Folkehelse og rusforebygging i kommunene


Vi vet mye om hva som virker i arbeidet med å fremme en bedre folkehelse. Nå må vi styrke kompetansen hos de som jobber ute i kommunene, slik at flere kan utnytte den kunnskapen som allerede finnes. Vår viktigste oppgave er å hjelpe kommunene til å handle, og til å iverksette gode, kunnskapsbaserte tiltak. Dette fremhever Knut-Inge Klepp, direktør for området psykisk og fysisk helse ved Folkehelseinstituttet (FHI) i dette intervjuet.

:Intervju med Knut Inge Klepp (2016), direktør Folkehelseinstituttet (FHI).

For å nærme seg utfordringen, «Rusforebyggende virkemidlersom en del av kommunenes folkehelsearbeid», stiller Klepp spørsmålene: Hva er kommunenes viktigste virkemidler? Og hvordan legge til rette for bred folkelig deltagelse i folkehelsearbeidet?

Tilrettelegge for gode valg

I jobben ved FHI er han særlig opptatt av å finne løsninger som kan hjelpe kommunene til å handle på folkehelsefeltet. Med folkehelseloven som ble innført i 2012 fikk kommunene nye rammer for arbeidet. Mange kommuner har prioritert å få bedre oversikt over lokalbefolkningens helse- og levekår og tiden er derfor moden for handling.

Folkehelse handler om å tilrettelegge for gode valg, både for individet og grupper. FHI vil bidra i dette arbeidet. Vi må lytte til kommunene, og finne ut hva som er deres behov, i tillegg til å bidra med økt kompetanse, og tydeliggjøre hva som nytter, fortsetter Klepp.

Han legger til at en også på nasjonalt nivå vet mye om helsetilstand og levekår i befolkningen, blant annet gjennom forskning. Mange modeller og tiltak som er igangsatt på folkehelseområdet både nasjonalt og internasjonalt er systematisk fulgt opp og evaluert. I tillegg finnes det mye kunnskap både om negative og positive faktorer som påvirker folkehelsen.

Jakter på tiltak som virker

Blant tiltakene som vi vet har en positiv effekt på folkehelsen lokalt, nevner Klepp:

Vi vet at god arealutforming i kommunene, med tilrettelegging for fysisk aktivitet og friområder i nærmiljøet, spiller positivt inn. Tilgjengelighet er også viktig på matområdet. Å ta bort brusautomater, men sørge for godt drikkevann har bidratt sterkt til nedgang i sukkerinntaket blant de unge. Betydningen av tilgjengelighet vet vi også mye om fra arbeidet med å forebygge alkohol- og tobakksbruk. Å legge til rette for brukermedvirkning og deltakelse i kommunene er også viktig. Dette kan blant annet oppnås gjennom et tett samarbeid mellom frivillig sektor og kommunen, understreker Klepp.

Han har jobbet med folkehelse i mange år både i Helsedirektoratet og ved Universitetene i Bergen og Oslo, i tillegg til å ha arbeidet innenfor fagfeltet epidemiologi, ernæring og folkehelse også i USA. Hans doktorgrad handlet om rus og promillekjøring blant amerikansk ungdom.

Redusere sosial ulikhet

Å redusere de sosiale forskjellene i helse er et viktig politisk mål i folkehelsearbeidet. Klepp innrømmer at dette er en stor og vanskelig jobb, og legger til at utfordringen er behovet for «policy coherence», det vil si at politiske beslutninger bør ses i sammenheng.

Dette gjelder ikke minst i en kommune der politikken innenfor de ulike sektorene som skole, helse, vei og næring, ideelt bør henge sammen. Ifølge loven skal en tenke og tilrettelegge for bedre folkehelse innenfor alle disse sektorene, for eksempel også når en bygger nye veier, fortsetter Klepp.

Han mener dessuten at mulige konsekvenser og gevinster av ulike tiltak som innføres på folkehelsefeltet, også må gjøres mer tydelig utad. Når en tilfører ressurser til forebyggende arbeid, for eksempel bevilger penger til flere helsesøstre i skolehelsetjenesten, vil dette på lang sikt gi en folkehelsegevinst.

Røykeloven ble for eksempel møtt med mye motstand, ikke minst fra utelivsbransjen som fryktet økonomisk nedgang og færre besøkende. Men det motsatte skjedde, og mange utesteder opplevde å få flere gjester. Denne lovendringen har bidratt til en enorm helsegevinst, og slike erfaringer kan vi kommunisere tydeligere.

Rus - også folkehelse?

Hvordan kan en innlemme temaet rus og rusforebygging som en naturlig del av det lokale folkehelsearbeidet?

Kommunene er som regel en stor arbeidsgiver i en kommune. Gjennom å ha en god ruspolicy på arbeidsplassen kan kommunen gå foran som et godt eksempel. I tillegg kan kommunene i større grad benytte de virkemidlene som ligger innen skjenkepolitikken, som for eksempel redusert åpningstid og hyppige skjenkekontroller, sier Klepp.

Alkoholpolitikk og trygghet

Han legger til programmet «Ansvarlig alkoholhåndtering» som et nyttig tiltak for kommunene. Gjennom et tettere samarbeid mellom skjenkemyndighet i kommunen, politi og bransje kan de både redusere grad av overskjenking og alkoholrelatert vold, og omfanget av skjenking til mindreårige. Slik vil en kommune kunne skape større forutsigbarhet og mer trygghet i et lokalsamfunn.  

Et hovedfokus innen folkehelse-forskningen er å finne hva som virker av tiltakene. Nylig fikk FHI et større oppdrag knyttet til å utvikle kompetanse i å evaluere folkehelsetiltak, inkludert lokale tiltak. Å forstå kommunenes behov, blir noe av det viktigste i dette arbeidet, påpeker Klepp.

De neste årene blir det en hovedsatsning å evaluere det arbeidet som gjøres innen lokalt folkehelsearbeid. I tillegg må vi nå ut med kunnskap og forskning, spesielt vise fram de gode eksemplene fra kommunene, sier Klepp.

 

:Intervjuet er en justert versjon av artikkel i magasinet Spor 3: 2016, foto og intervjuer Trude Aalmen KoRus Nord

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 8jtq14
(Skriv inn koden over.)