Mindre rus og vold i utelivet med Covid-19?


Det kan være en lang vei fra lover og retningslinjer besluttes av myndighetene til de skal implementeres av aktører på bakkeplan. Da korona overtok Norge i mars 2020, ble en rekke ulike tiltak besluttet umiddelbart. Vi husker alle at Erna Solberg omtalte det som de mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Jeg skal ikke kommenterte eller synse noe om verken stenging av barneskoler, svømmehaller eller hytteforbud. Men andre arenaer ble også rammet, blant annet skjenkenæringen.

:Kristin Buvik (2020), Seniorforsker, Avdeling rusmidler og tobakk, Folkehelseinstituttet

Skjenkestopp

Den 12. mars ble det bestemt at bare skjenkesteder med matservering fikk holde åpent. I Oslo ble tiltakene enda mer inngripende da det ble totalforbud mot å skjenke alkohol et par uker senere. Tørste gjester løste dette ved å rømme byen til nærliggende kommuner, mens utelivsbransjen i hovedstaden fortvilte. Lagrene var fulle av øl, men gjestene fikk ikke komme inn. Skjenkeforbudet ble opphevet i begynnelsen av mai, men utestedene fikk da bare ha åpent til midnatt. Ved St. Hans ble det igjen innført normal skjenketid til klokka 03.00. Men nye regler inntraff allerede i begynnelsen av august da alle landets skjenkesteder ble pålagt å stenge ølkranene ved midnatt. Slik er dagens praksis i skrivende stund.

Tiltakene slo åpenbart negativt ut for utelivsbransjen. Mange skjenkesteder tjener sine beste kroner mellom midnatt og klokka 03.00. Skjenkenæringen blør økonomisk, atskillige ansatte er permitterte og flere opplever konkurser. Hurtige regelendringer fører til uforutsigbarhet, det er vanskelig å vite hvor mange som trengs på jobb og det er umulig å gjøre gode beregninger for bestilling av varer. Samtidig fikk utestedene mange nye retningslinjer å forholde seg til, blant annet smittevernfaglig forsvarlig drift. Det innebærer for eksempel at det skal være sitteplasser til alle gjester og at det kun er tillatt med bordservering. Her er det åpenbart rom for ulike fortolkninger og bruk av skjønn. I tillegg skal virksomheten sørge for at besøkende og personell kan holde minst 1 meters avstand til andre.

Kontroll av skjenkestedene

Kommunene har ulik praksis når det gjelder å kontrollere hvorvidt skjenkestedene overholder smittevernreglene. I mange kommuner er kommuneoverlegen involvert. Flere kommuner bruker private vaktselskap for å gjennomføre kontrollene sammen med sin ordinære skjenkekontroll. Andre kommuner bruker egne ansatte.

I Oslo er det gjennomført mer enn 1600 skjenkekontroller siden mars 2020. Det er oppdaget brudd på smittevernreglene ved omtrent 25 % av kontrollene. I de fleste tilfellene har skjenkestedene fått veiledning om hvordan de bør endre sine rutiner, og dette har stort sett blitt fulgt opp. Totalt er 28 skjenkesteder stengt. Det største problemet er avstandsregler. Det er ofte dårlig belysning, høy musikk og mye trengsel på skjenkestedene, noen ganger så ille at kontrollørene vegrer seg for å gå inn. De mener det ikke er forsvarlig å gjennomføre kontroll.

Men det er ikke lett for skjenkestedene å følge alle reglene og retningslinjene. Hvis de legger til rette for at det er avstand mellom bord og sittegrupper, hva skal gjøres med gjester som bryter avstandsreglene? Mange mener at næringen har vært gode på å følge reglene om smittevern, men at det er vi som er gjester som ikke klarer å holde avstand. Det er ikke alltid så lett når musikken er så høy at man må rope tett i øret til sidemannen for å bli hørt. Det er ikke alltid så lett etter fem halvlitere.

Vi vet ikke om tiltakene har medført mindre smitte. Men tiltakene kan ha medført andre virkninger som er interessante å reflektere over.

Skjenking og vold

Vi som forsker på alkohol, vet at sammenhengen mellom rus og vold er godt dokumentert. Mesteparten av volden i Oslo sentrum skjer i tilknytning til serveringssteder, og en svært høy andel av volden knyttes til ruspåvirkning både hos offer og gjerningsperson. Man er mer tilbøyelig til å utøve vold, og blir lettere offer for vold når man er alkoholpåvirket enn når man er edru. Forskning viser også at vold forekommer forholdsvis ofte på eller like utenfor utesteder, og det er en sammenheng mellom beruselsesnivå og aggresjons­nivå i barer. Hva skjer så med volden når skjenketiden reduseres? En tidligere studie gjennomført av mine kolleger viste at en times innskrenking av skjenketidene medførte en reduksjon i vold på 17 prosent. Vil vi kunne se noe av det samme som en spin-off effekt av reduserte skjenketider i forbindelse med korona?

Nye inntrykk og forklaringer

De siste ukene har jeg jobbet med et prosjekt som handler om å kartlegge ulike aktørers erfaringer med å stenge skjenkestedene ved midnatt. Vi har snakket kort med kommuneoverleger, politibetjenter, samt jurister som jobber med skjenkesaker i et utvalg norske kommuner. Resultatene er ikke representative og sikre konklusjoner kan ikke trekkes ut fra dem. Likevel gir samtalene ny innsikt som kan brukes som grunnlag for refleksjoner og spørsmål.

 «Det er deilig å være politimann nå!»

Politiet er ganske tydelige i sine konklusjoner. De forteller at skjenkestopp ved midnatt har ført til mange positive endringer i bybildet. Folk er mer edru på byen og de går tidligere hjem. Det er langt færre voldshendelser og ordensforstyrrelser i sentrum på nattestid i helgene. Med politiblikket er dette svært positivt fordi kriminaliteten er redusert. En politibetjent uttalte «Det er deilig å være politimann nå!». Alkoholinntaket i sentrum er lavere. Mindre alkohol medfører mindre vold. Det er langt færre i fyllearresten.

Flere kommuneoverleger påpeker også at det er færre som ankommer legevakten med alkoholrelaterte skader. Ambulansetjenesten har færre oppdrag på natta i helgene. Alt dette må sees på som positive spin-off effekter av tidlig skjenkestopp.

«Alle skal ha kebab ved midnatt»

Selv om det er mindre vold og ordensforstyrrelser i sentrum, er ansamlinger av folk i bysentrum et problem i mange kommuner. Flere informanter påpekte at det oppsto smittefarlige situasjonen i taxi-køer og utenfor kebabkiosker. Mens skjenkestedene kan ha en viss kontroll inne på skjenkestedene, er det opp til politiet eller vektere å passe på det offentlige rom. Når alle skjenkestedene stenger samtidig blir presset på kioskene som serverer mat større.

Hjemmefester

Hvis vi skal tro på det som står i avisen kan vi få inntrykk av at det foregår enormt mye hjemmefester for tiden. På Debatten på NRK 1 får vi høre fra deltakere fra den mye omtalte grottefesten at de heller hadde foretrukket å ha sammenkomsten på et skjenkested under trygge rammer, men at dette ikke var mulig fordi utestedene stengte ved midnatt. Tall fra FHI viste at 20 prosent av dem som ble smittet i begynnelsen av august, ble smittet på private fester. Bare ni prosent ble smittet på utesteder. Basert på hva folk oppgir som sannsynlig smittested. Flere lokale politikere har bedt helseministeren revurdere skjenkestopp ved midnatt på grunn av bekymring for flere hjemmefester.

Og det er riktig at enkelte politidistrikt melder om flere henvendelser knyttet til forstyrrelse av nattero, klage på støy eller ordensforstyrrelser i private hjem. I samtaler med politiet justeres dette bildet noe. Flere politibetjenter sier at august generelt er en periode med mye festing. Det er ikke bare knyttet til studiestart eller fadderuker: «alt skal starte igjen i august – bokklubbene, mammatreffene, kollegatreff, ja det er oppstart av alt mulig». Mange mente at det ikke var unormalt mange hjemmefester nå, sammenliknet med tidligere år. Andre poengterte at grottefesten ikke hadde noe med skjenketider å gjøre – slike fester har alltid foregått utenfor den regulerte utelivsbransjen. En informant fra politiet påpekte at det er fint vær ute, mange har fortsatt sommerfølelse: «Det er ikke unaturlig med fest og moro når det er fint vær». Assisterende helsedirektør mente det samme.

En politibetjent sa at han var redd for at alt fokuset på hjemmefester skulle medføre at det ble utvidet skjenketid igjen.

 «Folk ringer politiet hvis dem ikke får sove om natta».

Jeg verken kan eller skal vurdere om det er flere hjemmefester enn vanlig. Men bildet er nok mer nyansert enn det media fremstiller det som. Ett perspektiv som kom fram i samtaler med politiet var at de mente at terskelen for å melde naboen for husbråk er betydelig lavere nå. «Vi er alle hverandres korona-politi», uttalte en informant. Hvis naboen har fest er folk kjapt ute med å ringe politiet. Hvis vi ikke kan ha fest selv, skal ikke naboen kunne ha det heller. Fokus på hjemmefester i media bidrar til at vi lettere rapporterer naboen for husbråk og støy. Politiet fortalte også at på fester de hadde rykket ut til, var det stort sett ro og orden, bortsett fra høy musikk som kunne virke forstyrrende på naboer.

Hold avstand!

Vi vet ennå ikke om innskrenket skjenketid fører til redusert smitte. Men det ser ut til at skjenkestopp ved midnatt medfører en del andre positive virkninger, som reduksjon i vold og ordensforstyrrelser. Samt færre alkoholrelaterte hendelser som innebærer ambulanse og legevakt.

Men utelivsbransjen trenger oss. Hvis de legger til rette for at gjester kan holde avstand, må gjestene følge opp dette. Hvis gjestene klarer å oppføre seg er det lettere for skjenkelivsnæringen å opprettholde smittevernfaglig forsvarlig drift.

For forskere er endringene i skjenketidene er naturlig eksperiment. Det blir spennende å følge utviklingen når nye tall er på bordet og klare for analyse. Innen den tid får vi vaske hender og holde avstand. Og drikke øl ute før midnatt.

 

Kristin Buvik (2020):Mindre rus og vold i utelivet med Covid-19?
 
 
Kommunetorget

2020 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 3aecq5
(Skriv inn koden over.)