Planlegging og makt
For å kunne utføre god planlegging er det nyttig å ha innblikk i maktperspektivet som alltid er tilstedeværende. Ulike interesser og fokus påviker all planlegging, dette være arealplanlegging, folkehelseplanlegging eller gjennomføring av samhandlingsreformen. Denne teksten tar for seg ulike vitenskapsteoretiske retninger vedrørende maktperspektiv som er relevant for planlegging.
Av: Ingeborg Johnsen 2012, master i samfunnsplanlegging.
Planleggingsteori har gjennom de siste årene utviklet seg mye. Teoriene har utviklet seg fra å være teknokratisk og ekspertbasert til å fokusere mer på deltakelse og demokrati. De to store teoretikerne Jûrgen Habermas og Michael Foucault har lagt grunnlaget for flere av de store debattene rundt dagens planleggingsteori. Habermas fokuserer på kommunikasjon, dialog og konsensus, mens Foucault er opptatt av makt og diskurs.
I denne teksten skal jeg se nærmere på to teoretikere, John Forester som baserer seg på Habermas og Flyvbjerg som baserer seg på Foucault. Gjennom blant annet disse teoretikerne lever debatten om makt, kommunikasjon, dialog og konsensus videre innen planlegging. Ved å være bevisst disse perspektivene kan kommuneplanleggeren bli mer bevisst på dimensjonene innen offentlig planlegging.
Ved hjelp av Forester og Flyvbjerg ønsker jeg å belyse forholdet mellom makt og planlegging. Jeg vil i første omgang presentere teoretikernes hovedsyn og deretter reflektere over hvordan dette kan informere planpraksis. Innledningsvis viser jeg også til Patsy Healey for å illustrere deler av den øvrige konteksten rundt Forester og Flyvbjerg i dagens planteoridiskurs.