Hva er kommunal rusbehandling? Et praksiseksempel fra et lavterskelsenter i Tromsø kommune


På den årlige høstkonferansen «Te ka slags nøtte» i Narvik, 2016 holdt seniorrådgiver Kari Hjertholm Danielsen ved KoRus Nord et innlegg sammen med brukerrepresentant Asbjørn Larsen fra Rusmisbrukeres interesse organisasjon (RIO) om rusbehandling i kommunene. Deres innlegg inspirerte oss ved «Losen lavterskelsenter» til å se nærmere på egen praksis, og hvorvidt vi arbeider i tråd med statlige føringer. Dette ble også utgangspunktet for denne artikkelen.

:Tone Sedolfsen (2019), psykolog. Enhet for psykisk helse og rus, Losen lavterskelsenter Tromsø kommune.

Lavterskelsenter

Losen lavterskelsenter i Tromsø er et kommunalt lavterskelsenter for psykisk helse og rus. Sentrets rusteam har ansvaret for rusbehandling, og er tverrfaglig sammensatt med en psykologspesialist som faglig ansvarlig. Øvrige faggrupper i teamet er to sosionomer,  to ergoterapeuter og en vernepleier. Samtlige har ulike videreutdanninger.

Kommunens rolle

Statlige føringer viser til store endringer i forbindelse med kommunens rolle og ansvar innenfor rusbehandling.  Helse og omsorgstjenestelovens § 3,2, ROP-retningslinjen og veilederen «Sammen om mestring» er alle eksempler på statlige føringer som tydeliggjør kommunens økte rolle og ansvar.

Rusbehandling har tradisjonelt funnet sted i helseforetakene. Kommunens bidrag har vært støttesamtaler, bolig, økonomi, ettervern og oppfølging før, under og etter behandling. Lovverket er tydelig på kommunens økte ansvar, men sier lite om hva behandlingen skal inneholde. Dette gir både muligheter og utfordringer for de norske kommunene.

Ved Losen lavterskelsenter i Tromsø kommune har man forsøkt å konkretisere hva kommunal rusbehandling kan være. Dette er gjort med utgangspunkt i retningslinjer, veiledere, kliniske erfaringer og systemerfaringer.

Definisjon av begrepet behandling

Volven, en nasjonal database med oversikt over helsetjenestene definerer behandling som tiltak for å helbrede, bekjempe, lindre og forhindre plager, sykdom, skade eller funksjonshemming (Direktoratet for e- helse, 2018).  I følge behandlingsretningsretningslinjen utarbeidet av Helsedirektoratet, handler behandling om å sette brukeren i stand til å leve et godt liv (Helsedirektoratet, 2016).

Gode forutsetninger for behandling

Vår enhet og avdeling har som målsetning å jobbe recoveryorientert. Recovery betyr tilfriskning eller bedringsprosesser. Det betyr i praksis at vi søker å tilrettelegge for mestrings- og vekstmuligheter. Recovery handler om å leve et godt liv og lære seg mestringsstrategier for å håndtere rus eller psykiske problemer (Slade, 2017).  Ved å spørre den enkelte bruker: «Hva er viktig for deg»? og «Hva skal til for å gjøre ditt liv bedre»? får vi mulighet til å jobbe med tematikk som er viktig for den enkelte. Dette perspektivet ser bruker som ekspert på eget liv.

Relasjonen mellom bruker og behandler er et viktig utgangspunkt for å kunne jobbe i fellesskap mot å skape positive endringer i brukeres liv. Kvaliteten på relasjonen påvirker brukers mottakelighet for behandling og utfallet av behandlingsforløpet. Relasjon er derfor en viktig og nødvendig forutsetning i alle behandlingsforløp (Wampold, 2010).

Brukermedvirkning og bruk av feedback

Det er forankret i lov at brukeren skal kunne medvirke i egen behandling (Helsedirektoratet, 2016). Brukers mål og ønsker er sentrale for behandlingen, og vi har tatt i bruk feedback-verktøyet FIT (feedbackinformerte tjenester) for å kunne innhente tilbakemelding fra brukere på en systematisk måte. FIT gjør det mulig å stoppe opp og endre kurs hvis behandlingen ikke har ønsket effekt. Målsetningen er å sikre utbytte av behandlingen samt gjøre individuelle tilpasninger. Verktøyet sørger for systematisk tilbakemelding på opplevd nytteverdi av behandlingen samt relasjon og samarbeid med terapeuten (Duncan, 2012). 

Ulike behandlingsforløp

Veilederen «Sammen om mestring» (Helsedirektoratet, 2014) opererer med 3 ulike hovedforløp knyttet til behandling av rus- og psykisk lidelse. De ulike forløpene (1, 2 og 3) skiller seg fra hverandre med hensyn til problemets art og alvorlighetsgrad. Hovedforløp 1 er milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 2 er kortvarige alvorlige problemer/lidelser og langvarige mildere problemer/lidelser. Hovedforløp 3 omfatter alvorlige langvarige problemer/lidelser. Veilederen slår fast at kommunene bør ha hovedansvaret for brukere i hovedforløp 1. Når det gjelder hovedforløp 2 har spesialisthelsetjenesten og kommunene et felles ansvar. Veilederen anbefaler at spesialisthelsetjenesten kontaktes hvis problemene vedvarer over tid. Dette med tanke på ytterlige diagnostisering. Spesialisthelsetjenesten har et hovedansvar i hovedforløp 3, men kommunene har også en sentral rolle. Ved vårt senter bruker vi veilederen i jobben med å finne riktig type hjelp til hver enkelt bruker.

Kartlegging av rus og psykisk helse

Veiene inn til vårt senter er flere. Bruker kan ta kontakt via vår nettportal eller vår ekspedisjon. I mange tilfeller kommer det en henvisning fra fastlegen eller vi blir kontaktet direkte av ulike samarbeidspartnere som eksempelvis ulike kommunale tjenester eller NAV. Ved oppstart av en behandling vil vi kartlegge rusmiddelbrukens omfang og funksjon. Alvorlighetsgraden er avgjørende for videre behandling. Alle som har rusproblemer, vil også kartlegges i forhold til psykisk helse. Psykiske helseplager som depresjon, angst, traumelidelser, ADHD og psykoselidelser kan forkomme.

Kommune eller spesialisthelsetjeneste?

Hvilken behandling som er hensiktsmessig bestemmer vi i samråd med hver enkelt bruker. Om behandlingen skal gis ved vårt senter eller om vi skal henvise til tverrfaglig spesialisert rusbehandling vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vi har henvisningsrett, og kan bistå i så tilfelle. Alvorlighetsgrad på problematikk og hvorvidt det foreligger samtidige psykiske helseutfordringer er avgjørende. Brukers egne ønsker og mål med behandling vil også være av stor betydning. Mange ønsker av ulike grunner ikke å henvises til spesialisthelsetjenesten, og ved sentret kan du få behandling i tråd med gjeldende retningslinjer og veiledere utviklet av Helsedirektoratet.

Bruk av behandlingsplan

Sammen med bruker utarbeider vi en behandlingsplan. Planen omfatter brukeres mål for behandlingen, hvilke tilnærminger som brukes og en beskrivelse av hvordan arbeidet skal organiseres (Helsedirektoratet, 2016). Utredningen og kartleggingen i tillegg til brukeres ønske danner grunnlaget for behandlingsplanen. For å kunne definere helsehjelp som behandling, må det foreligge en behandlingsplan. Brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har videre rett til å få utarbeidet en individuell plan.

Motiverende intervju og kognitiv atferdsterapi

Vi bruker motiverende intervju og kognitiv atferdsterapi (KAT) som metodikk. Gjerne en kombinasjon av disse ved behov. Dette er i tråd med rådende retningslinjer (Helsedirektoratet, 2012 og 2016). MI-samtalen handler om motivasjonsaspektene ved endring. Den handler om å motivere bruker til å ta nødvendige valg som fasiliterer endring. KAT har tradisjonelt vært anvendt i forbindelse med angst og depresjon. Det er imidlertid også gode grunner for å anvende metoden overfor ruslidelser. KAT er en metode som kan brukes og beherskes av alle faggrupper, og kan anvendes i gruppeterapi, miljøterapi og individuelt. I følge Beck (1993) vil ulike antagelser bidra til å utløse samt opprettholde rusmiddelbruk.

Psykoedukasjon

Psykoedukasjon er en terapeutisk kunnskapsformidling omring en diagnose. Hensikten er at bruker skal få kunnskap om hvordan de kan mestre problematikken eller lidelsen på en adekvat måte. Psykoedukasjon betyr å undervise om sammenhengen mellom psykiske problemer og eksempelvis virkningen av ulike rusmidler. Man tar utgangspunkt i brukeres kunnskap og supplerer med fakta. Det er viktig å fokusere både på positive og negative konsekvenser. Det bidrar til at bruker føler seg møtt på en god måte (Ettelt, 2012). Ved vårt senter er psykoedukasjon en viktig del av behandlingen. Hva den omhandler vil avhenge av brukeres ønske og behov. Vi deler ut informasjonsmateriale fra eksempelvis kognitiv.no og har også laget egne brosjyrer og selvhjelpshefter. I noen tilfeller bruker vi små filmsnutter som vi ser sammen med bruker og reflekterer rundt i etterkant.

Andre metoder

Metakognitiv terapi er et eksempel på nok en metode som kan være hjelpsom i rusbehandling. Metakognitiv terapi er en videreutvikling av kognitiv terapi og tar utgangspunkt i tankeprosessen istedenfor tankeinnholdet. Eksempler knyttet til prosessen er grubling, ruminering og bekymringer. Måten vi forholder oss til våre mentale prosesser bidrar til å opprettholde eksempelvis angst og depresjon. Elementer fra metakognitiv terapi kan med hell benyttes innenfor rusbehandling (Ettelt, 2012).

Vi opplever at mindfulness og meditasjon er begreper og metoder som mange brukere har kjennskap til. Mindfullness og metakognitiv terapi har fellesnevnere. For de som er interesserte, kan vi introdusere øvelser eller informere om tilgjengelige apper som kan være nyttige. Mange opplever dette som et hjelpsomt ledd i behandlingen.

Tilbakefallsforebygging

Daglige vaner har en selvoppholdende kraft. Når man slutter å ruse seg, er tilbakefall ikke uvanlig. Det er imidlertid ikke tilfeldig når tilbakefall skjer. Ved å planlegge kan faren reduseres, og et eventuelt tilbakefall kan opphøre raskere. Motivasjonen og beslutningen kan endre seg fra dag til dag, og ambivalens vil ofte være tilstede. Hensikten med tilbakefallsforebygging er å lære å mestre risikosituasjonene uten å falle tilbake til rus (Fekjær, 2008).

Vi er opptatte av å forebygge samt lære av tilbakefall. For mange brukere kan det være målet med å søke hjelp. I slike tilfeller jobber vi målrettet med å kartlegge risikosituasjoner, lage planer og jobbe med mestringsstrategier. For brukere som har vært i behandling og ønsker ettervern, finnes et eget team i kommunen. Her er fokus tilbakefallsforebygging, arbeid og aktivitet samt bygging av rusfrie nettverk.

Hvem får et behandlingstilbud ved lavterskelsentret vårt?

Alle innbyggere i kommunen eller personer som oppholder seg i kommunen har rett til helsehjelp.Personer som har rusutfordringer og ønsker å gjøre grep for å endre egen livssituasjon, vil få hjelp. Et ønske om å gjøre endringer i livet er en forutsetning for å få tilbud ved sentret.  Enten får de direkte hjelp ved vårt senter, eller de vil bli henvist videre til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Eventuelt andre passende instanser. Vi forsøker å komme i kontakt med mennesker på et tidlig stadium før problemene har blitt for omfattende, og har drevet aktiv markedsføring på sosiale medium rettet mot forløp 1 og 2.  Brukere i forløp 3 vil imidlertid også få hjelp hvis de ønsker å endringer i sin livssituasjon.

 

Kilder

  • Beck, A.T., Wright, F.D.,Newman, C.F.& Liese, B.S. (1993). Cognitive Theraphy of Substance Abuse. New York: The Guilford Press.
  • Danielsen, K. H. (2016). KoRus-nord. Konferansen Te ka slags nøtte. Rusbehandling i kommunen.  Videoopptak. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=StQ-puRdCsE
  • Danielsen, K. H. (2017). Rusbehandling i kommunene. Hentet fra http://www.kommunetorget.no 
  • Direktoratet for e-helse. (2018) .Volven. Hentet fra https://volven.no/begrep.asp?id=475&catID=12
  • Duncan, B. (2012). Bli en bedre terapeut. Oslo: Gyldendal norsk forlag.
  • Ettelt, S. (2008). Implementering av kognitiv terapi som helhetlig metode på rusinstitusjon. Tidsskrift for Kognitiv Terapi 9 (4): 7-16.
  • Ettelt, S. (2012). Kognitiv terapi i rusbehandling. I: Lossius, K. (red.), Håndbok i rusbehandling
  • Til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhengighet. Oslo: Gyldendal Norsk forlag 2.utgave. 
  • Fekjær,H.O. (2008). Rus, bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historikk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 3.utgave.
  • Helsedirektoratet. (2012). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus – og psykisk lidelse – ROP lidelser (IS-1948). Oslo: Helsedirektoratet.
  • Helsedirektoratet. (2014). Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (IS-2076). Oslo: Helsedirektoratet.
  • Helsedirektoratet. (2016). Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddel-problemer og avhengighet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no Helsedirektoratet. (2018). Pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (gjelder fra 1januar 2019)(IS-2639). Hentet fra http://helsedirektoratet.no
  • Helse- og omsorgsdepartementet. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m (helse- og omsorgstjenesteloven)(LOV-2018-06-22-76). Hentet fra http://lovdata.no        
  • Lossius, K. (2012). Om å ruse seg.  I K. Lossius(red.) Håndbok i rusbehandling. Til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhengighet. Oslo: Gyldendal norsk forlag. 2. utgave.
  • Miller, W.R & Rollnick, S. (2002). Motivational Interviewing. Preparing People for Change (second edition). New York: Guilford Press.
  • Slade, Mike. (2017). 100 råd som fremmer recovery. 2. utgave. Trondheim: Napha. Hentet fra https://www.napha.no/100_recovery_andre_utgave/Wampold, B.E. (2001). The Basics of Psycotheraphy. An introduction to theory and practice.  Washington DC: American Psychological Association 
 
 
Kommunetorget

2019 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 8ie070
(Skriv inn koden over.)