Hvordan lykkes med god forvaltning av alkoholregelverket i kommunen?


Den nye folkehelseloven tvinger politikerne til å erkjenne at alkohol i dag har en rolle på nesten alle samfunnsarenaer.  Alkoholpolitikk i vid forstand innebærer derfor noe langt mer enn å utarbeide ruspolitisk handlingsplan og sette begrensninger på skjenketidene. I denne artikkelen, og med bakgrunn av mange års arbeid med kommuner på dette området, vil jeg ta for meg kriterier for hva som bør ligge til rette for en vellykket alkoholforvaltning i kommunene

Av Eskil Freibu, 2013 - jurist og advokat

 

Kravet til kommunens alkoholforvaltning i lovverket

Alkoholloven nr.27 av 1989 § 1-1 pålegger kommunene å kontrollere tilgangen til og konsumet av alkohol i kommunen.

Dette fordi overdreven alkoholbruk påfører samfunnet og den enkelte mange ulemper og skadevirkninger.  Fremfor alt er det hvert år betydelige kostnader tilknyttet rusrelaterte problemstillinger (barnevern, rusomsorg, familievold, promillekjøring, personskader, materielle skader, hærverk, korttidsfravær, etc.).

I henhold til Alkoholloven § 1-7d skal derfor kommunen utarbeide en rusmiddelpolitisk handlingsplan for hele kommunen. Handlingsplanen skal kartlegge situasjonen og forklare hvordan iverksette kommuneinterne tiltak som kan motvirke overdreven alkoholbruk og dertil skadevirkninger for enkeltindivider og samfunn.

Iverksettingen av en slik handlingsplan krever både kunnskap, ressurser og et visst mot i forhold til å ta upopulære avgjørelser. Å vedta tiltak som begrenser tilgangen på alkohol er ikke alltid populære, men kan være samfunnsmessig riktig å gjøre!

For å lykkes med en god forvaltning av alkohollovgivningen i en kommune er det, i tillegg til å utarbeide en rusmiddelpolitisk handlingsplan, flere andre faktorer som spiller inn. La oss se nærmere på noen av dem.

 

Suksesskriterier for vellykket alkoholforvaltning i kommunene?

Tradisjonell tilnærming til kommunal alkoholpolitikk begrenser seg ofte til fokus på salgs- og skjenketider samt retningslinjer for sanksjonering av brudd på alkohollovgivningen.

Innføringen av Alkoholloven § 1-7d hvor kommunene ble pålagt å utarbeide en rusmiddelpolitisk handlingsplan, utvider dette perspektivet. Rusomsorgen, forebyggende tiltak overfor ungdom, tiltak for å hjelpe de som allerede hadde et alkoholproblem ble her fanget opp som en del hva som ble ansett å falle inn under kommunal alkoholpolitikk.

Den nye Folkehelseloven nr.29 av 2011 utvider kommunal alkoholpolitikk via sitt altomfattende folkehelseperspektiv:

Folkehelseloven slår fast at kommunene nå skal tenke «helse i alt vi gjør», herunder at alkoholpolitikk er noe som skal gjennomsyre all offentlig planlegging, drift- og virksomhetsutvikling i alle kommunens sektorer og på alle nivåer.

Eksempler på slik integrert alkoholpolitikk i all samfunnsplanlegging:

Ø     Utarbeidelse av ny Arealplan for kommunen iht. Plan- og Bygningsloven må betraktes som et viktig alkoholpolitisk verktøy. Planen kan blant annet regulere muligheten for etablering av skjenkesteder nært skoler, barnehager eller bensinstasjoner.

  

Ø     Bør et planlagt kulturhus inneholde en bar nær inngangen med eksponeringseffekt for alle de mindreårige som ferdes der?

Ø     Legges det opp til restaurantdrift og bar i det nye fotballstadionet som kommunen planlegger?

 

Ø     Tillater kommunale regelverk alkoholservering etter kommunestyremøter eller på lukkede arrangementer i gymsaler i grunnskolebygg?

 

Ø     Skal rådhuset benyttes til kommunalt julebord med alkoholservering som alle innbyggere som oppholder seg utenfor kan observere?

  

Ø     Benyttes det ekte champagne når ordføreren snorklipper den nye ungdomsskolen?

 

Ø     Skal alkoholbruk tillates på sykehjem? Eller skal det være stort vinlotteri på rådhuset hver fredag?

 

Ø     Er det greit at kommuneadministrasjonens ressurser til skjenkekontroll bygges ned slik at kommunestyret slipper belastende inndragningssaker?

En slik bred, samfunnsmessig tilnærming til den kommunale alkoholpolitikken som punktene over innebærer, utgjør et sunt korrektiv til tradisjonell vektlegging av næringshensyn ved viktige kommunale beslutninger.

Denne overordnede tilnærmingen gjør at intet samfunnsområde, ingen sektor, kan unndra seg å ha fokus på hvordan også denne samfunnssektoren kan bidra til et redusert alkoholkonsum.

En suksessfaktor for en vellykket kommunal alkoholforvaltning er derfor «å tenke alkoholpolitikk i alt vi gjør»!

 

Kunnskap er makt – også på alkohollovgivningens område

I tillegg til helhetlig tenkning, er også kunnskap om regelverket er en suksessfaktor for en vellykket kommunal alkoholforvaltning.

Alkoholloven og dens forskrifter gir kommunene en mangeartet verktøykasse til bruk for å utforme og styre kommunens alkoholpolitikk.

Denne juridiske verktøykassen inneholder ulike typer styringsverktøy for å realisere kommunens målsettinger for sin alkoholpolitikk. De færreste kommunene er imidlertid klar over alle de ulike juridiske styringsverktøyene kommunen besitter.

Den beste måloppnåelsen av alkoholpolitikken oppnår man når alle virkemidlene brukes samtidig.

Eksempler på slike virkemidler er:

Ø     Grundig og involverende arbeid med Rusmiddelpolitisk Handlingsplan. Eierskapsfølelse til denne fra alle som berøres av planen er viktig, særlig skjenke- og butikknæringa. Endring av salgs-/skjenketider bør drøftes med bransjen først.

 

Ø     Implementering av Ansvarlig Alkoholhåndtering og løpende gjennomføring av Ansvarlig Vertskap-kurs

 

Ø     Fokus på faglig kvalitet i skjenkekontrollen. Kompetanse i kommuneadministrasjonen for å følge opp regelbrudd. God opplæring av kontrollører/grundige rapporter. Kommunesamarbeid mellom småkommuner.

 

Ø     God kompetanse i kommunen på veiledning av bevillingshaverne

 

Ø     Hyppige møter mellom bevillingsmyndigheten og skjenke- og salgsbransjen hvor aktuelle problemstillinger tas opp. Kontakt også mot Utekontakten/Natteravner, Barnevernstjenesten, Rusomsorgen, NAV Kommune mv.

 

Ø     Vilkårsstillelser i bevillingsvedtakene tilpasset lokale utfordringer; aldersgrenser, konsepttyper, alkoholfrie soner, eksponeringsproblematikk, blandingskonsepter mv

 

Ø     Klare krav til bevillingshaverne i Rusmiddelpolitisk Handlingsplan

 

Ø     Bevissthet omkring Grunnskolelovens forbudsbestemmelser om alkoholbruk i kommunale gymsaler etc. ved lukkende arrangementer

 

Ø     At omsetningsgebyret for alkoholomsetningen faktisk benyttes til forebyggende arbeid og til oppfølging av bransjen

 

Ø     At Alkohollovens adgang til å inndra skjenkebevillinger ved gjentatt narkotikaomsetning benyttes

 

Ø     Dialog med Politiet slik at de pålegger skjenkesteder som trenger dette å ha dørvakter

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: gr6ekh
(Skriv inn koden over.)