Folkehelseloven bidrar til økt bevissthet i kommunene


Det er psykologspesialist i samfunnspsykologi ved Bergensklinikkene som framhever folkehelselovens betydning for kommunene. Denne loven retter seg mot kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter, og skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid, og har som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer helse og trivsel og utjevner sosiale helseforskjeller. I dette intervjuet kan du lese mer om hans kommunale erfaringer knyttet til Folkehelseloven som snart har virket i to år.

Hva er de største endringene i kommunene etter at Folkehelseloven begynte å virke?

Tidligere var det slik at dersom en kommune gjorde en stor innsats for å fremme forebyggende arbeid, fikk ikke denne kommunen noen form for «belønning» i form av midler fra staten. Men den samme kommunen sparte staten for utgifter ved at det for eksempel ble færre sykehusinnleggelser, færre sykedager, færre uføretrygdede eller at et begynnende rusmisbruk ble tatt tak i før det ble nødvendig med behandling på institusjon. Etter innføringen av Samhandlingsreformen er det slik at kommunene straffes økonomisk dersom de ikke er klare til å ta i mot en utskrivningsklar pasient. Hvis kommunen blir ansvarliggjort for en del av konsekvensene av uhelse, vi kommunen kanskje i større grad ha grunn til å legge større vekt på helsefremming og forebygging.

Helse i alt vi gjør» er ett av hovedbudskapene til Folkehelseloven. Lykkes myndighetene med å omsette dette budskapet til handling, syns du?

Ja, i den forstand at stadig flere lokalpolitikere nå ser at helsefremmende arbeid strekker seg lenger enn til helseomsorg. Det plasserer helse på sakslisten til de bestemmende organer på alle områder og nivåer, leder dem til bevissthet om konsekvensene av de avgjørelser de tar og får dem til å akseptere det ansvar de har for helse. En helsefremmende politikk knytter sammen forskjellige, men utfyllende tiltak som omfatter lovgiving, økonomiske tiltak, beskatning og organisasjonsmessige endringer.

I Folkehelsemeldingen gjengis folkehelselovens formål: Å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer helse og trivsel. Til denne setningen er der en fotnote som for meg er kanskje en av de viktigste setningene som utdyper betydningen av hva trivsel er: «Trivsel har en parallell til det engelske ”wellbeing”. Det betyr at livskvalitet, velvære, mestring, livsglede og overskudd er ulike sider ved trivselsbegrepet, og dermed også et grunnleggende mål med samfunnsutviklingen som favner videre enn helse».  Ved å tenke at trivsel er helsefremmende for den enkelte, kan vi omsette de store «hårete» nasjonale målene, til nære, konkrete handlinger på lokalt nivå, mener Iversen.

Hva tenker du på da?

Tenk på skolen som et eget samfunn: Da er det slik at trivsel for elevene gjør at de er trygge og opplever mestring i hverdagen. Skoletrivsel henger sammen med en rekke forhold, som lærerkompetanse, trygg skolevei, godt inneklima, hyggelige klasserom, utviklingsmuligheter både for lærere og elever og god skoleledelse. En godt fungerende skole som ser og ivaretar den enkelte elev kan være med å forhindre senere psykiske vansker, alkoholproblemer, kriminalitet, stoffproblemer og ulykker – som er de globale, fjerne målene. I et godt lokalsamfunn er det mange arenaer som gjensidig utfyller og støtter hverandre. Skolen er en slik sentral arena, som ofte har tett samarbeid med idrettslaget og andre frivillige organisasjoner. Sosiale nettverk dannes på tvers av disse ulike arenaene og bidrar til at folk trives i livene sine på det stedet de bor. Og trivsel fremmer god helse. Derfor er det viktig at lokalpolitikere har et trivsels- og levekårsfokus i sine planer; både i kommuneplanens samfunnsdel, i arealplanen, i rusmiddelpolitiske handlingsplaner og i andre kommunale og fylkeskommunale planer. Helsefremmende arbeid (Health Promotion) skaper leve- og arbeidsforhold som er trygge, stimulerende, tilfredsstillende og trivelige.

 

Som spesialist i samfunnspsykologi er ikke dette nytt for deg?

Nei, det går en klar rød tråd i det jeg foreleser om i dag helt tilbake til Ottawa-charteret om helsefremmende arbeid i 1986. Og i bunn og grunn har dette vært mitt arbeidsfelt siden jeg i -81 ble ansatt som en av de første kommunepsykologene i landet. Også den gang var lokalsamfunnsbasert forebygging mitt store interesseområde. De siste årene har utviklingen gått i retning av større oppmerksomhet rettet mot forebygging. Og jeg er ikke i det minste tvil om at den beste måten å forebygge på, er å arbeide generelt med helsefremming. Dette handler igjen om å skape gode levekår og dermed forhindre at risiko oppstår.

 

:Intervjuet er en omarbeidet versjon av artikkel i Spor høst  2013, av Carina Kaldjord.

 

 

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: q7043f
(Skriv inn koden over.)