Hvordan innarbeide folkehelse og planstrategi i planarbeid?


Denne artikkelen baserer seg på spørmål om folkehelse og planstrategi som er kommet til kommunetorget.no. Et viktig en premiss for å nærme seg denne tematikken er faktum at veiledere om planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel  som kom høsten 2011.

Planloven har fått en klarere innretning mot Samfunnsplanlegging, men fokuserer stadig på arealplanlegging. Samfunnsplaninnretningen innebærer at loven nå uttrykkelig peker på flere temaområder, den foreløpige kommentardelen til lovteksten går faktisk lenger enn lovteksten i å sette krav til konkret innhold på flere områder. Forhåpentligvis vil veilederen bidra til å rydde opp i dette.

Av: Asle Farner, 2011.

Planstrategien er ikke en plan, men en strategisk overveielse av hvilke planer og utredninger kommunens politikere ønsker seg eller trenger for å bli i stand til å møte de aktuelle utfordringer kommunen står overfor. Det innebærer at man må områ seg – før man starter opp med å legge plan(er):

 

·         Hvilke utfordringer står vi overfor? Hvordan skaffer vi oss oversikt over ståa?

·         Hvilket kunnskapsgrunnlag har vi, eller mangler vi, for å få slik oversikt?

·         Hvilke mål, planer og politikk har vi vedtatt (som gjelder nå), vil disse være tilstrekkelige verktøy for å styre den kommunale aktiviteten når vi skal møte utfordringene vi ser?

 

En slik strategisk overveielse kan være vanskelig å avgrense – grensa mellom ”å områ seg” og ”å være i gang med reell (strategisk) planlegging” vil ofte være flytende. Dersom en i arbeidet med planstrategien er i ferd med å fastlegge nye mål eller gjøre strategivalg for tjenesteutvikling eller samfunnsstyring, så er man i gang med selve planleggingen. Og da skulle man jo først ha laget et planprogram for hvordan dette skal skje……….

 

Nå er det mange faser og begreper å forholde seg til – og det er dessuten anledning til å kombinere for eksempel arbeidet med planstrategi og planprogram for samfunnsdelen. Jeg overlater slike presiseringer til veilederen. For uansett må kommunen velge hvordan den vil gå fram for å skaffe seg à jour planer og nok styringsverktøy for sin myndighetsutøvelse, tjenesteyting og praksis som samfunnsaktør. Det skal være det påtroppende kommunestyrets egen planstrategi – dette er ikke arenaen for å diskutere de strategiske veivalgene videre, men en arena for å drøfte de strategier en har lagt tidligere og om de anses ubetinget tjenlige også videre, eller om de bør vurderes endret. Planstrategien utgjør en dagsorden eller bestilling

 

Generelle synspunkter og råd:

 

Ta utgangspunkt i det dere har! Dvs. Kartlegg hvilke datagrunnlag, analyser og utredninger dere har i hyller, arkiv eller på nettet  – hvilke er ferske, hvilke er utgått på dato? Hvilke trengs nå, hvilke er irrelevante, hvilke mangler?

 

·         Hvilke egne planer, politiske vedtak og prinsipper foreligger og er aktivt i bruk for kommunens egen myndighetsutøvelse, tjenesteproduksjon og virksomhet som samfunnsaktør, – hvilke er ferske, hvilke er avlegs eller ikke i bruk? Hvilke trengs nå, hvilke er irrelevante, hvilke mangler? 

·         Samkjør disse ”vareopptellingene” og drøftingene mest mulig med de aktivitetene som likevel skal skje som del av deres vanlige årshjul (og i folkevalgtopplæringen).

·         Både administrative og politiske innledende diskusjoner kan gjøres før valg (jfr nå i høst 2011)!-  og årlig i forbindelse m. arbeidet med rullering av handlingsprogrammet -eller for avgrensete temaer, virksomhetsområder og lignende:  i forbindelse med virksomhetsplanlegging, årsmeldingsarbeid osv.

·         Involver de ulike enhetenes ledere, fagpersoner og sektorpolitikere i de kartleggingene og drøftinger som gjelder deres felt – det er viktig for eierskapet at ”de rette” blir reelt involvert. Slik legges grunnlaget for at dette blir en varig og overkommelig praksis i framtida.

·         Gap ikke over alt på en gang. Velg strategisk(!) hvilke oppgaver dere må ta med i denne første omgangen – og eventuelt hvilke deler av gjennomgangen dere kan supplere med i løpet av perioden eller neste gang.  Neste gang kan det gjøres enda mer komplett! La dere ikke presse til å ta med alt like grundig, slik at det beste får bli det godes fiende!

·         Husk: Helhetlig planlegging er å se alt i et samlet perspektiv, ikke å samle alt i en plan! Mål, strategier, tiltak skal til sammen finnes i det samlete kommunale plansystem – fordelt på overordnete planer, handlingsprogram, virksomhetsplaner, kvalitetssystem, balansert målstyringssystem, osv. Bygg videre på de planer dere har og som fungerer i praksis – og suppler etter hvert som planlegging, oppfølging og evaluering fungerer bedre som politiske styringsverktøy og administrative ledelsesverktøy.

 

Vanlige hovedspørsmål i en planprosess er:

1.   Hvor står vi?

2.   Hvor vil vi?

3.   Hvordan kommer vi dit? (og etter å ha prøvd å arbeide seg fram til eller i retning av målet:)

4.   Hvordan gikk det – kom vi dit vi ville? Hvorfor ikke?

Planstrategiarbeidet foregår i overgangen mellom det tilbakeskuende spørsmålet 4. og status-spørsmålet 1. Politikere må se planstrategidrøftingene i lys av sitt verdigrunnlag og partiprogram, dvs. at de også har spørsmål 2) i mente, men administrasjonen vil se arbeidet i lys av faglige standarder, gitte føringer i lovverk og mulighetsrommet for handling, dvs. med spørsmål 3) i mente. Derfor vises nedenfor to lysark jeg har brukt for å vise at det må føres diskusjoner ut fra forskjellige ståsteder, og at disse diskusjonene må føres sammen underveis og i avslutningen.

 

Administrativt innledende arbeid med planstrategi:

Klikk på høyre side og se figur 2.

 

 

Politisk innledende arbeid med planstrategi:

Klikk på høyre side og se figur 1.

 

 

Om timing og samkjøring av administrativ og politisk prosess

 

Statusbeskrivelse av samfunnsutvikling/trender utarbeides av administrasjonen, som del av arbeidet med Handlingsprogrammet – eller i løpet av høsten 2011.

 

Statusbeskrivelse av kommunens innsats /resultater gjørs som del av ordinær resultatrapportering (hvis dette er rutine…), i tilknytting til arbeid med årsmeldingen eller balansert målstyring, evt som innledende fase til arbeidet med enhetenes virksomhetsplaner. Hvis ingen av disse aktivitetene er rutine i dag, så bør man i planstrategien foreslå at en av disse rapporteringsformene innføres!

 

Administrasjonens identifisering av aktuelle utfordringer (faglig sett) bør skje i sammenheng med utredninger for handlingsprogram/årsbudsjett. I samme anledning bør også de regionale mål/føringer vises, med angivelse av hvilke nye utfordringer dette vil innebære for kommunen. Så snart statens forventninger presenteres juni 2011, som følge av ny bestemmelse i planloven, kan dette arbeidet startes. I en del kommuner vil dette sammenfalle eller være akkurat for sent i forhold til viktige budsjettarbeid…..

 

Administrasjonens anbefalinger om hvilke planverktøy som trengs kan også påbegynnes tidlig, men bør ikke legges fram som forslag eller sak til behandling før de selv har vurdert resultatene fra tidligere planer eller uten at politikerne har drøftet sine erfaringer med bruk av planer som politisk styringsverktøy.

 

Politisk drøfting av statusbeskrivelsen bør skje i løpet av høsten eller rundt årsskiftet 2011-12, sm del av arbeidet med handlingsprogram/årsbudsjett. Dette bør være vesentlige diskusjoner i de politiske organene, men arbeidet med å identifisere aktuelle utfordringer (politisk sett) også bør være en oppgave for de politiske partier.

 

Politisk drøfting av erfaringene med planer som politisk styringsverktøy og vedtak om endringer eller igansetting av planarbeid bør skje med tyngde våren 2012. det vi imidlertid bli viktig å få til erfaringsoverføring mellom forrige og påtroppende politsk regime. Her kan folkevalgtprogrammet s opplæring av de nye politikere fungere som en arena?

 

Folkehelse i planarbeidet

Folkehelse er et av flere tema som nå er tydeliggjort i planloven. Dersom dette ikke er et tema  i noen av kommunens nåværende planer eller aktivitetsområder, så er det flere muligheter til hvordan dette kan håndteres som del av planstrategien. :

 

(Jeg går ikke inn i hvordan selve arbeidet med plantemaet bør gjøres, kun sammenhengen med plansystemet. Eksemplene nedenfor kan oversettes til flere oppgaveområder/tema).

 

·         I planstrategien bestilles en kartlegging/analyse og et (tverrfaglig?) planforslag. Eventuelt fastslås om dette bør få form som en tematisk kommunedelplan etter planloven, eller om dette tenkes som en ”fri” temaplan med mer karakter av å være et policydokument.

·         I planstrategien bestilles en kartlegging/analyse som skal utgjøre et felles grunnlag for aktuelle enheters virksomhetsplanlegging når de skal rullers neste gang.

·         I planstrategien pålegges navngitte enheter å innarbeide folkehelsesatsing i sine virksomhetsplaner når de rulleres.

·         I planstrategien bestilles en kartlegging/analyse som oppspill til et offentlig/privat samarbeidsprosjekt for satsing på forebyggende arbeid.  Dette skal fungere som forprosjekt som kartlegger mulige behov, utfordringer, ressurser og hvem som bør inviteres til å medvirke i prosjektet – og som eventuelt også bidrar til forprosjektet.

·         I planstrategien slås det fast at kommunen ikke skal utarbeide en særplan, men det skal iverksettes intern mobilisering for å sikre at folkehelsehensyn ivaretas  gjennom kvalitets-systemer og oppfølgingssystemer.

 

Dersom kommunen allerede har  en plan eller strategi for sitt folkehelsearbeid

 

·         Planstrategien vedtar planen rullert (ajourført) eller konfirmert (videreføres uendret).

·         Planens overordnete mål bes innarbeidet i kommuneplanens samfunnsdel nå denne rulleres eller utarbeides for første gang – mens tiltakene i planen overføres til aktuelle etaters virksomhetsplaner. Dvs. at temaplanen som egen plan oppheves.

·         Planstrategien foreslår den innarbeidet i en samordnende tverrsektoriell plan for levekårfeltet (oppvekst, aldring og folkehelse)

 

Ovenstående muligheter er ikke ment som direkte anbefalinger, men som illustrasjoner på at kommuner kan etablere forskjellige plan- og styringssystemer –  tilpasset sin størrelse, organisasjonsform, ledelseskonsept eller etablerte styringskultur. Hos mange er dette mer tradisjonsbasert enn eksplisitt valgt. Innføring av planstrategi bør være et incitament til økt bevissthet om valgmulighetene.

 

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: o61yo6
(Skriv inn koden over.)