Kommunikative planleggingsteorier


Habermas (1987) er ikke planleggingsteoretiker, men en rekke forskere har forsøkt å omsette hans tenkning til modeller for planlegging. Ulike forskere vektlegger ulike ting innenfor den mangfoldige forskningen som er gjort på dette de siste 15-20 årene. 

Av Jørn Cruickshank (2015) , Førsteamanuensis Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging Universitetet i Agder og  Hanne Heieraas Evju , Rådgjevar areal og plan i Bykle kommune.

John Forester (1999, 2009) er eksempelvis primært opptatt av språket, altså hvordan selve dialogen påvirker planleggingsprosessene (Fisher og Forester 1993, Forester 1999). Judith Innes og David Booher (2010) ser mer på konkrete planleggingsprosesser og hvordan det kan skapes konsensus, mens Hoch (1996) og Hillier (2002) er mer eksplisitt opptatt av maktforhold og interessemotsetninger. Patsy Healey (1997, 2003, 2007) forsøker på sin side å sette opp et mer helhetlig design for hvordan inkluderende planlegging bør foregå. I Norge er det vel særlig miljøet ved Høgskolen i Volda (Amdam 2012, Amdam og Veggeland 2011), Tore Sager (1994, 2012) ved NTNU, Erik Oddvar Eriksen ved ARENA i Oslo (Eriksen og Weigård 1999) Kjell-Arve Harvold ved NIBR og John Pløger (2002) ved Universitetet i Agder som har skrevet mest om dette, mens eksempelvis Annika Agger (2009) ved Roskilde har skrevet sammenfattende om kommunikativ planlegging sett fra et dansk perspektiv

For den som ønsker å lære mer om kommunikativ planlegging er det altså mye litteratur med ulik vanskelighetsgrad tilgjengelig, fra en lett innføring på kommuentorget.no til Tore Sagers «Reviving Critical Planning Theory» fra 2012. For min del startet konkretiseringen av Habermas’ teorier gjennom en artikkel av Healey, Maghaeles og Madanipour (1999), hvor begrepet institusjonell kapital introduseres («oversatt» til norsk av Amdam og Veggeland i 2011 omtalt i Healey (1998 s 1542)). Begrepet og modellen ble introdusert i 1999 og tar for seg de ulike bestanddelene av og veien fram til å drive kommunikativ planlegging. De tre ingrediensene i institusjonell kapital er kunnskapsressurser, relasjonsressurser og mobiliseringsevne.

  • Se modell, klikk på figur på høyre side.

Artikkelen er en slags oppskrift for offentlige aktører. Hvordan kan hverdagsmennesker og eksperters kunnskap, samt kunnskap om eksisterende relasjoner og maktforhold bringes sammen i en planleggingsprosess? Hensikten er å finne en vei fram til å mobilisere befolkningen inn i stedsutviklingsprosesser.

I 1999 kom også den amerikanske planleggingsforskeren John Forester med boka «The deliberative practioner: encouraging participatory processes». Hans mål er som for Healey, å kritisere den tradisjonelle instrumentelle planleggingsmetoden, samt å beskrive hvordan en skal gjøre planleggingen mer frigjørende, deltakende og fjerne eventuelle ubalanser i makt-forhold. Boken blir imidlertid ikke anbefalt for planleggere som søker «hvordan»-råd, siden den ikke konkret henvender seg til praksis-feltet og heller gir mer generelle og abstrakte råd i form av normer for deltakelse. Da er det mer å hente i de fleste av Healey sine senere arbeider der hun også lager «huskeregler» for kommunikative planleggere. Et eksempel er når hun lister opp at kommunikative planleggere må tenke at det 1) skal etableres en arena, 2) en må tenke på stilen diskusjonen foregår i, 3) en bør lage en oversikt over argumentene, 4) en bør søke å lage en «ny diskurs» om fenomenet og en må 5) ha på plass teknikker for å håndtere konflikter.

Alt dette handler om å tenke på planlegging som en arena hvor aktører og argumenter skal bringes sammen og behandles samlet, i stedet for at dette foregår i faser og et ping-pong spill mellom planleggere, berørte parter, utbyggere og politikere. På denne arenaen må vi sørge for, slik også Eriksen og Weigård (1999) er inne på,  at det som vanligvis ikke defineres som kunnskap, altså de etiske, verdimessige og moralske aspektene, blir del av selve prosessen. Slike spørsmål må ikke behandles før, etter eller utenfor selve prosessen. Det er også på denne arenaen at en skal tilrettelegge for at dialogen foregår på en god måte og at det skapes «noe nytt» i selve prosessen; at det utvikles nye måter å tenke omkring det temaet som tas opp. Kommunikativ planlegging = Demokrati + kreative nye løsninger.

Les videre, kapittel DIAD-modellen

Tilbake til, Kommunikativ planlegging.

 
 
Kommunetorget

2021 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: a2364n
(Skriv inn koden over.)