Sammen for et bedre uteliv


De ansatte i utebransjen og kommunene jobber som regel mot samme mål, nemlig å ta ut de useriøse aktørene. Selv om bar- og restauranteierne vil tjene penger, ønsker også de å etablere trivelige uteplasser med gode arbeidsforhold, der det er lite fyll.

:Intervju med Kristin Buvik (2017), seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI,) avdeling Rusmiddeltiltak

Det sier Kristin Buvik, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI,) avdeling Rusmiddeltiltak, som har studert skjenkepraksiser og ulike sider ved kommunens alkoholhåndtering. Hun har også bidratt i evalueringen av SALUTT i Oslo kommune, altså prosjektet «Sammen for et bedre uteliv». Her var målet å redusere graden av overskjenking og vold i utelivet.

Høy musikk og lite lys

I en av studiene fant Buvik og kolleger ved FHI at utsteder hvor det i stor grad ble avdekket overskjenking og fyll, gjerne har de samme kjennetegnene:

- Overskjenking forekommer sent på kvelden, når det et generelt høyt beruselsesnivå, og på steder som preges av dårlig belysning i lokalene og høy musikk, forklarer Buvik.

For å finne hvordan skjenkingen og alkoholhåndteringen fungerer i praksis, ble det i Oslo og i flere storbyer benyttet skuespillere som opptrådde beruset i bestillingssituasjonen ved bardisken. Gjennom denne metoden ønsket en å se om «overstadig fulle» gjester fikk servering.

Ifølge alkoholloven skal det som kjent ikke skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Når dette likevel skjer er det et klart brudd på alkoholloven, som i prinsippet skal sanksjoneres. I dag håndheves slike brudd gjennom prikkbelastningssystemet.

Fulle kvinner får øl

Skuespillerne gikk alltid i par, enten to av samme kjønn eller en kvinne og en mann sammen. Kjønn viste seg å være en variabel som hadde betydning for om de «fulle» skuespillerne, kalt testkjøperne, virkelig fikk servering.

- Når to kvinnelige skuespillere gikk sammen i par, var det 11 prosent større sannsynlighet for at de fikk servering, enn der testkjøperne var to menn, fortsetter Buvik.

Forskerne valgte å spørre bartendere og andre ansatte på utestedene om hvorfor to «fulle» kvinner lettere ser ut til å få servering, enn to fulle menn.

Penger, sex og vold

- Den enkle forklaringen fra bartendere er at dette handlet om penger, sex og vold. De forteller at det er menn som bruker mest penger på utestedene. Menn vil gjerne treffe kvinner der de er, og ifølge de ansatte er det å ha mange kvinner i lokalet svært gunstig for at salget av alkohol skal gå opp. Bartendere forteller også at to fulle kvinner betraktes som harmløse. Det oppstår mye oftere bråk og voldelige situasjoner blant fulle menn, utdyper Buvik.

Ifølge bartendere er det altså mer «ufarlig» å overskjenke kvinner. Buvik var overrasket over i hvor stor grad et gammeldags kjønnsrollemønster fortsatt ser ut til å råde blant de ansatte i utelivsbransjen.

Forskning og praksis

Buvik kom tidlig inn i SALUTT-prosjektet, og mener prosjektet er et eksempel på et nyttig samarbeid mellom forskning og praksisfeltet. Sammen med kolleger ved daværende Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) ble det gjennomført både en effektevaluering og en prosessevaluering av arbeidet.

Foruten å jobbe med overskjenkingen har fokuset i prosjektet vært å få ned omfanget av alkoholrelatert vold og skader, spesielt i de områdene av Oslo sentrum hvor det er mest ordensforstyrrelser. I tillegg til å observere testkjøpere på utestedene, fikk Buvik gjennom SALUTT-prosjektet også være med politiet i helgene.

Tettere samarbeid

Gjennom SALUTT ble samarbeidet mellom politi, næringsetat og utelivsbransjen forsterket. Ifølge Buvik er det i løpet av perioden samlet mange erfaringer og etablert nye rutiner som vil bli videreført. Samtidig har Sentrum politistasjon en egen utelivsgruppe som har arbeidet målrettet med de samme problemstillingene.

- Det er derfor vanskelig å si noe om omfanget av vold på skjenkestedene før og etter prosjektet. Da prosjektet ble evaluert så vi ingen direkte sammenheng mellom utesteder i SALUTT-området, og utesteder utenfor dette området, forklarer Buvik.

Nyttig lærdom

I dag er likevel flere tiltak som ble utviklet i SALUTT, innført i hele Oslo. Etter at pilotperioden på to år ble avsluttet i 2013, ble prosjektet videreført og fortsetter ut 2017.

- SALUTT-satsingen har gitt mye nyttig lærdom om implementering av forebyggende tiltak i en kontekst preget av fyll og fanteri. Alle var svært opptatt av å ta ut de useriøse aktørene. Gjennom prosjektet ble det utviklet et tett samarbeid mellom politiet, næringsetaten i Oslo kommune og de ansatte i skjenkenæringen. Dette har bidratt til bedre rolleforståelse, sier hun.

- Hva er ditt råd til kommunene, for at de skal forbedre arbeidet rundt egen alkoholhåndtering?

- Når en ny utelivsaktør søker skjenkebevilling bør de få råd og veiledning av kommunen. Dialogen som oppstår her mellom lederen for utestedet og saksbehandler i kommunen, bør utnyttes i mye større grad, fortsetter Buvik og understreker:

Mot samme mål

- Selv om driverne av utestedene vil tjene penger, så ønsker de aller fleste også en ansvarlig drift. De ansatte ønsker gode arbeidsforhold, og de vet at de fulleste gjestene som regel ikke legger igjen mest penger. Det er bartenderne og servitørene som håndhever alkoholloven i praksis. Ofte er det mange frustrasjoner blant de ansatte på utestedene. Mitt råd er at saksbehandlerne i kommunen og politiet bør lytte til disse, sier Buvik.

 

Prikker skal gi bedre praksis

I januar 2016 ble det nye systemet med prikkbelastning innført for å regulere brudd på alkoholloven. Alle utestedene fikk starte med blanke ark, altså «null» prikker.

Hensikten med denne ordningen var at kommunene skulle kunne forvalte alkoholloven på en mer forutsigbar måte.

- Målet var å skape en lik praksis i kommunene når det gjelder tildeling av sanksjoner ved brudd på alkoholloven. Det innebærer også at graden av bruk av skjønn reduseres, presiserer Kristin Buvik

Et utested kan samle prikker i en periode på to år. Totalt 12 prikker gir inndragelse av skjenkebevillingen. Å skjenke til en mindreårig er et brudd som gir åtte prikker, mens å servere en åpenbart påvirket gir fire prikker. Det å ha en åpenbart påvirket person i lokalet gir to prikker.

Tidligere var det noe ulik praksis mellom kommunene i sanksjonering av brudd på alkoholloven. Ifølge Kristin Buvik betyr det nye systemet strengere praksiser i noen kommuner, og mer liberale praksiser i andre kommuner. Samtidig kan kommunene bruke prikksystemet på andre måter. I enkelte kommuner gir de en prikk dersom ikke utestedet sender sine ansatte til årlige kurs i Ansvarlig vertskap.

Buvik og kollegaer har også nylig studert hvordan alkoholloven fungerer i praksis i 11 store og mellomstore byer her i landet. Her har en også spurt kommunene om deres erfaringer med prikkbelastningsordningen. I studien har en intervjuet saksbehandlere, skjenkekontrollører og politiet. Alle erfaringene skal samles i en rapport som gis ut i løpet av året. 

:Artikkel og foto av Trude AalmenEn versjon av denne artikkelen har tidligere vært publisert i Spor nr 3 2017.

 
 
Kommunetorget

2019 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: e53d0v
(Skriv inn koden over.)