Økt bruk av digitale medier under pandemien for å nå småbarn og familier i risikosonen


Under den pågående Koronapandemien har Regionalt opplæringsteam for Tidlig inn i Nord-Norge sendt ut spørsmål til utvalgte kommuner i landsdelen. Dette med ønske om å kartlegge hvordan gravide, spe- og småbarn og familier i risikosonen (målgrupper i «Tidlig Inn satsningen») har blitt fulgt opp og ivaretatt. Vi fikk svar fra 13 kommuner som danner grunnlaget for denne erfaringsoppsummeringen.

:av Ankie Berthelsen (2020), seniorrådgiver KoRus Nord

Spørsmålene som ble sendt kommunene har vært knyttet til hvordan helsestasjonene har jobbet med nye tiltak overfor sårbare barn og familier i forbindelse med koronapandemien. Hvordan kommunene har informert befolkningen om tiltakene og om slik informasjon har vært tilpasset flyktningfamilier, har også vært viktig å få en oversikt over. I tillegg har vi ønsket med denne spørreundersøkelsen å få kartlagt hvordan samarbeidet har vært med barnehager, skoler, barneverntjenester og andre relevante tjenester med kunnskap om barna i risiko. Det har også vært et ønske om at disse spørsmålene skulle kunne avdekke eventuelle nye behov i kommunene for bistand, fra kompetansesentrene som samarbeider rundt Tidlig inn-satsningen. På bakgrunn av disse spørsmålene til kommunene har vi fått følgende tilbakemeldinger:

«Koronatelefon» og psykososial informasjonstelefon

Mange helsestasjoner svarer at de har ringt til alle familier med barn mellom 0 – 5 år, og noen har ringt kun til dem de vet er sårbare familier. Kommunene i vår undersøkelse er ulikt organisert, og vi ser av svarene at praksisen varierer fra at noen har en familiekoordinator som til vanlig har kontakt med de sårbare familiene og de blir fortsatt fulgt opp via familiekoordinatoren. Spesialpedagoger er de som til vanlig følger opp de sårbare barnene i barnehage, men i dette arbeidet er det samarbeidet med helsesykepleier om denne oppgaven. Andre kommuner har løst dette ved å opprette en såkalt «Koronatelefon» og/eller en psykososial informasjonstelefon somtilbud for alle i kommunen. Informasjon om denne tjenesten er omtalt i lokalpressen og på kommunens hjemmeside. Andre har i tillegg åpnet telefontjeneste spesielt for barn og unge eksempelvis «hjertetelefon»

Faceboookgrupper for informasjon

Alle kommuner som har svart har lagt ut informasjon på kommunenes sider, dels felles informasjon, men også spesifikk informasjon på helsestasjonenes side. Mange har også informasjon på ulike språk, eller linker til nettsted med informasjon på ulike språk. Facebookgrupper vært brukt. Her har eksempelvis integreringskonsulent på en effektiv måte fått kontakt med mange familier bosatt i kommunen.  Flyktingetjenesten har hatt tett samarbeid med flyktningfamilier, og helsestasjonen har her hatt nært samarbeid med flyktingetjenesten. Vi ser også av svarene at kommuner har benyttet tolk i dette informasjonsarbeidet, og prøvd å sikre seg at informasjonen om ulike koronatiltak er forstått.

Bruk av video- og telefonkonsultasjon

Video- og telefonkonsultasjon er under pandemien er benyttet i både svangerskapsomsorgen og i oppfølgningen etter fødsel. En større nordnorsk kommune har erfaringer med at jordmor under pandemien har kombinert bruk av telefon- og videokonsultasjon, samt kontroll på helsestasjon. Dett ved at tidlige samtaler med gravide skjer på telefon. Kontrollprogrammet er videre fulgt opp med jevnlige telefonsamtaler, mens korte fysiske kontroller skjer på helsestasjon.

Jordmor ringer også opp alle som har født, og har ettersamtale.  Veiing av barnet gjøres fortsatt på helsestasjonen. Fødselsforberedendekurs gjøres imildertid på telefon og videokonsultasjon.

Vi registrerer også gjennom vår spørreundersøkelse at gravide med luftveissymptomer i noen kommuner tas imot på eget mottak, av smittevernhensyn, bemannet av jordmor. Ulike gruppetilbud for foreldre og barn, hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier er avlyst under pandemien. Kommuner har forståelse for slike tilpasninger, selv om det oppleves som uheldig og at telefonkonsultasjon ikke gir et fullverdig tilbud. Det er imidlertid gjort noen unntak, spesielt overfor sårbare, basert på individuelle og skjønnsmessige vurderinger.

Økt samarbeid med rektorer og skolehelsetjenestene

De fleste helsestasjoner forteller i vår undersøkelse at de har et økt samarbeid med rektorer og skolehelsetjeneste, også for å nå ut med informasjon via skolen til foreldre og barn/ungdommer. Flere informerer om at de planlegger å ta kontakt fremover med kontaktlærere for å kunne bidra overfor elever man er bekymret for.  Når det gjelder barnehager så har de frem til nå vært stengt. Noen kommuner har her sendt ut informasjon via administrasjonen til alle barnehager der helsestasjonen aktivt tilbyr hjelp til barn de er bekymret for.

Bruk av SnapChat og Instagram for å nå unge

I arbeidet med å komme i kontakt med barn, unge og foreldre har kreativiteten vært stor både store og små kommuner. De forteller om bruk av SnapChat for unge, Instagram via ungdomsråd, foreldreblogg, egne Facebook grupper, tur ute med aking og pølsegrilling for barn, gå tur med ungdommer og videoblogg for ungdom.

Når det gjelder samarbeid med barnevernet ser det ikke ut til at det har økt, men de som har hatt et godt samarbeid fra før har langt på vei  videreført dette under pandemien. Andre kommuner har svart at noe av det tverrfaglige samarbeidet, også med barnevernet, har vært avlyst på grunn av pandemien. Dette blant annet begrunnet i at barnevernsansatte sitter på hjemmekontor. Noe vi tolket har tolket som en barriere for samarbeid på dette området. Andre kommuner har derimot hatt sine tverrfaglige møter via Teams, i stedet for fysiske møter.

Kommunene er aktivt oppsøkende

Å få sin arbeidssituasjon snudd på hodet slik Koronapandemien har medført, har vært krevende for mange, også for de som jobber med gravide og småbarnsforeldre i kommunehelsetjenesten. Det har stilt store krav til hvordan man skal kunne utføre sitt lovpålagte arbeid samtidig som man selv er redd for å smitte andre, og selv bli smittet.

Samlet sett, utfra de svar vi har fått fra de tretten «Tidlig inn kommunene», ser vi av denne gjennomgangen at kommunene har løst disse utfordringene noe ulikt.

De større kommuner har under pandemien fått raskt opprettet flere nye tiltak, samtidig har de måttet avlyse planlagte gruppetilbud overfor målgruppen. Mindre kommuner har på sin side fortsatt kunne følge opp med tett oppfølging  av sine gravide og småbarnsforeldre, slik som før pandemien. De fleste kommuner i vår undersøkelse forteller at de har endret sin måte å være tilgjengelig på. Mange forteller også om at de nå ringer mer aktivt rundt til alle, flere enn til dem de vet sliter. Felles er uansett at tjenestene er nå mer aktiv oppsøkende. Det brukes også nå andre medier som Facebook og Instagram når man er forhindret til oppmøte på helsestasjon, hjemmebesøk og på skolen.

 

Økt bruk av digitale medier i arbeidet med å nå småbarn og familier i risikosonen
 
 
Kommunetorget

2020 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 5qt505
(Skriv inn koden over.)