Hvorfor og hvordan planlegge kommunalt rusarbeid?


Hvorfor og ikke minst hvordan planlegge kommunalt rusarbeid? Det er spørsmål redaksjonen jevnlig får i ulike varianter . Vi  presenterer der her en del argumenter for dette planarbeidet og gir deg tips hvordan du kan legge det opp.

:Redaksjonen (2019)

Kommunal planlegging kan oppfattes på mange måter. Før en starter kan det derfor være greit med å friske opp hvordan kommunal planlegging kan forstås. I dette arbeidet er plan- og bygningsloven et viktig verktøy.

Knyttet til planarbeid omkring alkohol- og rus i kommunen er det her som i andre planer viktig at den gjenspeiler virkeligheten i egen kommune og at den oppfattes som realistisk og relevant for dere.

Starten på beskrivelsen av egen kommune

I starten av planarbeidet bør en derfor samle inn informasjon og vurderer hva som er relevant for å beskrive russituasjonen i egen kommune. Vi må med andre ord gjøre oss opp noen meninger i starten om hvor omfattende bør vår plan være, er det særlige grupper og områder i kommunen vi bør ha fokus på, hvilken kompetanse på rusområdet har kommunen med mer? I norske kommuner er det en rekke eksempler på gode planprosesser og Rusmiddelpolitiske planer, med ulikt omfang. Følgende spørsmål vil kunne være til hjelp til din kommune for å komme i gang med en slik konkretisering:

  • Er planarbeidet forankret politisk, vedtatt?
  • Hva har vi og hva mangler vi av informasjon for å igangsette planarbeidet?
  • Hvilke tidligere planer og uredninger i vår kommune vil inngå
  • Hvile fagkompetanse innenfor dette feltet rår kommunen over.
  • Hva omfatter ”rusfeltet” i vår kommune ?
  • Hvor vidt ønsker vi at planen skal favne
  • Hvilken målgruppe gjelder planen for ?
  • Alle kommunens innbyggere, rusavhengige, ungdom…..?
  • Hvilke arena i kommunen er sentrale?
  • Skal dere ha fokus på både skolen, hjem/familie, arbeidsplasser, fritidsarena, restauranter/puber med mer – eller velge ut noen ?

En slik systematisering er starten på en kartlegging av russituasjonen i egen kommunen.

Planer – allerede prioriterte målgrupper og innsatsområder i kommunen

Kommunen har trolig en rekke planer, på forskjellig nivå. Både når det gjelder de overordnede planen som kommuneplanens samfunnsdel og arealdel kan det ligge tydelig føringer og prioriteringer med relevans for folkehelse og kommunalt rusarbeid. Men også i andre planvedtak kan det være tatt beslutninger som legger føringer. 

I kartleggingen av russituasjonen i kommunen er det et poeng å få oversikt over andre vedtatte mål, strategier og prioriteringer. Det er derfor viktig denne kartleggingen ses i sammenheng med annen kommunal statistikk i det «store utfordringsbildet» av kommunen. Med andre ord at det blir en del av den Kommunale Planstrategi  der all kartlegginger ses under ett og som følger valgperiodene. Planstrategien er en arena for drøfting av hele det kommunale utfordringsbildet, der det vurderes hvilke planer det er behov for.

Medvirkning og samarbeid i planprosessen er avgjørende for et godt resultat. Man bør derfor tidlig kartlegge aktuelle personer og grupper i lokalsamfunnet som bør delta og hvilke ulike faggrupper som har oppgaver i forhold til de grupper eller arenaer man skal gjøre en spesiell innsats på. Her kan det også være verdt å nevne at vi har et spesielt ansvar for å løfte frem «svake røster» i planleggingen. Gjennom en tydeliggjøring av ansvar og hva de enkelte faggrupper ”måles på”, vil det være enklere å fordele ansvar i tverretatlig samarbeid.

Nasjonal russtatistikk og forskning også viktig for din kommune.

Erfaringene med en rekke norske kommunale rusplaner er at det særlig har samlet inn og systematisert statistikk omkring:

  • tilgjengelighet,
  • forbruk
  • rusmiddelskader,

- disse bør beskrives og vurderes. Selv om planarbeidet har fokus på egen kommune bør vi også hente informasjon fra nasjonalt nivå. Dette fordi forbruksmønstre som:

  • alkoholforbruk blant ungdom,
  • debutalder for alkohol og
  • narkotikabruk blant ungdom 

har en del likhetstrekk i norske kommuner og man kan da sammenligne egen kommune med nasjonale tall. Ungdata gir en slik mulighet, og statistikk og fagstoff om alkohol og rusbruk i Norge finner du også via Folkehelseinstituttets og Helsedirektoratets hjemmesider, samt den nasjonale nettjenesten for forebygging.no - en kunnskapsbase for rusmiddelforebygging og helsefremmende arbeid. 

Nasjonal og kommunal statistikk og analyser omkring sosiale problemer knyttet til alkoholbruk vil du finne i i blant annet rapport om Sosial ulikhet i alkoholbruk og alkoholrelatert sykelighet og dødelighet fra  Helsedirektoratet (2016) eller ved  å klikke seg inn på Statistisk Sentralbyrås sider (SSB) 

Uansett hva vi velger ut av nasjonale statistikker og utredninger på rusfeltet må vi vurdere om dette har relevans for vår egen kommune.

Lokale informanter i arbeidet

Vi må også huske at det finnes mye kompetanse i kommunen som kan være til hjelp med å beskrive russituasjonen. Verdien av å innhente informasjon fra alle må vurderes. Det tar tid. Man kan evt. samle mange av disse lokale kreftene til et møte, der de har fått et klart oppdrag på forhånd om å presentere de viktigste vurderinger (fra sitt ståsted) innenfor en gitt tidsramme. Det kan også åpnes for noe meningsutveksling om beskrivelsene. Ressurspersoner i kommunen som kan bidra med informasjon om ulike sider ved russituasjonen er:

  • Helsesøster/helsestasjon
  • Politi
  • Legevakt/sykehus
  • Kulturarbeidere/ungdomsklubb
  • Lærere
  • Sosialetat
  • Ungdomsråd
  • Brukergrupper til rusavhengige
  • Ansvarlige for skjenkeløyver og skjenkepolitikk i kommunen/skjenkekontrollører
  • Evt. andre (lokalkunnskap vil avgjøre hva dere oppfatter som relevant)

 

Samordne kommunale nøkkeltall i beskrivelsen av russituasjonen

Et godt utgangspunkt for å få oversikt og debatt om det kommunale utfordringsbildet på rusområdet er å legge til grunn de nøkkeltall som fremkommer i Ungdata – ungdomsundersøkelsene som gjennomføres i kommunene og BrukerPlan, som er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddelproblematikk blant brukerne av kommunens helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Disse og andre nøkkeltall bør samordnes. En slik samordning av russtatistikk har for eksempel Oslo kommune gjort.

Mange fagfolk og ressurspersoner i kommunen kan også bidra med viktige opplysninger som har relevans for forbruksmønsteret, igangsatte tiltak for å hindre negativ ”rusutvikling”, samt oversikt over tilbudet og etterspørselen av alkohol i kommunen. Økt tilbud og etterspørsel etter alkohol kan settes i sammenheng med overforbruk av alkohol og rusrelaterte skader. Ut i fra dette bør vi derfor samle inn og vurdere følgende:

Informasjon knyttet til utøvelse av alkoholloven - se også om ansvarlig alkoholhåndtering:

  • Registrering av alkoholomsettingen i kommunen
  • Antall skjenke og salgssteder i kommunen
  • Kommunale regler for åpnings – og lukke tider
  • Hvor ofte foretas det kontroll av skjenke – og salgssteder
  • Oversikt over hvilke salg – og skjenke steder som har mistet bevilling  

Informasjon om forebyggende og helsefremmende tiltak se blant annet forebygging.no

  • Oversikt over om/hvilke rusforebyggende tiltak kommunen har
  • Oversikt over forebyggende – og helsefremmende satsninger med relevans for rusfeltet. Eksempelvis tiltak overfør barn- og unge eller rusavhengige.  

Informasjon knyttet til rusrelaterte skader og problemer

  • Antall anmeldte voldstilfeller der rus er involvert
  • Tilfeller av rusmiddelpåvirket kjøring
  • Anmeldte skadeverk, tall på narkokriminalitet og ordensforstyrrelse
  • Vold og ulykker

Analyse av nåsituasjonen og tilpasninger til egen kommune

På bakgrunn av alle de momenter vi nå har pekt på har vi et godt utgangspunkt for å kunne si noe om russituasjonen i vår kommune. Jobben vi må videre gjøre er å faglig vurdere ”hva som henger sammen med hva” og hva som særlig er viktig å ha fokus på. 

Eksempelvis kan politiets opplysninger om overskjenking av mindreårige og bråk utenfor utesteder i helgene henge sammen med hvor utestedene er plassert og innrapporterte skader til sykehuset.

Foreldrelanging av alkohol til ungdom kan føre til økt alkoholkonsum og økt antall akuttskader.

Slike og andre sammenhenger som er relevante for vår kommune er viktig at vi får tydeliggjort slik at våre politikere får et godt grunnlag for å vedta et ambisjonsnivået for planen.

 

 
 
Kommunetorget

2019 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 88i4c2
(Skriv inn koden over.)