Kommunestruktur


Formodentlig kan ingen andre norske kommuner fremvise slik sosial spennvidde som Oslo, uttrykt gjennom forskjeller i forventet levealder – f eks 80,1 år for menn i bydelen Vestre Aker og 68,4 år i nabobydelen Sagene. Staten tildeler midler på kommunenivå, ikke på bydels- eller bygdenivå. Det er opp til kommunen å rette opp skjevheter gjennom den interne fordelingen.

Av: Leif Arne Heløe, 2012. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)

Annerledes stiller det seg for de fleste andre norske kommuner. Godt over halvparten av kommunene har en befolkning på under 5000, vesentlig mer homogent sammensatt enn befolkningen i hovedstaden. Til gjengjeld står småkommunene økonomisk utsatt til ved store ulykker og epidemier som krever personellressurser og svære utbetalinger. Småkommunene har få innbyggere å fordele utgiftene mellom.

Kommunestørrelse var bl a av den grunn ett av stridsspørsmålene da tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen satte i gang utredningen av Samhandlingsreformen. Hanssen ønsket store og ”robuste helsekommuner” med bred fagkompetanse. Mangel på spisskompetanse og små stillingsbrøker bidrar til kompetanseproblemer i flertallet av småkommuner. Men Senterpartiet satte foten ned. Kommunalminister Navarsete lanserte samkommunemodellen som motforslag. Modellen vant imidlertid ikke nevneverdig gehør i kommunene, og er tilsynelatende droppet. Løsningen ble som kjent lovpålagt interkommunalt samarbeid der kommunene er for små og oppgavene for store til at hver enkelt kommune kan makte dem alene. Samhandlingsreformen ble til som et kompromiss mellom helsefaglige idealer og kommunalpolitiske realiteter. Kompromisser har sine fordeler, men også klare ulemper.

Den nye loven om helse- og omsorgstjenester – selve bærebjelken i Samhandlingsreformen –  er en ”rendyrket pliktlov for kommunen”, står det i proposisjonen. Kommunene blir stadig mer å betrakte som kontraktører for statlig velferdspolitikk. Forestillingen har vært at tilføring av nye oppgaver vil styrke det lokale selvstyret. Erfaringene tyder imidlertid på at utvidelsen av oppgaveporteføljen ofte skjer på bekostning av den lokale råderetten: Individets rettigheter til tjenester styrkes, mens handlingsrommet for kommunene svekkes når det gjelder utformingen av tjenestetilbudene.

Trenden med overføringen av tunge velferdsoppgaver kan neppe reverseres – med mindre vi foretar en ny, gjennomgripende endring av ansvarsfordeling og forvaltningsordninger. Velferdskommunen er forlengst etablert, men Stortinget har ikke vært villig til å ta konsekvensen av oppgavemengdens betydning for kommunestørrelsen. Dagens kommuner er velferdskommuner i navnet. Men langt fra alle makter det i gagnet. Trolig vil debatten om ny kommunestruktur melde seg med full tyngde i neste stortingsperiode.

 
 
Kommunetorget

2020 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: f6aysk
(Skriv inn koden over.)