Ungdomsmedvirkning i planleggingen, erfaringer fra Sortland kommune


I det norske plansystemet er det sentralt at de som er berørt av en plan også skal ha mulighet til å medvirke i prosessen. I Plan- og bygningsloven § 5.1 går det frem at: «Enhver som fremmer et planforslag skal legge til rette for medvirkning». Videre heter det at: «Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge.»  I dette erfaringsnotatet vil jeg se nærmere på en konkret kommune, Sortland, og hvordan de har jobbet aktivt med medvirkning overfor ungdom. 

Av Kent Ronny Karoliussen (2019), seniorrådgiver KoRus Nord

Problemstillinger omkring medvirkning

I min jobb på KoRus-Nord jobber jeg med å veilede kommuner/fylkeskommuner som skal gjennomføre Ungdata. Vi skal også være rådgivere i forbindelse med kommunenes bruk av resultatene i kommunalt planverk. Ungdata-kartleggingen, og det videre arbeid med undersøkelsene i ulike planverk, involverer som regel mange personer i en kommune; politisk og administrativ ledelse, helsesøstre, lærere, folkehelse- og ruskonsulenter og ikke minst ungdommene selv.

Gjennom våre møter i kommunene danner vi oss ofte et inntrykk av om dette er en kommune som jobber aktivt med å sikre medvirkning fra barn og unge. Dette «inntrykket» kan for eksempel være basert på om ungdom er invitert med på møter og hvor aktive ungdommene er på det aktuelle møtet. Innholdet i det som blir sagt fra ungdommene, og andre i kommunen, kan bidra til dette «inntrykket». Hvis ungdommene og de ansatte i kommunen beskriver hvordan de har vært med over tid i en planprosess, så kan det bidra til å styrke vårt «inntrykk» av at dette er en kommune som jobber med å få ungdom til å medvirke.

I dette notatet vil jeg som nevnt se nærmere på en konkret kommune som har gitt et slikt inntrykk av å jobbe aktivt med medvirkning - Sortland kommune i Nordland fylke[1]. Det skal understrekes at det ikke er bare vi som hadde fått dette inntrykket av Sortland kommune. I 2015 ble kommunen kåret til årets barne- og ungdomskommune av Barne- likestillings og inkluderingsminister Solveig Horne. I begrunnelsen for utnevnelsen heter det blant annet: «Den jobben de har gjort med oppvekstplanen, deres involvering av ungdom i internasjonale prosjekter, deres involvering implementering av Ungdom i svevet i arbeid med ungdom i risiko, kulturarbeidet med ungdom og Åpent hus, er flotte eksempler til etterfølgelse for andre kommuner» (Almendingen, 2015).

Her skal jeg fokusere på om «inntrykket» av at Sortland kommune jobber aktivt med ungdomsmedvirkning, også manifesterer seg i kommunens oppvekstplan. Det skal jeg gjøre ved å forsøke å belyse følgende problemstilling:

Hvordan stemmer innholdet i Sortland kommune’s oppvekstplan overens med «inntrykket» av en kommune som jobber aktivt med ungdomsmedvirkning?

For å konkretisere og avgrense problemstillingen har jeg formulert to underspørsmål som jeg vil konsentrere meg 

  • Hvilke spor av ungdomsmedvirkning kan identifiseres i Sortland kommunes 
  • Kan analyse av planen si noe om grad av medvirkning og kvaliteten på oppvekstplanen i Sortland kommune?

For å belyse det første spørsmålet rettes søkelyset i kapittel 4 på oppvekstplanen i Sortland kommune. Med «spor» av medvirkning menes at det er direkte formuleringer knyttet til medvirkning, eller formuleringer som indirekte kan knyttes til medvirkning. Det andre spørsmålet vil jeg forsøke å belyse i kapittel 5 ved å knytte utvalgte formuleringer i kommunens planer opp mot teori om medvirkning. Videre vil jeg diskutere om graden av medvirkning kan si noe om kvaliteten på oppvekstplanen. Her vil jeg avgrense kvalitet til å handle om demokrati og kunnskap knyttet til planarbeidet.

Teoretiske perspektiver på medvirkning

Nedenfor vil jeg presentere noen teoretiske perspektiver på medvirkning som er relevant for å belyse problemstillingen.

For å si noe om graden av medvirkning i en planprosess er det vanlig å vise til Arnsteins medvirkningstrapp fra 1969 (i Klausen et al, 2013):

 trappa

I en samarbeidsrapport utført av NIBR og UNI Rokkansenteret har de forsøkt å kategorisere ulike kommunale medvirkningstiltak i forhold til medvirkningstrappa. I denne rapporten definerer de ikke det laveste trinnet i trappa, informasjon, som medvirkning. Det interessante i denne sammenheng er at de også har fokus på ungdomsmedvirkning i denne rapporten. Eksempler på medvirkningstiltak er folkemøter (konsultasjon), gjestebud[2] (dialog), idedugnad/- seminar (dagsordensetting) og ungdomsråd (medstyring). Innholdet i parantesene over viser til hvilket nivå i medvirkningstrappa de ulike tiltakene plasseres på (Klausen et al, 2013).

Torild Ringholm og Gro Sandkjær Hanssen har delt begrunnelsene for innbyggerinvolvering inn i to hovedgrupper: Demokratiargumentet og kunnskapsargumentet. Det siste handler om at det er viktig i en planprosess å få så mye relevant kunnskap som mulig i utarbeidelsen av en plan. Innbyggerne i en kommune er en rik kilde til slik kunnskap. Demokratiargumentet handler om at de som er berørt av en plan har rett til å bli hørt. Det vil igjen bidra til større legitimitet i befolkningen til selve planen, men også til beslutningene som tas. Andre deler av litteraturen om medvirkning har mer fokus på utbyttet for enkeltpersoner. Det å ha innflytelse på omgivelsene våre er med på å forme oss som borgere. Dette beskrives som en skole i demokrati. Empowerment, eller myndiggjøring, innebærer en styrking av følelsen av å være meningsberettiget, og forebygger avmaktsfølelse (Ringholm & Hanssen. 

Metode

Her er det innholdet i Sortland kommunes oppvekstplan som skal analyseres. Ved hjelp av kvalitativ analyse av dokumentet er målet å få frem meningsinnhold i teksten (Asbjørn Johannessen, 2007). I notatet skal jeg analysere et tekstmateriale (kommunal plan) som er laget for et annet formål enn det som er hensikten med denne teksten. Dette kalles for dokumentanalyse. Analyseprosessen i kvalitative studier handler om å utvikle en forståelse av materialet (Thagaard, 2006). Her vil jeg fokusere på de delene av planen som er relevant for problemstillingen.

Tolkning av resultatene er sentralt når man bruker kvalitativ metode. Å tolke resultater betyr å reflektere over dataenes meningsinnhold (Thagaard, 2006). Konkret handler det om å rette søkelyset på ungdomsmedvirkning i oppvekstplanen til Sortland kommune. Videre handler det om å forsøke å diskutere og fortolke hva formuleringer knyttet til medvirkning i planen innebærer.

Når man innenfor kvalitativ metode skal si noe om forskningens kvalitet kan man bruke begrepene troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet (Thagaard, 2006).

Troverdighet handler blant annet om åpenhet fra forskeren knyttet til de tilgjengelige data. Det kan for eksempel innebære at forskeren skiller mellom informasjon som fremkommer i undersøkelsen og egne fortolkninger av denne informasjonen. Bekreftbarhet er blant annet knyttet til vurderinger og tolkninger i studien knyttes til andre studier innenfor samme tema. Overførbarhet er knyttet til at tolkningen som gjøres i en studie skal ha relevans utover det konkrete prosjektet (Thagaard, 2006).

I dette notatet innebærer det ovenstående at jeg vil tilstrebe etterrettelighet og åpenhet knyttet til gjengivelsen av informasjon fra Sortland kommunes plan. Videre vil jeg forsøke å knytte de tolkningene jeg gjør til andre studier av medvirkning og involvering av ungdom. Knyttet til prinsippet om overførbarhet så vil det også være et mål at fortolkningen og diskusjonen av resultatene skal være relevant også for andre kommuners planer og arbeid med ungdomsmedvirkning.

Valget av å studere Sortland kommune’s oppvekstplan er ikke tilfeldig. Det er basert på at jeg i min kontakt med kommunen har fått dette beskrevet som en plan de er stolte av i forhold til medvirkning. Medieoppmerksomhet og annen omtale av planen har også bidratt til å gjøre dette valget. Tove Thagaard omtaler dette som strategiske og spesielle utvalg (Thagaard, 2006).

Spor av medvirkning i oppvekstplanen til Sortland kommune

Kommunedelplan for oppvekst og oppvekstmiljø 2014-2030 – STOLT, er tittelen på oppvekstplanen til Sortland kommune. Her vil jeg presentere resultater som jeg tolker som spor av ungdomsmedvirkning. Alle sitatene i kapitlet er hentet fra kommunens oppvekstplan (Sortland kommune, 2013).

I forordet til planen gis det indikasjoner på betydningen av medvirkning i planprosessen:

«Sortland kommune og Fylkesmannen i Nordland ønsket å videreføre erfaringer fra arbeidet som var igangsatt i «Ungdom i svevet». (…) Formålet var å sette i gang prosesser for medvirkning på en slik måte at spesielt barn og unge ble hørt i forkant av arbeidet med oppvekstplanen. Av den grunn har tittelen vært «En annerledes oppvekstplan»»

Arbeidsgruppa til oppvekstplanen besto av representanter fra oppvekst, plan, kultur, helse mm. I denne sammenheng er det leder i ungdomsrådet, prosjektmedarbeider i «Ung i Sortland» og prosjektleder i «Ung i Sortland[3]» som er sentrale aktører. Begge representantene for «Ung i Sortland» har i tillegg sittet i redaksjonen for utarbeidelse av oppvekstplanen, sammen med rådgiver for kultur og ansvarlig for planprogrammet. Nord-universitet, ved Reidun Follesø, fulgte prosessen i kommunen.

I oppvekstplanen blir det gjort et poeng av at de i prosessen med utarbeidelse av planen har lagt til rette for medvirkning fra barn- og unge gjennom hele prosessen. Samtidig er de opptatt av at planen skal legge føringer for Sortland kommune innenfor oppvekstområdet:

«Med bakgrunn i den store medvirkningsprosessen som har dannet grunnlaget for dokumentet, samt at FN’s barnekonvensjon er anvendt som en «rød tråd» i arbeidet, fortjener planen en systematisk oppfølging fra oss alle. Oppvekstplanen STOLT kan betegnes som et forpliktende verdidokument for Sortland kommune»

Når det gjelder verdiene som planen bygger på vises det til planens «verdikjerne»:

«Sortland ungdomsråd har lagt inn begrepene SAMSPILL, TORERANSE, OMSORG, LIKEVERD og TRYGGHET inn i STOLT. Innholdet i verdikjernen kan betraktes som et symbol på noe av det barn og unge ser på som viktig for å ha en god oppvekst. Verdikjernen er universell og må betraktes som like viktig i organisasjonen som i kommunesamfunnet.»

«Ung i Sortland» gjennomførte det de i planen beskriver som «bevisstgjøringsprosesser»:

 «Første del startet med bevisstgjøringsprosesser/kreative verksteder i skole, barnehage, Åpent hus, videregående skole, mindreårige flyktninger, barn med funksjonsnedsettelser, ansatte innenfor alle etater i kommunen som jobber med barn og unge, frivillig sektor. Samtlige ble bedt om å svare på tre spørsmål:

  • Hva er en god oppvekst?
  • Hvordan vil vi ha det?
  • Hva kan vi gjøre selv for å få det bedre?

Videre beskrives det i planen at det har vært arrangert kunnskapsdelingsverksteder, debattforum, synergiverksteder og realiseringsverksteder. Det siste beskrives som to arrangementer der datamaterialet fra medvirkningsprosessene ble lagt frem av ungdommene selv. I planen beskrives også en oppvekstkonferanse som ble arrangert:

«I mars 2014 arrangerte Ung i Sortland og Sortland ungdomsråd en konferanse der ungdomsrådet presenterte de fire relasjonskapitlene i oppvekstplanen. Siste del av konferansen ble brukt til gruppearbeid for å foreslå tiltak inn i oppvekstplanen. Målgruppen for begge disse konferansene har vært politikere, kommunalt ansatte, barn og unge. Universitetet i Nordland og fylkesmannen i Nordland bidro.»

I oppvekstplanen beskrives prosjekter og tiltak innenfor oppvekstfeltet. I flere av disse er det også beskrivelser av hvordan ungdom er involvert i tiltakene og prosjektene. Et av tiltakene som beskrives er Åpent hus:

«Åpent hus er en av de viktigste folkehelsearenaene i Sortland. Hver fredag samles barnefamilier og ungdom til fri gratis aktivitet i Sortlandshallen i regi av kommunen, Sortland volleyballklubb og Sortland ungdomsklubb. Egenorganisert uformell fysisk aktivitet og sosial møteplass, med fokus på integrering og inkludering (…) Rundt 500 brukere hver fredag.»

Som et av tiltakene under forebygging, er medvirkning fra barn og unge i planarbeid løftet frem:

«Stor medvirkning fra barn og unge i oppvekstplanprosessen, har gitt mye dokumentasjon på hva barn og unge er opptatt av og hvilke tjenester og tilbud de etterspør.»

Mindreårige flyktninger har også vært koblet på medvirkningsprosessene knyttet til planarbeidet. I oppsummering fra dette arbeidet går det blant annet frem:

«De ønsker å treffe andre ungdommer på skolen. I dag har de sin skolegang på voksenopplæringen, noe som forhindrer dem fra å møte norsk ungdom. De opplever dette som uheldig og det gjør integreringen vanskeligere.»

Det kommenteres videre i forhold til spørsmål om fritid:

«De vil spille fotball med norske ungdommer og møte dem i butikken. (…) De opplever stor forskjell på trenere og andre voksenpersoner i forhold til holdninger overfor dem. Noen hilser ikke på dem selv om de er deres trenere. Det oppleves trist og gjør at de føler seg mindreverdige.»

Hvilken type medvirkning finner vi – og har den noe å si for kvaliteten på planen?

I dette kapitlet vil jeg forsøke å diskutere om innholdet i Sortland kommunes oppvekstplan sier noe om grad av medvirkning og kvaliteten på ungdomsmedvirkning. Diskusjonen legges opp slik at jeg forsøker å koble utvalgte utsagn i det forrige kapitlet med teorier om medvirkning. Jeg vil også forsøke å koble til andre relevante studier om medvirkning.

Grad av medvirkning i oppvekstplanen

Som det fremgår i forrige kapittel er det en rekke henvisninger og beskrivelser av medvirkning i oppvekstplanen til Sortland kommune. For å gå nærmere inn på hvilken type medvirkning som omtales kan vi knytte til medvirkningstrappa. Trappa kan brukes for å illustrere graden av borgermakt, eller i dette tilfelle, graden av ungdomsmedvirkning (Amdam, 2011).

Flere av sitatene ovenfor beskriver at ungdommene har vært med i et omfattende kartleggingsarbeid i forkant av utarbeidelsen av planen. Blant annet vises det til «realiseringsverksteder» som beskrives som en konferanse der Sortland ungdomsråd er medarrangør.  Ungdom fra Sortland står for presentasjon av resultater og siste del av konferansen er formet som et gruppearbeid som skal komme med forslag til tiltak i oppvekstplanen.

I en samarbeidsrapport fra NIBR/UNI Rokkansenteret peker de på ulike former for cafe-dialog og gruppearbeider som de i deres rapport klassifiserer som «dialog» i trappa. De viser videre til at idedugnader med innspill og initiativ fra innbyggerne kan klassifiseres under «dagsordensetting» (Klausen et al, 2013).

Beskrivelsene av ungdommenes rolle i kartleggingsarbeidet viser eksempler på ulike former for dialog mellom ungdomsgruppa og kommunen. Beskrivelsene underbygger også at ungdom i Sortland har fått mulighet til å sette dagsorden på områder de er opptatt av å få frem i forbindelse med planarbeidet.

I en rapport fra Østlandsforskning med fokus på koblingen mellom kommunale planer og gjennomføringskraft har de brukt nettopp oppvekstplanen til Sortland kommune som et av sine case. I rapporten beskrives medvirkningsprosessen knyttet til oppvekstplanen som svært omfattende, og rapporten beskriver videre at ungdomsrådet har vært en viktig ressurs for arbeidet med planen (Bråtå et al, 2017). I oppvekstplanen vises det til at ungdomsrådet har vært med i arbeidsgruppa som har utarbeidet planen. Det vises også til at de har hatt en sentral rolle i kartleggingsprosessen i forkant av arbeidet med planen.

I rapporten fra NIBR/UNI Rokkansenteret plasserer de ungdomsråd på det «øverste» nivået i medvirkningstrappa – medstyring (Klausen et al, 2013). Mot dette kan det kanskje innvendes at mange kommunale ungdomsråd i liten grad blir tatt på alvor i det kommunale styringssystemet. Det kan nok være varierende i hvor stor grad ungdomsrådene i kommunene opplever at de er med på å styre kommunen. Det at Sortland ungdomsråd har vært med hele veien i prosessen med oppvekstplanen, i tillegg til at de har vært med i arbeidsgruppen som har jobbet frem planen, styrker argumentet om at det medvirkningen i Sortland kan klassifiseres som medstyring. Det er også en formulering i oppvekstplanen som sier at oppvekstplanen skal være et forpliktende verdidokument for hele kommunen. I Sortland kommunes planstrategi kommenterer de at samfunnsendringene endrer hvilke typer planer det er behov for. I denne sammenheng vises det til at det er behov for planer som er sektorovergripende med et helhetlig fokus: «Kommunedelplan for oppvekst og oppvekstmiljø – STOLT, er et eksempel på en slik tverrsektoriell plan innenfor både helse, kultur og oppvekst» (Sortland kommune, 2017).

I sum tyder det altså på at graden av ungdomsmedvirkning knyttet til oppvekstplanen i Sortland kan karakteriseres som medstyring, og det tyder dessuten på at kommunen ønsker at innholdet i planen skal ha innflytelse også på hvordan andre planer i kommunen utformes.

Kan medvirkning gi planen bedre kvalitet?

I dette kapitlet skal jeg, med utgangspunkt i det vi har vist til ovenfor, forsøke å se nærmere på om vi kan si noe om medvirkningen knyttet til oppvekstplanen i Sortland kommune kan si noe om kvaliteten på planen. Med kvalitet vil jeg her avgrense meg til å knytte dette til to overskrifter eller dimensjoner – kunnskap og demokrati. Det er disse begrepene Ringholm & Hanssen omtaler som hovedgruppene når man skal se på begrunnelser for medvirkning i en planprosess (Ringholm & Hanssen, 2018).

Kan medvirkning bidra til nyttig kunnskap i planprosessen?

Flere steder i planen pekes det på at det har vært bred involvering i forkant av planarbeidet. Ungdomsrådet har vært en sentral aktør, men medvirkningen begrenser seg ikke til at ungdomsrådet har sittet på møter med «eksperter» i kommunen. Ungdomsrådet har vært en av flere aktører på dialogmøter og konferanser. Formålet med «bevisstgjøringsprosessen», som det siteres til i kapittel 4 var å samle inn mest mulig kunnskap fra ungdom om hvordan de har det, og hvordan de kan bidra for å få en bedre oppvekst i kommunen. 

Ringholm & Hanssen har vært inne på at hvis vi skal møte samfunnsutfordringene vi står overfor, så krever dette lokalkunnskap. Hvordan brukes arealene? Hvordan oppleves omgivelsene? (Ringholm & Hanssen, 2018). I dette perspektivet så synes det som om Sortland kommune i arbeidet med oppvekstplanen har vært opptatt av å skaffe mest mulig kunnskap om hvordan ungdom i Sortland opplever det å være ung i Sortland.

For å snu litt om på argumentasjonen, kan vi si at hvis Sortland kommune kun hadde forholdt seg til de lovpålagte kravene til medvirkning, så ville dette medført at en betydelig andel kunnskap fra ungdommene ikke hadde blitt tilført planprosessen. I en artikkel med fokus på deltakelse knyttet til den norske plan og bygningsloven (PBL), peker forfatterne på at de fleste norske kommuner oppfyller lovkravene knyttet til deltakelse. For å oppfylle kravene til deltakelse i PBL så er det nok at kommunen oppfyller kravene knyttet til informasjon og konsultasjon. I praksis kan det bety at informasjon om planprosessen annonseres i lokalavisen og at planforslaget sendes ut på høring (Ringholm, Nyseth & Hanssen, 2018).

I oppvekstplanen til Sortland begrunnes ikke deltakelse med at dette er et krav i loven. I stedet vises det til at prosessen gir dem informasjon de trenger i planprosessen. Et av sitatene i kapittel 4 viser til at medvirkning gir dokumentasjon på hva barn og unge er opptatt av og hvilke tjenester de etterspør. Dette kan tolkes som at det er dokumentasjon de trenger for at planen skal bli bedre.  Det er også teoretikere innenfor forskning om medvirkning som er opptatt av at involvering av innbyggere bidrar til at bedre løsninger blir valgt. Altså at medvirkningen bidrar til bedre resultat (Ringholm & Hanssen, 2018).

Kan medvirkning bidra til mer demokrati og myndiggjøring?

Det er et viktig prinsipp at planer skal være basert på demokratiske prosesser.  Demokratisk legitimitet i planprosesser baseres på to faktorer: Direkte deltakelse i for eksempel en planprosess og den tillitt vi har til politikerne som styrer. Det første punktet er det vi vanligvis omtaler som medvirkning (Ringholm & Hanssen, 2018).

Involvering av innbyggere kan ha en oppdragende effekt på befolkningen i et lokalsamfunn. Deltakelse gir større eierskap til prosessen, men også til resultatet. Her er det nærliggende å koble til myndiggjøring – empowerment som handler om at medvirkning kan bidra til at den enkelte får en følelse av at deres mening har betydning (Ringholm & Hanssen, 2018).

I dette perspektivet kan det hevdes at medvirkningsprosessen knyttet til oppvekstplanen i Sortland er en skole i lokaldemokrati som bidrar til å myndiggjøre ungdommene som er med i prosessen. Et av sitatene fra oppvekstplanen handler om at Sortland ungdomsråd har lagt begrepene Samspill, Toleranse, Omsorg, Likeverd og Trygghet inn i STOLT som ble navnet på planen i prosessen: Innholdet i verdikjernen kan betraktes som et symbol på noe av det barn og unge ser på som viktig for å ha en god oppvekst. Et annet sitat omtaler medvirkningsprosessen blant mindreårige flyktninger. I planen viser de at de gjennom medvirkningsprosessen har fått mer informasjon om disse ungdommenes utfordringer knyttet til å vokse opp på Sortland.

En grunnleggende forutsetning, i den type medvirkningsprosesser som er beskrevet fra Sortland kommune, vil være at den bygger et syn på planlegging som en kommunikativ eller kollabarativ prosess. Sentrale stikkord er: mål om felles forståelse og enighet, frie og likeverdige parter, aktører som er villige til å skifte oppfatning, aktører som opptrer ekte og sannferdig overfor hverandre (Amdam & Veggeland, 2016).

Ungdom under 18 år har ikke noen formell makt i et representativt demokrati. I utgangspunktet vil de også ha begrenset med kunnskap og erfaring om det kommunale plansystemet, spesielt hvis man setter det opp mot erfaringen til en kommunalsjef, eller rådmann i en kommune. I en kommunikativ planprosess er det viktig at denne maktulikheten utjevnes i størst mulig grad, og at man har fokus på felles grunnleggende interesser (Amdam & Veggeland, 2016). Sitatene fra oppvekstplanen på Sortland omtaler ikke denne maktulikheten direkte. Likevel er det i planens innledende kapitler omtaler av felles verdier og visjoner. Det vises også til at ungdomsrådet har vært aktiv i utformingen av det de kaller planens «verdikjerne».

Konklusjon

 I dette notatet har jeg fokusert på ungdomsmedvirkning i oppvekstplanen til Sortland kommune. Jeg har referert til formuleringer knyttet til medvirkning og diskutert nærmere graden av medvirkning i kommunen. Jeg har også diskutert om medvirkningen som er beskrevet kan ha betydning for kvaliteten til oppvekstplanen. På bakgrunn av resultatene og den påfølgende analysen, kan vi si at «inntrykket» av Sortland kommune som et lokalsamfunn som jobber aktivt med ungdomsmedvirkning er styrket.

Samtidig er det viktig å legge til at datamaterialet i en enkelt oppvekstplan ikke gir grunnlag for konklusjoner på vegne av hele kommunen. Problemstillingen har vært formulert slik at fokus har vært rettet mot å finne spor etter medvirkning og hvilken betydning disse har på oppvekstplanen. Hvis vi hadde tatt litt andre «briller» på oss, så ville det vært interessant med en dypere mer kritisk gjennomgang av funnene, for eksempel gjennom kvalitative intervjuer av nøkkelpersoner som har vært involvert.

Det å ha en oppvekstplan som baseres på en bred medvirkningsprosess, kunnskapsdeling og utvikling av lokaldemokratiet skal imidlertid heller ikke undervurderes. Ofte er det fokus på at ungdomsmedvirkning krever at ungdommene selv er aktive. Jeg skal naturligvis ikke argumentere mot det, men heller legge til: Medvirkning fra ungdom krever også planleggere, rådmenn og andre fagpersoner som tar aktive grep for å utjevne maktforskjellene, slik at medvirkning, slik vi har vist eksempler på her, oppleves som meningsfullt både for ungdommene og voksenpersonene i kommunene.  

 

Litteraturliste

Almendingen, Berit. 2015, 3. November. Dette er årets oppvekstkommune. I Kommunal rapport. Hentet fra https://kommunal-rapport.no/2015/11/dette-er-arets-oppvekstkommune

Amdam, Roar. 2011. «Planlegging og prosessleiing – korleis lykkast i utviklingsarbeid.» Oslo: Det norske samlaget.

Amdam, J. & Veggeland, N. 2016. «Teorier om samfunnsstyring og planlegging.» Oslo: Universitetsforlaget.

Bråtå, Hans Olav. Alnes, Per Kristian. Hagen, Aksel. Higdem, Ulla. Lund, Per Olav. 2017. «Fra kommunal plan til gjennomføring.» Rapport Østlandsforskning. 04/2017 Lillehammer: Østlandsforskning.

Johannessen, Asbjørn. Tufte, Per Arne og Kristoffersen, Line. 2007. «Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode.» Oslo: Abstrakt forlag.

Klausen, Jan Erling. Arnesen, Sveinung. Christensen, Dag Arne. Folkestad, Bjarte. Hanssen, Gro Sandkjær. Winsvold, Marte. Aars, Jacob. 2013. «Medvirkning med virkning? – Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen.» Samarbeidsrapport NIBR/UNI Rokkansenteret. 2013 Oslo: Norsk institutt for by- og regionsforskning.

Olsson, Nils. 2011. “Praktisk rapportskriving.” Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Ringholm, T. & Hanssen, G.S. 2018 «Medvirkning i lokal planlegging», i Aarsæther, N., Falleth, E., Nyseth, T., Kristiansen, R. (red.). 2018. “Plan og samfunn – system, praksis, teori.” Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Ringholm, T., Nyseth,T & Hanssen, G.S. 2018. Participation according to the law? The research-based knowledge on citizen participation in Norwegian municipal planning, European journal of Spatial Development, 67. Available from: http://doi.org/10.30689/EJSD2018:67.1650-9544

Sortland kommune. 2015. «STOLT og trygg gjennom hele livsløpet – kommunedelplan for oppvekst og oppvekstmiljø 2014-2030.» https://www.sortland.kommune.no/_f/p4/i7d4edb09-be6d-4e4a-8a27-70dd4fc0d878/32160_oppvekstplan_sk_2014_korrigert_high_l333183.pdf  Nedlastet 28.01.2019.

Sortland kommune. 2017. «Kommunal planstrategi for Sortland 2017-2020.» https://www.sortland.kommune.no/_f/p4/iae90175b-19a7-4b4c-82ad-aa94a25843c7/kommunal-planstrategi-2017-2019-vedtatt-06042017.pdf Nedlastet 28.01.2019

Thagaard, Tove. 2006. «Systematikk og innlevelse.» Bergen: Fagbokforlaget.

 

 


[1] Sortland kommune ligger i Vesterålen i Nordland fylke. Sortland beskriver seg selv som et regionsenter i Vesterålen og har ca 10000 innbyggere.

[2]Gjestebud er en metodikk for å jobbe med innbyggerinvolvering som opprinnelig ble utviklet av Svelvik kommune i forbindelse med planprosess (KS, 2013).

[3] «Ung i Sortland» ble etablert i forlengelsen av ungdom i svevet. Formålet var å sette i gang medvirkningsprosesser i forkant av arbeidet med oppvekstplanen(Sortland kommune, 2013).

 

 
 
Kommunetorget

2019 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 3wagu5
(Skriv inn koden over.)