Alkoholloven og kommunenes folkehelsearbeid


Få ansvarlige i kommunene tenker over at Alkoholloven er et verktøy som kan brukes i det rusforebyggende arbeidet, og da kunne ses inn mot kommunens folkehelsearbeid sier rådgiver Erlend Bø i Helsedirektoratets avdeling for Nasjonalt Folkehelsearbeid.

 

:Intervju med rådgiver Erlend Bø Helsedirektoratet, 2012 av Carina Kaljord KoRus Nord

 

-          Alkoholloven gir norske kommuner mange muligheter og stort handlingsrom når det gjelder rusmiddelforebygging. Til tross for at størstedelen av de rusmiddelrelaterte skadene skyldes alkoholbruk, er loven et redskap som i liten grad utnyttes, mener Bø.

 

-          Hvordan tenker du at alkoholloven kan brukes i et folkehelseperspektiv? 

-          Det finnes omfattende forskning på betydningen av tilgjengelighet for alkohol­konsum og skader.  Det er velkjent at tilgjengelighet har betydning for hvor mye vi kjøper og konsumerer av en vare. En lang rekke studier har vist at desto større tilgjengelighet vi har, desto mer drikker vi, og desto større omfang av alkoholrelaterte skader får vi. Både antallet og tettheten av salgs- og skjenkesteder er av betydning for konsum og skader. Det ser ut til at kommunene i en årrekke ikke har benyttet sitt handlingsrom fullt ut når det gjelder forebygging og folkehelse. Bevillinger er lette å få, og er ofte vanskelige å miste.

-          Alkoholloven er en helselov, med formål å forebygge skader for individ og samfunn. Men det er ikke nødvendigvis slik at forvaltningen av loven skjer i helsesektoren – dette kan like gjerne skje i næringssektoren. Vi ser at kommunene i liten grad utnytter det forebyggingspotensialet som ligger i bevillingspolitikken. Alkoholloven gir kommunene stor frihet og mange muligheter til å prioritere hensynet til folkehelse.

 

Kommunene har mange virkemidler til disposisjon for å forebygge skader som alkoholbruk kan medføre. Det er kommunen som innvilger (gir og tar)  salgs- og skjenkebevillinger, og de kan begrense  antallet bevillinger ved å sette et «tak». De kan si ja eller nei til polutsalg. De bestemmer tidsrammene for salg og skjenking og de skal  føre kontroll med at alkoholloven og regelverket etterleves.   Kontrollene skal gjennomføres så ofte som behovet tilsier og de skal rettes mot de forhold som er mest hensiktsmessige med et spesielt fokus på overskjenking, skjenking til mindreårige og skjenking over tiden. Når kontrollene avdekker overtredelser av alkohol­loven, er det kommunen som bestemmer om det skal sanksjoneres, og eventuelt hvor strengt.

 

-          Gjennom den nye satsingen på Ansvarlig Alkoholhåndtering håper vi å øke bevisstheten om at loven også kan brukes til forebygging, ved å ha et tak på antall skjenkesteder, påse at overskjenking ikke skjer, påse at aldersgrensene overholdes, og redusere heller enn å øke åpningstidene. Alkoholloven gir kommunene stor frihet, men også et stort ansvar. Når det gjelder folkehelseperspektivet og forebygging, inneholder alkoholloven mange tiltak som kan benyttes. Men dette innebærer at administrasjonen i kommunen må være kjent med verktøyet, sier Bø.

 

-          For å øke kompetansen om alkoholloven har Helsedirektoratet i samarbeid med blant annet fylkesmennene siden i 2009 arrangert kurs og seminarer for alle landets kommuner. I tillegg har det vært arrangert egne seminarer for kommuner som har spesielle utfordringer – for eksempel lavt innbyggertall og mange turister i perioder av året. Ett av resultatene av denne satsingen, er at samarbeidet med Politidirektoratet er blitt svært godt. For å få til en god forvaltning av alkoholloven er det viktig at kommunene samarbeider med politiet. To landsdekkende seminarer for alle landets politiråd har ført til at både den øverste politiske ledelsen i kommunen og øverste politimyndighet sammen fått en bevisstgjøring og kompetanseheving i Alkoholloven og verktøykassen som følger med for å håndheve loven, forteller Bø.

 

-          Helsedirektoratet oppfordrer kommunene til å lage – og ikke minst - aktivt bruke helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Her kan de regionale kompetansesentrene bistå kommunene. Allerede når planen legges er det viktigste spørsmålet «Hvordan vil vi ha det hos oss?», sier Bø.

-          Sentrale spørsmål en slik plan bør innbefatte er: skal det være tak på antall skjenkebevillinger? Er det spesielle steder vi ikke ønsker at det skal skjenkes alkohol, som for eksempel idrettshaller, bowlinghaller, frisørsalonger etc? Skal det være tillatt med skjenking på festivaler med klar familieprofil? Dette er jo noe kommunen selv velger. Selv om loven åpner for skjenking til klokka 03.00, er det jo slik at det store flertall av kommuner velger å stenge kranene en time før dette. Det er mye enklere å ta alle disse problemstillingene i forkant, enn å gå inn i en sak når problemer oppstår. 

-          Hvor flinke er kommunene til å gjennomføre den pålagte kontrollvirksomheten? 

-          Ifølge alkoholloven skal det gjennomføres minimum tre ganger så mange kontroller som det er salgs- og skjenkebevillinger i kommunen. I de senere årene har det vært et større fokus på kontroll, men vi ser at mange kommuner fortsatt har en jobb å gjøre her. Derfor jobber Helsedirektoratet nå med å lage en veileder for salgs- og skjenkekontroll som skal foreligge til høsten. I tillegg til god kontroll bør et føre- var- prinsipp gjelde: I stedet for å bruke tid og penger på å kontrollere bevillinger som kanskje ikke burde vært gitt, bør man allerede ved søknad om skjenking se på antall bevillinger i kommunen fra før, økonomisk vandel til søker, finnes det dårlige erfaringer fra tidligere, og om søker er seriøs nok som innehaver av en skjenkebevilling.

 - Hva med den utelivsrelaterte volden?

-          Selv om det bare er en mindre del, rundt 15 %, av alkoholkonsumet som foregår på utesteder, er utelivets bidrag til fylla og til den rusrelaterte volden betydelig. Alkoholloven sier at folk som er åpenbart påvirket av rusmidler, skal nektes servering. Men studier som SIRUS har gjennomført i Bergen, Trondheim og Oslo viste at i over 80 % av til­fellene får en person som fram­står som svært full, kjøpt mer alkohol. Fordi det er en sammenheng mellom fyll og rusrelatert vold, er det dermed også grunn til å tro at en sterkere satsning på kontrollen, kan redusere volden, sier rådgiver Erlend Bø i Helsedirektoratet.

 

 

Fakta om Ansvarlig alkoholhåndtering

 Ansvarlig alkoholhåndtering handler om god forvaltning av alkoholpolitikken lokalt.

Det handler om å heve kunnskapsnivået i skjenkenæringen, styrke samarbeidet

mellom kommune, politi og bransje, og å styrke kommunenes kontroll med at regelverket for salg og

skjenking etterleves.

 

Det er viktig å forankre dette programmet i kommunens Rusmiddelpolitiske hand lings plan, viser en evaluering SIRUS har foretatt. Etter alkohollovens § 1-7dskal kommunene utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner.

 

Arbeidet må være preget av langsiktighet og at alle elementene er med. Disse innsatsene,

og hvordan tiltakene ivaretar et folkehelseperspektiv, skal beskrives i kommunens alkoholpolitiske

(eventuelt rusmiddelpolitiske) handlingsplan.

 

Helsedirektoratet vil gjennom KoRus’ene og fylkesmennene bidra til at norske kommuner styrker samarbeidet med politiet og næringslivet om Ansvarlig alkoholhåndtering.

 
 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: gp61u1
(Skriv inn koden over.)