Oslo: Oppsøkende arbeid i unntakstid


Med vårsol og økende utetemperaturer pleier Oslos innbyggere å trekke ut i gater, parker og til byens mange uteserveringer. I år ser våren annerledes ut. De fleste som er ute, haster avgårde med myndighetenes anmodning godt fremme i hukommelsen: «hold der hjemme, ikke omgås i grupper». For en liten del av byens befolkning er imidlertid disse anmodningene av ulike grunner utfordrende å etterleve. Uteseksjonen, som jobber oppsøkende mot rusmiljøene i Oslo sentrum, gir oss et situasjonsbilde av slik de opplever og observerer situasjonen for Oslos gatenære.

 :Av Øystein Bruun Ericson (2020), spesialkonsulent KoRus Oslo

Norge stenger ned, men aktiviteten i rusmiljøene fortsetter

For noen grupper mennesker er det nemlig på gata, på gateplan og hos de gatenære lavterskeltiltakene hverdagen leves.

- Hele Norge stenger ned, alle gjør som myndighetene sier, men aktiviteten i de tunge rusmiljøene fortsetter som før, forteller Børge Erdal som har ledet Uteseksjonen siden 2009.

På gata finnes nemlig helsehjelp i form av medisinutdeling, brukerutstyrsutdeling og sårstell. Her finnes også markedsplassen for illegale stoffer, men for mange også deres primære arena for sosial omgang. For brukerne av de gatenære tiltakene og for de ansatte i disse tiltakene er det gata som er scenen for deres dagligliv.

Da oppslagene om koronautbruddet eksploderte i mediene, snudde det alt på hodet, forteller Børge. Uteseksjonen har måttet organisere seg på helt annet vis både ute når de «felter» og når de er inne i kontorlokalene i Maridalsveien. Børge forteller at folk var bekymret da myndighetene for alvor iverksatte inngripende tiltak.

- Det var to pressekonferanser 12. mars, og vipps var det full «lock down». Korona hadde vært omtalt i media en stund, men det sank inn for alvor den dagen. Siden det har vi jobbet med å være «tett på» de ansatte, bidra med å gi god informasjon, bidra med å roe ned unødig frykt, men samtidig være tydelig og realistisk på hensyn som må tas og krav fra myndighetene. Det har vært viktig å spille på lag med de ansatte, samarbeide og lytte til helsefaglige ansatte og sammen med dem skape gode internrutiner tilpasset lokale og nasjonale råd og krav, utbroderer han.

Sykepleier i Uteseksjonen, Christoffer Røed er en av de som har vært sentrale i utarbeidelsen av nye rutiner som skal bidra til å begrense smittespredning blant både de ansatte og brukerne Uteseksjonen møter på gata.

- All møtevirksomhet med NAV, fastleger, DPS og klienter måtte vi stenge, mens patruljeringen og det oppsøkende arbeidet har vi fortsatt med hele veien. En kan fort bli eksponert for smitte i den settingen, så vi måtte tenke helhetlig, forklarer Christoffer. De har blant annet hatt fokus på rutiner som håndvask og et tydelig skille mellom arbeidsklær og privatklær, spesielt når de kommer utenfra og skal jobbe inne. De som jobber på huset har oppgaver som å desinfisere, vaske og å gjøre smittevernsutstyr og håndsprit lett tilgjengelig, forklarer han videre. Christoffer sin leder, Børge, legger til at de har mange ansatte som er ute i risikomiljøer,

- Selv om vi har etablert gode rutiner for hygiene og smittefare, gjelder ikke det nødvendigvis for de som oppholder seg i miljøene der våre ansatte jobber. De har tidvis vært skremmende dårlige på å følge smittevernhensyn. Det utsetter naturligvis våre ansatte for ekstra risiko. Han fullroser Christoffer og de andre ansatte for hvordan de har håndtert situasjonen, 

- Til tross for at alle råd og sunn fornuft sier at folk skal holde seg inne, er våre ansatte ute i front og møter brukerne der de er og gir god hjelp. Forbilledlig og flott jobbet!

Smittevern på gateplan

Om smittevernhensyn ute på gata, forteller Christoffer at de har måttet tenke helhetlig også her. De må passe på hvor de beveger seg og kontinuerlig gjøre vurderinger hva angår posisjonering for å sørge for at de opprettholder nødvendig avstand. Hvis en gate eller et smug er for trangt, skal en kun bevege seg inn dit om det er en akuttsituasjon. Uteseksjonens medarbeidere er drevne på å håndtere overdoser, men smittevernhensyn må også tas i akuttsituasjoner.

- Vi benytter hansker, munnbind og beskyttelsesbriller, og vi har trappet opp trening på akuttsituasjoner med ekstra fokus på å ta hensyn til smittevern, forklarer han. Et eksempel Christoffer trekker frem er ventilasjon i en overdosesituasjon, hvor han forteller at føringen er at de ikke skal ventilere. Christoffer legger til at de tidligere alltid har brukt pustemaske, men disse er ikke vurdert som sikker beskyttelse mot koronaviruset.

- Vi skal derfor straks begynne med opplæring med ventiliasjonsbag, og bruk av nalokson nesespray er også et nyttig supplement. Situasjonen nå har ført til at vi hele tiden må reflektere over nye scenarioer, og dette er heldigvis godt etablert hos Uteseksjonen, utbroderer sykepleieren som har vært i Uteseksjonen siden 2014. Men hva med dilemmasituasjoner?

- Jeg må innrømme at om jeg hadde kommet i en situasjon nå hvor det var risiko for utvikling av full stans, så ville jeg antakelig ventilert likevel. Kostnaden blir for stor.

Sosial avstand, nye metoder

Lars André Sveberg jobber som erfaringskonsulent og er en av Uteseksjonens erfarne oppsøkere. Han gir honnør til ledelse og sykepleiere i Uteseksjonen for hvordan de har håndtert koronasituasjonen. Han beskriver, i likhet med Børge, at situasjonen har satt sitt preg på og påvirket hvordan de jobber ute på gata. Blant annet ved at de har begynt å dele ut fullt brukerutstyr som følge av situasjonen.

- Utdelingen har vært veldig bra for samtaler og en god inngangsport til å kunne prate om smittevern generelt.

Som følge av at situasjonen krever sosial avstand har Uteseksjonen begynt å patruljere med jakker og vester med Uteseksjonen-logo. Den sosiale distanseringen gjør at patruljene må holde større fysisk avstand enn normalt, noe som kan gjøre at de fort kan mistenkes for å være politi eller vektere, men med godt merkede uniformer med tydelig logo skjønner folk at det er Uteseksjonen som står på avstand og observerer, forteller Lars André.

- De som har kommet bort til patruljen viser forståelse for at vi må holde avstand med tanke på koronasituasjonen og da har vi fått forklart hvorfor vi står mer på utsiden nå enn før. Det har ofte ført til seriøse og flotte samtaler, fortsetter han.

Både Lars André og Christoffer forteller at det varierer i hvor stor grad folka på gata tar hensyn til koronasituasjonen. Begge kan fortelle at jaget etter penger og friskmelding i form av dop i mange tilfeller prioriteres høyere enn frykten for å bli smittet. Lars André kan fortelle at de ofte får bedre respons når de fokuserer på at smittevern ikke bare er viktig for å unngå å bli smittet og syk selv, men også svært viktig for å unngå å smitte andre.

Til tross for at det rapporteres om mer vold og uro fra rusmiljøene rundt om i Norge, forteller Lars André at de vel så mye opplever økt solidaritet og hjelpsomhet både blant miljøet og andre deler av apparatet. Ellers er det egentlig lite endringer observert. Det kan virke som at viruset ikke gjør så veldig inntrykk.

- Mange av brukerne lever på kanten av en rekke helsefarer daglig, hva gjør vel et virus fra eller til? spør Lars André retorisk.

Frykt for oppblomstring i miljøet uten nye tiltak

Det er ikke bare den konvensjonelle delen av befolkningen som tar til sentrumsområdene og parkene når vårsola strammer taket. Hver vår opplever Velferdsetaten og Uteseksjonen et økt trykk på tjenestene, gjerne fra folk fra andre byer

– et fryktet scenario i disse dager.

- Vi frykter en oppblomstring i miljøet fremover, slik er det gjerne hver vår og særlig om vi har varmt vær. Vi frykter at det vil blomstre om ikke flere tiltak iverksettes. Større mengder mennesker inn i miljøet er selvforsterkende når det gjelder vold og uro, så vel som for smitte, sier Børge. Likevel er han optimistisk og roser Oslo-politiet for at de nå setter inn ekstra mannskap med fotpatruljer som skal sikre en del risikomiljø i Oslo sentrum. Innsatsen må ha element av både hjelp, kontroll og trygghet, og vi må ha med politiet på laget, sier han.

Kombinasjonen av sommerlige temperaturer og rusmiddeltørke i randkommuner og i Østlandsområdet vil kunne skape et ekstra trykk på tjenester i Oslo. Lars André bekrefter noe av Børges bekymring når det gjelder aktiviteten på gata.

- Vi har møtt mange som jager penger og heroin i sentrum, flere ganger om dagen. De sier at de heller ville gått på medisiner for å unngå opiatabstinens, enn å fly ned til byen og sentrumsområdene, hvis de hadde fått tilbudet om det.

I den ukentlige Korona og rus-kartleggingen, bestilt fra Helsedirektoratet og besvart av rustjenester rundt i landet, er en gjengs bekymring at tjenestene mangler gode verktøy for å håndtere smittevernsituasjonen. Også sykepleier Christoffer er opptatt av at systemene brukerne benytter seg av er nødt til å være pragmatiske:

- Substitusjonsbehandling er viktig nå. Lasso (skadereduserende behandling drevet fra Velferdsetatens Dalsbergstien hus) har fått mer ressurser, og det er dermed noe lettere å komme inn i substitusjonsbehandling. Dette er viktig, men må omsettes i praksis. Christoffer legger til at tilbud for opiatbrukere har vært relativt bra, men trekker frem at det mangler gode tilbud for amfetaminbrukere.

- Det er minst like viktig som heroinsubstitusjon i et smittevernsperspektiv og burde være tilgjengelig uavhengig av en epidemi, sier han bestemt. Ellers melder han om at det er ønsker om bedre tilrettelagt henteordninger av LAR-medikamentene, hvor mange må ut daglig for å hente medisinen sin. Christoffer sammenligner det med dét å gå på butikken i koronasituasjonen.

- Man ønsker jo at folk skal holde seg inne, og i hvert fall at de ikke skal samle seg i store grupper!, sier han. Så skal man heller ikke være naive med tanke på overforbruk og lekkasjer, men jeg tror og håper denne tiden kan være en døråpner til å tenke nytt og få utvikling, også i tiden etterpå, legger han til.

Internasjonalt samarbeid og erfaringsdeling

Uteseksjonen er underlagt Velferdsetaten i Oslo kommune og har bedrevet gatenært oppsøkende arbeid i over 50 år. Gjennom mange år har de hatt tett kontakt med internasjonale fagnettverk for oppsøkende arbeid og samarbeidet med oppsøkende tjenester i andre større Europeiske byer.

- I krisesituasjoner som vi opplever nå, er det ekstra viktig å kunne få kunnskap og inspirasjon fra våre kolleger i utlandet om hvordan de løser sine utfordringer nå under Koronaepidemien. Vi opplever at kommuner og bydeler nå ønsker å styrke sitt oppsøkende arbeid og det reiser viktige spørsmål om opplæring, forteller Børge.

I denne sammenhengen har Uteseksjonen hatt nytte av å hente erfaringer fra Federation of Detached Youth Workers i Storbritannia. De var tidlig ute med å tilby webinarkurs for sine oppsøkende medarbeidere. Børge anbefaler deres nettkurs som en nyttig introduksjon til oppsøkende ungdomsarbeid under COVID-19 (Klikk her for å lese mer).

Mager trøst eller gryende optimisme?

Situasjonen vi står i og foran, er alvorstynget og krever mye av mange, særlig av de som jobber i førstelinjen. Likevel kan kanskje krisetider også bidra til positive endringer. Børge og hans to oppsøkere snakker varmt om samarbeid på tvers av tjenester i og under koronatiden. Samarbeid med bydeler, ideelle og frivillige har blomstret den siste tiden og de opplever at tjenestene drar i samme retning.

- Desentralisering av lavterskeltilbudene kan få fart ved at vi bruker denne anledningen til å motvirke store åpne rusmiljø og gi hjelp nær der folk bor! Man burde benytte denne situasjonen til å samkjøre brukerorganisasjoner, ideelle, frivillige, statlige og kommunale aktører. Det ser ut til at det faktisk GÅR raskere med desentralisering nå, og samarbeidet er godt, så det skjer en del positive ting. Også MÅ vi huske på tidlig intervensjon og de unge. Den oppblomstringa av oppsøkende arbeid overfor unge som vi ser nå er bra. Men den må ikke være et blaff. Nå ser vi virkelig hvor viktig det er med robuste oppsøkende tjenester som jobber systematisk og kontinuerlig. Krise eller ikke krise.  Vi må ha store ambisjoner og jobbe videre med dette også etter at koronasituasjonen har gitt seg!, avslutter Børge med sitt sedvanlige engasjement, gestikulerende gjennom journalistens mobile workplace-skjerm.

Her på Kommunetorget.no  vil det i neste uke publisere oppfølging av denne artikkelen/reportasjen om oppsøkende arbeid. Her vil fokus flyttes fra det oppsøkende arbeidet med utsatte grupper i sentrumsområder og i åpne rusmiljøer som Velferdsetatene og Uteseksjonen i Oslo er ansvarlige for, til det oppsøkende ungdomsarbeidet i bydelene som i hovedsak retter seg mot ungdom som oppholder seg mye ute, og som det i Oslo er bydelene som har ansvaret for å drifte.

Uteseksjonen har bedrevet oppsøkende arbeid i Oslo i over 50 år, her representert ved oppsøkende Martin S Gulbrandsen og Fred-Richard Lie Kleppe. Bilde: Uteseksjonen
 
 
Kommunetorget

2020 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: s2276g
(Skriv inn koden over.)