Dagens arbeidsledighet vil medføre alkoholproblemer


Regjeringen ønsker nå, under en pandemi preget av stor arbeidsløshet, innspill på nasjonal alkoholstrategi 2020- 2025. I strategien er det et sentralt mål å få ned forbruket. Innledningsvis i strategien skriver Helse- og omsorgsminister Bent Høie: «Skal vi nå målet om 10 prosent reduksjon i alkoholforbruket innen 2025, må alle bidra» (8). I denne kronikken ønsker jeg å peke på de helsemessige, sosiale og samfunnsøkonomiske konsekvenser av alkoholbruk . Til den økte arbeidsledigheten vil jeg knytte en bekymring for økt alkoholbruk. I og med en forventet bølge av utfordringer de neste årene ønsker jeg i tillegg å reflektere omkring spørsmål som hvordan kan vi bidra til en bedring ?

:av Tommy Sjåfjell (2020), brukerrepresentant A-Larm (bruker- og pårørendeorganisasjon)  

Hvorfor er jeg opptatt av alkoholens bivirkninger?

Det kan være av interesse for leseren å vite grunnlaget for mitt engasjement. Livet mitt ble ødelagt på grunn av alkohol, enda sliter jeg med konsekvenser. Gjennom ungdommen og frem til jeg var 35 drakk jeg mye og ukritisk. Jeg var en hyppig gjest på legevakter og sykehus med rusrelaterte skader. Alkoholen medførte vold, skader, brutte relasjoner, depresjoner, psykisk uhelse og selvmordsforsøk. Jeg er opptatt av alkoholens skadepotensial fordi konsekvensene av alkoholbruk har vært store for meg. Vi er mange som daglig opplever negative sider av alkoholbruk som brukere eller pårørende. De samfunnsøkonomiske, helsemessige og individuelle konsekvenser av alkoholbruk er enorme.

Frafall av jobb og meningsfull hverdag er en stor risikosituasjon

I 1999 var jeg med som bergingsmannskap når hurtigbåten Sleipner gikk ned. Vi var den første båten som kom til etter ulykken. Jeg fikk et traume og datt ut av jobb 6 måneder etterpå. Før ulykken var jeg i gruppen stordrikkere og jobbet som styrmann, etterpå var jeg en alkoholiker i fritt fall. Det tok 7 år før jeg kom meg i jobb igjen. Vi står nå i en situasjon der mange de siste månedene har mistet jobben på grunn av pandemien. Med ledigheten som kom i kjølvannet av 12. mars kan vi frykte at mange vil få problem fremover. Min bekymring er at mange av disse vil få forkortet livet sitt med flere tiår fordi de ikke får god nok hjelp tidlig nok. Fordi vi ikke snakker nok om sammenhengen mellom: hverdagsliv, jobb, alkoholbruk og helse.

Hva trenger befolkningen i en kunnskapsbasert alkoholstrategi

Skal vi ha en kunnskapsbasert ruspolitikk fremover trenger vi at flere snakker høyt om alkoholens skadevirkninger. Politikerne bør fortelle oss at mellom 20 og 30 prosent av innleggelsene på sykehus skyldes alkohol. De må løfte alkoholbruk når de snakkes om trafikkdrepte, vold, voldtekt, drap, selvmord, eller sårbare barn. Daværende helseminister Jonas Gahr Støre skrev i 2012 kronikken «God hvit jul» (1). Støre belyste da bivirkningene alkohol har for brukere, pårørende og tredjeperson.

For mange handler ikke bivirkninger om en redusert form dagen derpå etter en hyggelig kveld. Det handler om vold, skader, traumer og tidlig død. Støre fokuserte på at hvert år slås 50.000 kvinner av en beruset person. Vi har ifølge denne kronikken 100.000 barn som har en oppvekst som er negativt preget av voksnes rusbruk. Kan det være de sårbare barna vi har hørt om den siste tiden, er sårbare fordi voksne drikker mye? Om svaret er ja; Hvorfor snakker vi da ikke mer om voksnes alkoholbruk?  

Vi har 500.000 «rusavhengige», media sjelden omtaler.

Folkehelseinstituttet (2018/2019) sier om alkohol: «Alkoholbruk er skjevfordelt i befolkningen, … noe som innebærer at en liten andel av befolkningen står for en svært stor andel alkoholkonsumet». Folkehelseinstituttet sier videre at ti prosent av oss drikker halvparten av alkoholen (3).  I en annen artikkel fremgår det at: «Ifølge undersøkelser drikker cirka 10 prosent av voksne i Norge på en måte som medfører stor risiko for helseskade og avhengighet (alkoholisme)». (NHI 2018, 4). Betyr dette at vi har 500.000 som har et så høyt forbruk at det er skadelig for personen selv, og deres omgivelser?

Alkohol utgjør pr i dag en folkehelseutfordring ifølge verdens helseorganisasjon. Bør ikke da medias dekning av alkohol dreie seg om andre ting enn hvilken vin man bør velge til helga? Bør ikke media belyse at 7 prosent av tapte friske leveår i befolkningen skyldes alkohol? Eller at det fødes 500 barn hvert år med alvorlige skader fordi mor drikker under svangerskapet. Vi vet at innleggelser på sykehus på grunn av alkohol har økt fra 4000 i 2004 til svimlende 7000 i 2018? (2). Handler dette om at media ikke vil skrive om slike saker? Eller at befolkningen synes det er ubehagelig å lese om temaet?

Alkoholavhengighet, vår mest underbehandlede sykdom

I en artikkel på forskning.nopeker rusforskeren Jørgen Bramnes på at et grovt estimat tilsier at 7 prosent av de med alkoholproblemer mottar behandling. For hver person som mottar behandling, er det altså 15 til 20 personer med sykdommen som ikke får behandling (5). Sentrale fagpersoner jeg møter har gjentatte ganger sagt; ofte er det slik at den med alkoholproblemer kommer 10 år for sent i behandling!

For meg er dette er gjenkjennbart. Etter en båtulykke med store ansiktsskader var jeg klar over at jeg drakk for mye, og for ukritisk. Det gikk imidlertid mange år før jeg oppsøkte behandling. Redsel for sosial eksklusjon og stigmatisering gjorde at innrømmelsen kom for sent. Sen behandling av alkoholproblemet mitt har dessverre ødelagt store deler av livet. Imidlertid var jeg også heldig, jeg overlevde sviktende lever, selvmordsforsøk, bil og båtulykker, fall på sjøen, ikke alle er så heldige.

Det dør 1500 mennesker årlig i Norge på grunn av alkohol

Det dør tre millioner mennesker i verden av alkoholrelaterte årsaker årlig. Alkohol utgjør derved 5,3 prosent av alle dødsfall i verden (6). Til sammenligning har koronadødsfall på verdensbasis nå passert 400.000. Vi har i Norge hatt gode tiltak knyttet til spredning av korona. Det gjør at vi frem til nå «bare» har hatt 238 dødsfall på grunn av korona. Sykehuset Sørlandet meldte til sammenligning i en sak for noen år siden, at hvert år dør rundt 1500 nordmenn av tilstander som skyldes alkoholmisbruk (7). Det betyr at etter jeg sluttet å drikke har vi mest sannsynlig hatt innpå 20.000 alkoholrelaterte dødsfall. Burde vi hatt noen pressekonferanser og kollektive dugnader for å få ned disse svimlende alkoholtallene?

Kombinasjonen arbeidsledighet og alkoholproblemer kan være en dødelig

Jeg har hatt et tilbakefall til alkohol på 15 år. Jeg klarte stoppe etter en helg i tåkeland. I etterkant av tilbakefallet oppsøkte jeg legen min. Jeg glemmer aldri følelsen når legen min sendte meg hjem med beskjed om å tenke gjennom «Hvem er du uten jobben din Tommy?». Det som har holdt meg rusfri i 15 år er en meningsfull jobb med høyt tempo. Gode relasjoner, kollegaer og travle hverdager er min medisin. Jeg har behov for de gode folkene jeg møter gjennom jobben, det er limet i hverdagen min. Selv med hjemmekontor og travle dager i koronadugnaden, kjente jeg derfor suget etter alkohol i vår. Dette på tross av at jeg vet at velger jeg rusen, og ikke klarer og stoppe, er jeg død om få år.

Når 400.000 nordmenn nå er blitt arbeidsledige bekymrer det meg veldig.  Anslagsvis er 10 prosent eller 40.000 av disse i gruppen stordrikkere, de bekymrer enda mer. Mange av disse vil få somatiske helseutfordringer og dø tidlig. I en studie knyttet til alkoholbruk sies det: «Pasienter med alkoholmisbrukslidelse dør oftere av somatiske sykdom enn pasienter med blandingsmisbruk». (9). Snittalderen på de døde i denne studien var 55 år. For disse som har mistet jobben nå, og har et stort forbruk haster det altså med tiltak. Dette kan være tiltak knyttet til behandling og tidlig intervensjon. Imidlertid tror jeg tiltak knyttet til arbeid, aktivitet og fellesskap kan være minst like viktig. En meningsfull hverdag, relasjoner og felleskap gir mening og er den beste medisin mot ensomhet, utenforskap og behov for rus.  

Vi trenger en alkoholpolitikk, der vi ser sammenhengene

Vi trenger at media og politikere tør å fortelle oss om de 50.000 kvinnene som slås, eller de 1500 som dør. Vi trenger at media og politikere snakker om sammenhengen mellom pappa som drikker mye i dag, og barnet som begynner med selvskading eller rus om 15 år. Kanskje vi fremover skal snakke like mye om sårbare voksne som om de sårbare barna. Vi trenger at alle forstå at behandling av voksne er god forebygging for barn. Derfor kan vi aldri være fornøyd med at vi kun når 1 av 15 pasienter.

Jeg tror gjennomgangen av fakta viser at vi trenger å redusere forbruket av alkohol med 10 prosent. Skal vi klare det kreves det en bred innsats fra mange. Skal vi gjøre barna mindre sårbare trenger vi å gi voksne hjelp. Vi må derfor fange opp de som nå er på starten av sin ruskarriere.  Vi må ta debatten om det er uproblematisk at helsepersonell møter pasienter med alkoholskader uten å tematisere med alkoholbruk? Det er en sammenheng mellom foreldres fylleskader og barns oppvekstsvilkår.

En solidarisk alkoholpolitikk må bety at vi bryr oss om hverandre.

Jeg tror at skal vi klare og fange opp flere, må venner, kollegaer og familie tørre å si fra, tørre å bry seg. Si fra om bekymringen du kjenner i magen, alkoholbruk er ikke en privatsak når livet står på spill. Kanskje alle må se vår egen rolle i en solidarisk alkoholpolitikk. Er skolesøsters meldeplikt sterkere enn familiens, venners, eller kollegaers moralske og etiske ansvar overfor barnets situasjon? Er det greit med vinlotteri på jobben, når vi vet vi har kollegaer med pårørende og barn som strever? Husk at med 100 ansatte i en bedrift, er 10 i risikogruppen.

Vi er sårbare og veldig få av oss er vaksinert!

Kilder:

Dagens arbeidsledighet vil medføre alkoholproblemer
 
 
Kommunetorget

2020 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: uab47b
(Skriv inn koden over.)