Forhandlinger og transaksjonskostnader


Under stortingsbehandlingen av Samhandlingsreformen i juni i fjor hevdet talsmenn for opposisjonen at lovtekstene var uklar på flere punkter.

Av: Leif Arne Heløe, 2012. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)

En rekke viktige spørsmål ville regjeringen overlate til departementet å avgjøre gjennom forskrifter, ble det sagt, men motsagt fra regjeringspartienes talsmenn. Uansett hvem som måtte få rett: Tiden er inne for å utforme forskrifter til loven og sluttføre forhandlingene mellom partene i det gigantiske samarbeidsprosjektet som Samhandlingsreformen er. ”Djevelen er i detaljene”, skriver Legetidsskriftets redaktør på lederplass.

Et eksempel: Like før jul sendte helseministeren ut et høringsutkast til revidert legeforskrift. Det har vakt rabalder blant fastlegene. Før innføringen av fastlegeordningen i 2001 var det lange forhandlinger mellom legene og KS. Myndighetene ønsket å styre, mens Legeforeningen ville ha privat praksis basert på frivillighet og faglig autonomi. Nå mener helsemyndighetene at fastlegene må påta seg flere oppaver for pasientene og fellesskapet, så som hyppigere hjemmebesøk til eldre og syke, bedre innkallingsrutiner og jevnlige brukerundersøkelser. Legene vil neppe godta nye oppgaver uten bedre betaling. Noen går sterkt ut og vil si opp kontraktene med kommunene. Myndighetene mener på sin side at det gamle avtaleverket hjemler flere tjenester enn de som nå ytes: Avtalene har ikke har vært fulgt godt nok opp av kommunene, blir det hevdet.

Samordningsreformen innebærer samordning/integrering av tjenestetilbud i minst tre retninger:

·         Mellom kommunehelsetjenesten og sosial-/omsorgstjenestene

·         Mellom kommuner som inngår samarbeidsavtaler med andre kommuner, bl a om drift av lokalmedisinske sentre

·         Mellom kommuner og helseforetak om spesialisthelsetjenestene.

Den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester knytter kommunehelsetjenesten og sosialtjenesten sammen i én felles lov.  Småkommunene må inngå tett samarbeid over kommunegrensene (interkommunalt samarbeid). Dernest skal de kommunestyrte, eventuelt interkommunalt styrte helse- og omsorgstjenestene, samordne sine tjenester med tjenestene til spesialisthelsetjenestene, dvs. helseforetakene, som igjen er underlagt de regionale helseforetakene.

Kommunehelsetjenesten, sosial-/omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten har til dels utviklet ulike styringskulturer. Ulik styringsmåte, stedvis også ulik fagkultur og ulike verdier, vil kunne by på utfordringer. Samarbeid mellom etater og over profesjonsgrenser medfører transaksjonskostnader som vi i dag ikke har oversikt over. Interkommunalt samarbeid om store fellesoppgaver krever politiske beslutningsorganer og administrasjon. Det trengs styringsgrupper, både for å regulere det interkommunale samarbeidet, og samarbeidet med helseforetakene.  Arbeidsgrupper må til, blant annet for å vinne erfaring gjennom utprøving av samhandlingsprosjekter. De ulike faggruppene og etatene vil formodentlig kreve medbestemmelse når samarbeidstiltakene skal utformes.

Stortingsproposisjonens gjentatte bruk av ordet skal pålegger kommunene en rekke oppgaver mht planlegging, organisering, gjennomføring, overvåking og evaluering av egen virksomhet.  Kommunene slipper til gjengjeld pålegg når det gjelder måten tjenestene skal organiseres på.  Prinsippet om ”profesjonsnøytralitet”, dvs. en viss oppmyking av arbeidsoppgaver over profesjonsgrensene, legges til grunn. Slik overlappende arbeidsfordeling var formodentlig en betingelse for at lovforslaget skulle være spiselig for kommunene. Men det spørs om brukerorganisasjonene og profesjonsgruppene vil godta nevneverdig slingringsmonn i organisasjonsmønsteret. De tolker gjerne idealet om tilbudslikhet vidt. Erfaringsmessig ender det med lite rom for lokal skreddersøm når tjenestetilbudene skal sys sammen.

Målet med Samhandlingsreformen er å redusere presset på helsetjenesten ved å satse sterkere på helsefremmende og forebyggende arbeid. Flere og bedre kommunehelsetjenester skal avlaste sykehusene. Målet er greit. Men er strategiene de rette og virkemidlene sterke nok?

 
 
Kommunetorget

2020 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 16s1q7
(Skriv inn koden over.)