Kommunikativ planlegging og planlegging i praksis.


I teorier om planlegging, både i Norge og internasjonalt, hevdes det at vi på 1990-tallet opplevde en såkalt «kommunikativ vending». Vi er altså nå i Norge midt inne en periode hvor en ny form for planlegging er dominerende. Og det er ikke bare Nils Aarsæther som mener at «kommunikativ planlegging nærast har fått status som hegemonisk plan-ideologi sidan 1990» (Aarsæther:2013:50). Når vi snakker om ideologi så stemmer nok dette. De fleste som forsker på planlegging i Norge kan sies å befinne seg innenfor eller i hvert fall relatere seg sterkt til den kommunikative tenkningen. Men hva med praksisfeltet, hva med den faktiske planleggingen i kommunene? Er den kommunikativ?  For å svare på det må vi først bli enige om hva kommunikativ planlegging er og så må vi se om vi kan finne dette igjen i måten norske kommuner planlegger på. Vi skal prøve å gjøre begge deler i denne artikkelen.

Av Jørn Cruickshank (2015) , Førsteamanuensis Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging Universitetet i Agder og  Hanne Heieraas Evju , Rådgjevar areal og plan i Bykle kommune.

Jürgen Habermas

Det er viktig å forstå den grunnleggende tenkningen bak denne påståtte vendingen, og da går de fleste tilbake den tyske filosofen Jürgen Habermas (1987) og hans teori om kommunikativ handling. Her setter han opp to ulike verdener, en systemverden og en livsverden. I livsverdenen foregår den tradisjonelle hverdagslige og spontane dialogen mellom mennesker, den som vi kunne finne i norske lokalsamfunn før fremveksten av velferdsstaten. Det er her den frie offentlige samtalen foregår, altså den dialogen som ikke er dominert av noen sterke eller eksterne aktører. Så mener Habermas at denne livsverdenen i de vestlige samfunn er blitt påvirket og ødelagt (kolonisert) av det han kaller systemverdenen. Den sistnevnet er representert ved media, den kapitalistiske produksjonsmåten og den byråkratiske styringsmodellen. Det som har skjedd er dermed at a) den private sfæren er blitt svekket og brutt ned av det økonomiske systemet og b) den offentlige sfæren er nå dominert av det administrative systemet.

Vi har altså fått en profesjonalisering og spesialisering i samfunnet som øker avstanden mellom på den ene siden ekspertene, forskerne og byråkratene og på den andre det bredere lag av befolkningen. Når administrasjonen og politikerne i en kommune begge opplever at den andre parten motarbeider deres egne bestrebelser på å skape et bærekraftig samfunn, er det et symptom på at de to verdenene ikke kommuniserer med hverandre. Ikke bare øker avstanden, men ifølge Habermas er det logikken i systemverdenen og ikke livsverdenen som dominerer. Styringen av samfunnet er blitt sektorisert og følger den enkelte sektorens logikk, i stedet for at samfunnets utvikling er styrt av en kulturell tradisjon forankret i livsverdenen. Vi mister derfor grepet om det som går på tvers av sektorene og vi mister hverdagslivsperpektivet i de kollektive handlinger.

Les videre, kapittel Rasjonell norsk planlegging

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 48kxa1
(Skriv inn koden over.)