Hva er Motiverende Intervju (MI) og hvorfor benytte denne samtaleteknikken?


Denne artikkelen omhandler motiverende intervju (MI), og er en av to artikler av Tom Barth om denne tematikken som publiseres på kommunetorget.no.  I denne første delen får du et innblikk i hva motiverende intervju er og hvorfor benytte en slik samtalemetodikk.

  

Av psykolog Tom Barth (2014), spesialist i klinisk psykologi, Allasso

Motiverende intervju er en profesjonell samtale om indre motivasjon til endring hos pasienter/brukere/deltakere/klienter - i tilfeller der personen er usikker på hva han/hun skal bestemme seg for.

 

Samtale - der de to partene er likeverdige og samarbeider om å utforske og utvikle forståelse. Klienten bidrar med sin personlige kunnskap og erfaringer om egen endring, hjelperen bidrar med ekspertise om fokusområdet og kunnskap om endringsprosesser.

 

Profesjonell – så det er tydelig for begge parter at samtalen finner sted i en sammenheng av hjelp eller veiledning. Siden hjelperen vil ha en strategisk fremgangsmåte i sin samtale som er forskjellig fra den åpenhet og ærlighet som skal kjennetegne private relasjoner.

 

Om endring Den klientsentrerte samtalestilen kan benyttes til empatisk støttende samtaler uten spesiell endringsfokus, men det blir først MI når målet for samtalen er å fremme motivasjon for endring.

 

Av atferd (?) Opprinnelig tenkte man at MI-samtaler handlet om atferdsendring som skulle bli målbar eller observerbar på et senere tidspunkt, men i løpet av de siste 10 årene (fra rundt 2005) har det blitt tydelig at også når det gjelder endring av holdninger, oppfatninger eller innstillinger til noe, er det et motivasjonselement som kan fokuseres med MI.

 

Beslutninger blir oppfattet som et vendepunkt i en endringsprosess, så motivasjonsarbeid blir spesielt viktig i tiden før klienten har tatt en personlig, forpliktende beslutning. Forskjellige former for trening og løsningsarbeid er viktigere etter beslutning er tatt. MI legger vekt på forskjell i arbeidsmåte før og etter beslutningspunktet.

 

Usikker/ambivalent  MI er opptatt av grader av motivasjon – fra svak eller manglende motivasjon til sterk, personlig forpliktende motivasjon. Mange klienter oppfattes å ikke være  klare til å ta forpliktende beslutninger enda. Den manglende motivasjonen blir ofte forstått som ambivalens.

 

Indre motivasjon Hovedstrategien i MI-samtaler er å fremkalle og forsterke indre motivasjon til endring. Det betyr at fremgangsmåter som består av rådgivning, overtalelse, forklaringer og konfrontasjon stort sett unngås.

Språk er den arena MI-forståelse fokuserer på. Man er selvfølgelig oppmerksom på betydningen av non-verbal kommunikasjon, men har ingen egen teori om det. Det er gjennom fremkalling og bearbeiding av språklige ytringer om endring at motivasjonen påvirkes.

 

Historikk

Den amerikanske professor i psykologi William R. Miller var den første som formulerte ”Motivational Interviewing”. Han hadde arbeidet med misbruk og avhengighet, og hadde faglig bakgrunn fra både den humanistisk/eksistensielle forståelse og den (kognitivt)atferdsterapeutiske tradisjonen. I 1982 hadde han ”sabbatår” og oppholdt seg en del av tiden ved Hjellestadklinikken utenfor Bergen. Der var han blant annet ansvarlig for en veiledningsgruppe for psykologene ved klinikken. Det var en tid med store diskusjoner og brytninger – forskjellige typer atferdsterapi, ”kontrollert drikking” , forståelse fra familieterapifeltet og psykoterapitradisjonen var på vei inn i misbruksbehandling – til fortrengsel for den tradisjonelle totalavholdsorienterte og mer foreskrivende behandlingen med vekt på informasjon og konfrontasjon.

En dag kom Miller til veiledningsgruppen og delte ut et notat som han tenkte kunne oppsummere diskusjonene i gruppen. Det var skrevet i form av en artikkel med tittelen ”Motivational Interviewing” og ble publisert et års tid senere (Miller 1983) som en slags ”praksisrapport”. Miller begynte etter hvert å innrette sin forskningsaktivitet i retning av MI. Han kom etter hvert i kontakt med den Britiske psykologen Stephen Rollnick, og sammen skrev de den første grunnboken i MI (Miller & Rollnick 1991) Boken fikk stor betydning for behandlere og forskere over store deler av verden, og førte til etterspørsel etter kurs og opplæring i metoden. Det resulterte i opprettelsen av ”Motivational Interviewing Network of Trainers” (MINT) som organiserer kurs om formidling/opplæring av MI.

  

Grunnboken har siden blitt utgitt i to nye revisjoner (Miller & Rollnick 2002, 2012) som avspeiler utviklingen av MI. Fra begynnelsen, der både forskning og klinisk bruk var konsentrert rundt alkoholavhengighet, har metoden etter hvert blitt tipasset motivasjonsarbeid innen mange ulike felt. Mye av Rollnick sin forskning har vært innen helsetjenester (Rollnick, Mason & Butler 1999. Rollnick, Miller & Butler 2002) Forlaget Guilford Press har utgitt en serie bøker (Applications of Motivational Interviewing Series) om bruk av MI innen forskjellige arbeidsfelt som for eksempel psykisk helsearbeid (Arkowitz, Westra,  Miller & Rollnick 2008) arbeid med ungdom (Naar-King & Suarez 2010) sosialt arbeid (Holman 2011) og arbeid i grupper (Wagner & Ingersoll 2012)

 

Det er gjort flere metastudier og systematiske oppsummeringer av tilgjengelig forskning – blant annet en fra ”Kunnskapssenteret” i Norge (Smedslund m.fl. 2011). Se for øvrig Miller & Rollnick (2012) for en oppdatert oversikt.

  

MI har siden begynnelsen stått sterkt i Norge og Skandinavia, der også statlige helsemyndigheter har støttet utviklingen av metoden (se www.helsedirektoratet.no, www.fhi.se ) Barth, Børtveit og Prescott (2001) publiserte den første norske grunnboken om MI – som ble kalt ”Endringsfokusert Rådgivning”. Barth & Näsholm (2006, 2007) og Barth, Børtveit & Prescott (2013) er mer oppdaterte innføringsbøker på norsk.

  

Grunnverdier i MI

Motiverende intervju bygger på et sett holdninger eller verdier, som i stor grad er inspirert av en klientsentrert tilnærming. Verdiene henger tett sammen med samtaleteknikken - de verktøy man benytter i samtalen. Verdiene er ikke unike for MI, de fleste behandlings- og rådgivningsmetoder legger vekt på en respektfull tilnærming, et fungerende samarbeid mellom mottaker og giver av hjelp og erkjenner at endringsarbeid oftest er tjent av en empatisk og støttende atmosfære. Andre grunnverdier er mer særegne for MI, som det prinsipielle ønsket om å bygge på klientens egne oppfatninger, prioritering og forståelse, og vektleggingen på klienters selvbestemmelse, heller enn at de skal ta inn og føye seg etter hjelperens oppfatning av hva som er best og riktigst. Miller & Rollnick (2012) oppsummerer ”the spirit of motivational interviewing” med fire begreper:

  

-Partnership – som er samarbeidsånden i samtalen. Begge parter har som hovedmål å finne frem til den endring og utvikling som kjennes riktig for klienten

  

-Acceptance – som innebærer respekt og anerkjennelse av at klienten i utgangspunktet er et menneske med unik egenverdi. Man tenker at endringsarbeid skaper usikkerhet. Usikkerhet rundt sannsynelighet for å lykkes, men også usikkerhet om egenverd i utgangspunktet. I MI tror man at mennesker har bedre mulighet til å lykkes i endringsforsøk dersom de tydelig opplever seg som akseptert med sine feil og svakheter.

  

-Compassion – som skal beskrive hjelperens uegenyttige innstilling, i kombinasjon med sterk medfølelse og ønske om å utløse ressurser og bedringspotensiale.

  

-Evocation – signaliserer den systematiske klientsentrerte tilnærmingen. Både i problemkartlegging, motivasjonsoverveielser, valg av endringsmål og løsningsplaner blir klientens oppfatninger tillagt mest vekt.

  

Den største utfordringen i vanlig hjelpearbeid er nok vektleggingen av klienters autonomi og at endringsarbeid skal ta utgangspunkt i klienters egne oppfatninger. En klientsentrert tilnærming er en kontrast til den ekspertsentrerte tilnærming. Det betyr at fagpersoner i hjelperroller må utøve sin ekspertise på en annen måte enn gjennom instruksjoner, forklaringer eller overtalelse.

 

Endringsfokusering

Å hente frem indre motivasjon er målet for motiverende intervju. Man tenker at klienter alltid har i seg noen tanker om endring av det tema samtalen handler om. Dersom det slett ikke er tilfelle, er motiverende intervju uegnet. MI knyttes ofte sammen med Prochaska og DiClemente (1986) sin modell for forandringsprosesser. En redegjørelse av modellen finnes i Barth & Näsholm (2007) eller og Barth, Børtveit & Prescott (2013)

Modellen foreslår at forandringsprosessen består av stadier, med en gradvis økning av indre motivasjon. Fra ”føroverveielse” der klienten ikke har konkrete tanker om endring, via ”overveielse” der klienten er ambivalent, til ”forberedelse” der det tas beslutning om endring.

Motiverende intervju handler om å få tak i de tanker og oppfatninger som klienten har og som kan relateres til ønske om endring – og få dem uttrykt i samtale.

Man tenker at når mennesker hører sin egen stemme snakke om endring, så får denne muligheten større relevans for personen og muligheten for faktisk endring på et senere tidspunkt øker. Det er som om endringstanker (motivasjon) kommer mer i forgrunnen av klientens bevissthet. Så MI er en tilnærming som også er egnet til samtaler med ”umotiverte” – så lenge de er villige til å snakke om den aktuelle problemstilling.

  

Samtaleteknikk

Samtaleteknikk handler om de ordene og setningene som en samtale består av. Hvordan man bruker spørsmål, hva annet man sier som hjelper, og hva man ikke sier.

I en klientsentrert tilnærming, kan man se at en setning som begynner med ”Du bør..” ikke er forenelig med MI, mens en setning som begynner med ”Hva tenker du om …” passer godt.

Klienten kan si hva han/hun vil, og på den måten som faller naturlig, mens den profesjonelle hjelper skal ytre seg på en måte som er tjenelig i forhold til målet for samtalen. MI er mer detaljert i sin tilnærming til samtaleteknikk enn andre fremgangsmåter som ofte fokuserer mer på målet ved samtalen enn hvordan man kommer dit.

En typisk MI-samtale bygger i hovedsak på tre typer ytringer fra hjelperen.

  

- Åpne spørsmål. Åpne spørsmål begynner ofte med et spørreord , som ’hva’, og er utformet slik at det ikke er et tydelig avgrenset svar. Meningen er at klienten skal utvikle sitt eget svar, heller enn å gi et svar som hjelperen ber om. Det er en invitasjon til å dele egne opplevelser og oppfatninger. I lukkete spørsmål, derimot, definerer spørsmålsstillingen hva som er riktig svar. Lukkete spørsmål begynner gjerne med et verb, for eksempel: har, kan, skal, skjønner, vet….  Lukkete spørsmål er et nyttig redskap i ekspertsentrert tilnærming, for å få svar på det man ønsker å vite. Åpne spørsmål hører hjemme i klientsentrert tilnærming, der klientens opplevelse er det viktigste.

 

- Refleksjoner. Refleksjon består i å gjenta en del av det klienten sier for å vise det oppmerksomhet. Man kan gjenta mer eller mindre ordrett, eller i større grad speile tilbake det man oppfatter som den underliggende meningen. MI-samtaler veksler gjerne mellom enkle og komplekse refleksjoner. De enkle gjentagelsene er for å vise at man følger med og oppmuntre klienten til å snakke videre. I de komplekse lager man seg en hypotese om hva klientens utsagn ”egentlig” kan bety, og gir det tilbake som et tilbud til en dypere egenforståelse.

- Oppsummeringer. Relativt ofte i samtalen samler man trådene og lager en mer overordnet oppsummering av det siste som har vært sagt, og kobler det sammen med resten av samtalen. Dette gir oversikt og tydelig progresjon.

Motiverende intervju med høy kvalitet inneholder betydelig flere åpne enn lukkete spørsmål, en passelig veksling mellom enkle og komplekse refleksjoner, og mer enn dobbelt så mange refleksjoner og oppsummeringer enn spørsmål totalt. Refleksjoner og oppsummeringer er mer effektive for å uttrykke empati enn spørsmål, og tvinger hjelperen til å innta et klientsentrert standpunkt, siden det i hovedsak er klientens tanker og oppfatninger som vil bli ytret.

 

Hvis en MI-samtale skal inneholde andre typer replikker enn dette, for eksempel korte informasjonssekvenser, vil de vanligvis bli innledet ved at man ”ber om lov” for å signalisere at hjelperen skifter fokus, og informasjonen etterfølges av et åpent spørsmål (”Hva tenker du om…(denne informasjonen)….?”) for å skifte tilbake til klientsentrert tilnærming.

  

Mer om MI:

 

  • På hjemmesiden til Helsedirektoratet kan man finne 4 demonstrasjonsfilmer om MI, klikk deg inn HER, og se filmer . Der er også utskrifter av samtalene og ”MITI-kodinger”. Det vil si at samtalene er kodet med utgangspunkt i en observasjonsmetodikk utviklet for å vurdere kvaliteten på MI-samtaler.

 For øvrig finnes demonstrasjons-filmer på forskjellige språk på You-tube.

 

 

 

 

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 038410
(Skriv inn koden over.)