Hvordan redusere overskjenking og vold gjennom kurs?


De fleste kommuner forsøker på ulike måter å lære opp ansatte i utelivet i ansvarlig alkoholhåndtering (Wigenstad, Buvik og Baklien, 2018). Mens flere studier har forsøkt å evaluere effekten av opplæringen, er det få artikler som fokuserer på innholdet i kursene. I denne artikkelen skal jeg derfor se nærmere på hvordan Oslo kommune gjennomfører SALUTT-kurs for å styrke utelivsbransjens kompetanse for å redusere overskjenking og vold

:av Skule Wigenstad 2018, KoRus Oslo

De fleste kommuner forsøker på ulike måter å lære opp ansatte i utelivet i ansvarlig alkoholhåndtering (Wigenstad, Buvik og Baklien, 2018). Mens flere studier har forsøkt å evaluere effekten av opplæringen, er det få artikler som fokuserer på innholdet i kursene. I denne artikkelen skal jeg derfor se nærmere på hvordan Oslo kommune gjennomfører SALUTT-kurs for å styrke utelivsbransjens kompetanse for å redusere overskjenking og vold.

I rapporten Samhandling, samarbeid og skjenking: Forvaltning og håndheving av alkoholloven i utelivet studerte vi hvordan 11 norske kommuner arbeidet for blant annet å forebygge overskjenking og vold. Alle kommunene hadde en eller annen form for undervisning, men flere understreket at det kunne være vanskelig å gjennomføre gode kurs som bransjen selv opplevde som relevant. Et annet problem var at kursene ofte kunne være generelle, og derfor ikke ta hensyn til at ulike skjenkesteder kan ha svært forskjellige utfordringer. En fare kan være at enkelte kommuner gjennomfører kurs bare for å «gjøre noe», fremfor å fokusere på innhold.

For å lære mer om hvordan kommuner kan drive opplæring av utelivsbransjen, deltok KoRus Oslo på Oslo kommunes SALUTT-kurs.  I Oslo er alle ansatte som jobber med skjenking på utesteder som har åpent lengre enn klokken 01, pålagte å gjennomføre kurset.

SALUTT startet som et prosjekt i 2012 og hadde som mål å redusere vold, overskjenking og skjenking til mindreårige gjennom opplæring, dialog og veiledning (Baklien og Buvik 2014). Etter innføringen av prikktildelingssystemet ble det vanskeligere å gjennomføre dialogkontrollene, samt at en utvidelse av prosjektområdet har gjort det vanskeligere for politiet å være tilstede på alle utestedene. Etter at prosjektperioden var over, var kompetansehevende kurs et av tiltakene som ble gjort permanent.

Dagen begynner

Det første som slår oss når vi ankommer kurset, er antallet deltagere. Oppmøtet er godt, noe som kan ha sammenheng med at det er obligatorisk. Kursdeltagerne varierer i alder og erfaring og kommer fra en rekke ulike utesteder.

Tidligere prosjektleder for SALUTT og nå kursansvarlig starter dagen med å fortelle deltagerne om programmet. Kurset skal være operativt og er spisset for å hjelpe bartenderne gjøre en god jobb «der ute». Det er delt inn i tre ulike tema. Dagen starter med rus, både illegal og alkoholrus. Deretter deles gruppen i to hvor den ene delen får opplæring i konflikthåndtering, mens den andre lærer om alkoholloven før gruppene bytter. Dagen avsluttes med en prøve som enten kan gjennomføres på mobilen eller nettbrett. Kursleder understreker at selv om ikke prøven er særlig vanskelig, er det lurt å følge med.

Rusbruk i utelivet

Flere studier har vist at utesteder ofte skjenker alkohol til gjester som fremstår som beruset (Buvik og Rossow, 2015). En studie som ble gjennomført utenfor populære utesteder i Oslo sentrum viste at 25 prosent av alle deltagerne hadde brukt illegale rusmidler i løpet av de siste 48 timene (Nordfjærn, Bretteville-Jensen, Edland-Gryt og Gripenberg, 2016).

For å øke kursdeltagernes kunnskap om effekten av ulike rusmidler, starter kursdagen med at Rustelefonen[1] holder en presentasjon.

Presentasjonen starter med alkohol. Selv om bartendere er godt kjente med alkoholens virkninger gjennom sitt yrke, handler ofte undervisning av ansatte i utelivet om dette. Mens alle bartendere vet hvordan en beruset person ser ut, kan det være behov for mer kunnskap om hvordan alkohol virker.

Rustelefonens foredrag tar derfor for seg hvordan alkohol tas opp i kroppen og hvilke faktorer som påvirker promillenivået. Dersom gjesten har spist tar det lengre tid før alkoholen slår inn og dette kan redusere opptaket med rundt en fjerdedel. Siden menn ofte har større muskelmasse, tåler de mer alkohol enn kvinner og trenger derfor større mengde for å oppnå samme effekt. Det er også snakk om hvordan promille kan reduseres. Det finnes en rekke myter om at for eksempel kaffe kan bidra til å gjøre personer mer edru. Promillen kan ikke reduseres, verken av kaffe, frisk luft eller gåturer rundt kvartaler, men det kan bidra til at gjesten føler seg mer opplagt.

Det snakkes om de ulike typene rusmidler og hvordan ulike rusmidler kan klassifiseres etter virkning.  Noe er dempende (opiater, benzo), mens andre er stimulerende (oppkvikkende stoffer). En siste gruppe er hallusinogener (LSD, flein). Folk som bruker cannabis kan bli lettere fulle og kanskje oppleve signaler litt annerledes.

I utelivet vil illegalt rusbruk ofte opptre samtidig som bruk av alkohol, noe som vil gi blandingsrus. Det snakkes om symptomer på ulike stoffer, hvilke effekter de har, skadereduksjon, hvilke farer det er knyttet til de ulike stoffene. Kombinasjon av ulike rusmidler kan forsterke ulike effekter og gjøre at alkoholen påvirker på en annen måte. Dempende stoffer og alkohol bør unngås. Det er særlig fokus på MDMA, ettersom dette er et populært stoff som ofte benyttes i utelivet. Både alkohol og MDMA er vanndrivende, noe som gir en risiko for dehydrering og overopphetning. I et skadereduserende perspektiv er det derfor viktig at gjestene har tilgang på kaldt vann.

Et annet stoff som blir trukket frem som et populært stoff er GHB. Det har høy risiko for overdose. Det er lett å fremstille, så både styrkegrad og kvalitet vil ofte variere. Ved mistanke om overdose eller at person har tatt for mye er det viktig å kontakte helsepersonell. En bruker vil ofte kvikne til etter noen timer med blackout, men hvis det kombineres med alkohol vil kan det trenges behandling.

Kunnskap om illegalt rusbruk er ofte etterspurt av bransjen selv og flere utesteder forteller at illegalt rusbruk er skadelig for omsetningen. Et annet moment som bartenderne trekker frem, er at gjester i blandingsrus kan være vanskeligere å vurdere. Det er ikke alltid de reagerer slik gjester som kun har drukket alkohol gjør.

Et sentralt element i hvordan Rustelefonen snakker om rusmidler, er den kunnskapsbaserte, ikke-moralistiske tilnærmingen. Studier viser at bartendere er en yrkesgruppe som i langt større grad enn resten av befolkningen selv har brukt, eller bruker illegale rusmidler (Buvik, Bye og Gripenberg 2018). At kunnskapen i større grad er rettet mot skadereduksjon og tegn og symptomer kan ha større appell til gruppen enn foredrag som stigmatiserer alternative rusbrukere.

Konflikthåndtering

Mens halvparten av kursdeltageren går for å lære om alkoholloven, blir vi værende for å høre kursansvarlig snakke om konflikthåndtering. Han starter med å spørre deltagerne om deres erfaringer. «Dere er ekspertene, vi vil høre hva dere mener». Det er en dialogbasert tone hvor alle kunne snakke. Siden rus-delen var en plenumsforelesning, er dette første mulighet til å bli kjent med deltagerne. Her forteller deltagerne om hvor de jobber og hvilke utfordringer deres sted har.

Bartenderne trekker frem flere ulike utfordringer: Kommunikasjon mellom bartenderne. For eksempel en bankett hvor middagen var ferdig og 300 stykker kom til baren samtidig. Vanskelig å analysere gjestene som hadde sittet og drukket vin hele kvelden. Kursleder kommenterer det de forteller og spør om andre har innspill til hvordan situasjonene kunne vært løst.

Et annet eksempel: Noen gjester ankommer allerede beruset. De nektes servering og det kan oppstå en vanskelig situasjon for å få dem ut. Dersom gjestene kom før ordensvakten begynte på jobb, må bartenderne ofte diskutere lenge. Ingen av bartenderne på kurset mener at publikum er særlig lydhøre. En bartender mener at det er store forskjeller på ulike grupper gjester. En trekker frem gjester fra andre land og kulturer. En annen mener det er forskjeller på generasjoner.

En kvinnelig bartender forteller at det er lettere å kaste ut jevnalderne gjester, mens eldre menn ofte er vanskelig å kaste ut. Eldre menn kan ofte mene 20-åringer ikke kan noen ting: «Jeg har jo vært på byen lengre enn du har levd». Dette gjelder særlig unge, kvinnelige bartendere som må håndtere berusete hvite menn 50 på femti pluss. Anklager om å ikke kunne jobben. Ikke vite hvordan man heller en Guinness.

Unge gjester som blir nektet orker ofte ikke ta diskusjonen, men går heller videre og prøver et nytt sted. Eldre har en bestemt ide hvor de skal. De skal ikke noe annet sted. Rødvinsfulle damer er også et problem. En må bruke mer tid på å få dem ut. De eldre er vanskeligere å kaste ut, mens unge har større problemer med å overholde regler, som for eksempel medbrakt drikke eller narkotikabruk.

Kursleder spør om det er problemer med illegal rus. Er det blitt mer? Flere mener det har blitt tydeligere, folk gjemmer seg ikke. Sitter og sniffer på bordet. Hva ser dere? Flere svarer kokain og utsatte folk, de får sprøytebrukere som gjester. Ser de tegn og symptomer på publikum? Er det vanskelig å ha dem? En bartender svarer at det er lett å se hvis det er tydelig, kramper i kroppen, tar seg i ansiktet, pupiller, kjevebevegelser. Flere er enig i dette. Hva gjør dere når dere ser folk som er påvirket? Flere vegrer seg for å kaste ut brukere av illegale rusmidler. Synes det er vanskelig å håndtere da gjester kan bli aggressive. En kursdeltaker spør om man må gå i konflikt hvis det ikke er en konflikt? Kursleder påpeker at en som er åpenbart påvirket må ut i henhold til alkoholloven. En forteller at de gjerne sier til gjesten at de vil ha en samtale. Sier det er høy musikk for å få dem med ut og tar diskusjonen der. Kursleder mener det kan være lurt å få frem at gjesten har fått nok, uten at de trenger ikke si hva de har fått nok av.

Hvordan det er å være jente i utelivet? spør kursleder. En kvinnelig bartender forteller at det er sesongbetont. Av og til er det mer trakassering enn vanlig. «Fortell litt om det». «Hvem gjør det, hva gjør man?» Særlig personer som ikke er vant med å drikke og skal slå seg løs. Kursleder er flink til å stille spørsmål og følger opp tankene og opplevelsene til bartenderne. En bartender forteller at damer på 50 pluss ofte er verre enn menn. Flere unge menn utsettes for ubehagelig tilnærminger. Mange menn har skjerpet seg, særlig etter #metoo. Kvinner har ikke tatt det til seg.

Ei forteller at hun er eneste jenta og savner at de andre guttene backer henne. Kursleder påpeker at dette er et arbeidsgiveransvar. Ta det opp, HMS, interkontroll, dette står i arbeidsmiljøloven. Dette er noe de hører om på hvert eneste kurs, ifølge kursleder. Anbefaler at det diskuteres med sjefen, selv om det kan være vanskelig å snakke om. Det påpekes at de skal ha verneombud. «Det gjør bare bransjen enda mer proff».

Til nå har det vært snakk om generelle forhold ved utestedet, men nå ønsker kursleder at de i større grad fokuserer på bakenforliggende faktorer.  «Nå skal vi gå på dere personlig. Har jeg noen triggerpunkter? Hva skal til for at jeg mister fatningen? Hvis du er hos massøren og han klemmer en stram muskel. Det gjør vondt. Vi skal ikke snakke om det muskulære, men det psykiske. Hva skal til for at dere mister fatningen og blir forbannet?». Deltagerne får beskjed om å bruke fire minutter på dette.

Deltagerne skal sette seg inn i en arbeidssituasjon. Kursleder knipser, noe som får flere til å puste tungt og bli sinte. Knipsing og plystring er et triggerpunkt for mange. Ei sier at gjestene ikke får servering fordi hun ikke vil bli behandlet som en hund. Flere sier at de utsetter servering og hvis gjesten spør hvorfor, så knipser han tilbake. «Du får ikke servering hvis du holder på sånn». En sier til gjestene at hvis de slutter så går det fortere. Kursleder forstår godt at bartenderne blir irriterte, men sier at dette kan heve konfliktnivået og påpeker at en del folk kanskje ikke forstår. Det er en hersketeknikk, men kanskje vet ikke personen bedre. Hva med å gå bort til personen å si at han får når det blir hans tur? En forteller at det hjelper: «Jeg sier at jeg har et køsystem og kommer til deg når det er din tur». Kursleder sier dette er smart siden gjesten da blir sett. Han sier at mange føler at de ikke blir sett når de ønsker servering. Ei mener at øyekontakt hjelper.

Dialogen flyter godt og det er en åpen tone. Alle kommer med innspill og samtalen ledes på en god måte. Vi opplevde det som en veldig god erfaringsutveksling.

Flere mener at humor er viktig. Snakke til dem som de er barn. «Jeg snakker ofte til voksne gjester på samme måte som til min datter når hun begynner å irritere meg». «Er det en hund her? Jeg ser ingen hund?» Gjøre dem dumme uten at de nødvendigvis skjønner det selv. Det kan være en fin måte som unngår konflikter. En klager over at flere gjester har en nedlatende tone: «Du skal ikke nekte meg servering fordi jeg tjener mer og har en høyere stilling enn deg». Dette er et større problem blant dresskledde vestkantmenn. Blir fort personangrep. Både på person, utsende, jobben man har valgt og livsstilen. En person kan ødelegge humøret i lang tid fremover. Samme hvis de behandler de ansatte på en dårlig måte. Kursleder kaller dette «personlig HMS. Dere møter jo mennesker i rus. Viktig å identifisere hva dere reagerer på». Viktig å tenke gjennom hvordan de skal håndtere hendelser før de inntreffer. Utelivet er en arena hvor man hører mye rart, men ikke ta det personlig. Selv om det er en grense. Viktig at de ikke blir aggressive, men vet hvordan håndtere problemene uten å skape en konflikt.

Praktisk konflikthåndtering

Mens den forrige delen var mer teoretisk, er del to mer praktisk. Scenario er at bartenderen jobber onsdag kveld, uten ordensvakt og en gjest må kastes ut. Viktig med kommunikasjon. Mange gruer seg til å nekte fordi det kommer konflikt. Hvis klokka er 0240 er det ofte enklere å servere enn å gå i konflikt. Kursleder forteller at formidling av budskap er 38 prosent stemmeleie, 7 prosent ord og 55 prosent kroppsspråk. Hva er viktig? Nemlig kroppsspråk. Deltagerne får en oppgave. Noen skal snakke om positivt kroppsspråk, mens det andre skal fokusere på negativt kroppsspråk.

En av deltagerne kommer opp for å vise kroppsspråket. Viktig å være åpen, åpne håndflater. Ikke farlig og skummel. Smile. Det kommer stadige spørsmål, avbrutt av innspill og latter. God stemning som innbyr til dialog. Kursleder styrer samtalen. En person kommer opp for å vise negativt kroppsspråk. Dette minner om en klassisk 90-tallsdørvakt. Stor, aggressiv, avvisende og autoritær.

Det er mye fokus på kommunikasjon og hvordan situasjoner kan løses på best mulig måte. Tydelig kommunikasjon, la gjesten bli hørt, aktiv lytting, være tilstede i situasjonen. Du kan ikke få kontroll på situasjonen hvis du ikke har kontroll på deg selv. Pust dypt, hold i 3 sekunder. Dype pust får ned pulsen, da får du mer kontroll. Tenk positivt, da går stressnivået ned. Hvis man løper inn i situasjonen har man høy puls er det vanskelig å gjøre gode vurderinger.

Deltagerne får ulike oppgaver. En gruppe skal fortelle hvordan de ville håndtert en guttegjeng som besto av syv gutter på 23 år hvor en av dem er i grenseland etter å ha drukket for mye. En annen gruppe får i oppdrag samme situasjon, men med menn 53 år. Den siste gjengen må håndtere en gjeng nyskilte kvinner på 42. Hvordan håndteres situasjonene? Hvordan kan dette løses?

Deltagerne deler erfaringer. Hvis man tar direkte kontakt med den berusede 23-åringen, vil ofte vennene hans forsvare ham og da må en ofte forholde seg til hele gjengen. Kursleder mener det kan være lurt å peke seg ut lederen og den alle vil høre på. Da kan man bygge opp en tillit til denne personen og kanskje få han til å be personen som er i grenseland med å ta det med ro.

For 53-åringene var det mye det samme, viktig å ikke henge ut den ene personen det gjelder. For de 42 år gamle, nyskilte kvinnene var det også likt. Erfaringen sier at det alltid er en som har begynt å røyke igjen. Da kan man gå ut å snakke med dem. Lettere å snakke med dem ute. En av deltagerne tror at menn forstår at de vil bli kastet ut hvis en er for full, mens kvinner bryr seg mindre, så derfor kan de være vanskeligere. Blandingsgrupper er vanskeligst for da vil alle mennene forsvare kvinner. Det oppsummeres med at «Det er forskjeller mellom gruppene, det viktigste er at dere har tenkt gjennom det. Hva gjør vi, hva sier vi?».

Alkoholloven

Som de fleste andre kurs i ansvarlig vertskap inneholder også SALUTT-kurset en del av alkoholloven. I SALUTT-kurset er fokuset på hvorfor vi har en alkohollov, bevillings- og prikksystemet og ansattes plikter. Personen som leder seansen har jobbet i Næringsetaten i seks år, og før dette jobbet han 13 år som ordensvakt. Han har dermed en kombinasjon av praktisk og teoretisk erfaring. Han starter med å understreke at bransjen spiller en viktig rolle for en trygg og levende by. Kommunen synes dere er en kjemperessurs og ønsker ikke at det skal være dere mot oss. Behovet for løpende registrering av salg vektlegges. Dette er ikke bare fordi det offentlige vil ha skatteinntekter, men fordi det skal være like konkurransevilkår.

Hvordan fungerer skjenkekontrollen? Kontrollørene må skrive samme kveld mens det er friskt i minne. Ingen provisjon på å skrive rapport, kan ta lang tid. Juristene vurderer rapporten og utestedene gis mulighet til å uttale seg.

Prikksystemet. Kursleder stiller ganske enkle spørsmål. Er det samme antall prikker for alle brudd? Nei, selvsagt ikke. 12 prikker på to år. Gruppen svarer på spørsmål. Snakker litt om antall kontroller. Bransjen stiller en rekke spørsmål, og det er åpenbart at en del ting er uklart. Bartender kan faktisk holdes personlig ansvarlig dersom de gjør noe grovt. Gjestene har derimot ikke noe ansvar. Ikke ordensvaktene heller. Bartenderne har alt ansvar og kan holdes personlig ansvar. Bransjen har mange spørsmål.

Hvordan kan man komme seg ut av problemene berusede gjester kan skape? Aktivitetsplikt. Utestedet skal vise ut personer som er fulle. Hvor lang tid har de ansatte på å reagere? De må reagere med en gang dersom person er åpenbart påvirket. Kursholder er enig i at dette kan være urettferdig, men sånn er det. En bartender påpeker at det også er utestedets ansvar å ha nok ansatte på jobb. Så lenge utestedene aktivt jobber med å utvise en gjest er det greit. Hvis man bruker 45 minutter er det greit, men må holde det kontinuerlig. Kursholder har et eksempel fra sin egen tid som ordensvakt. En stor bodybuilder nektet å gå. Det tok 45 minutter å få ham ut, men de holdt på hele tiden.

Utestedene har også bistandsplikt, passe på folk. Men kursholder har jo nettopp sagt de må kaste ut gjesten? Han stiller flere spørsmål og får gode svar. Dersom personen må passes på er det ikke lov å hive noen på gata. Du kan ringe taxi, sykebil, politi. Men ofte vil verken politi eller sykebil vil komme. Taxier vil ofte ikke ha folk som spyr. En kompis eller kjæreste er en god løsning. Utgangspunktet er at bartenderne må sørge for at personen får hjelp. Men ikke la en gammel, tilfeldig mann ta ansvar for unge jenter. Vanskelig grensegang med hvem som betaler taxi. Kursdeltagerne kommer med egne erfaringer. Kursleder går deretter gjennom alkohollovens prikker og kommer med innspill til tiltak både bartendere og stedet kan gjøre for å minske sannsynligheten for at det oppstår lovbrudd.

I etterkant av dette samles alle deltagerne og tar testen som gjør at de får bevis på at de har bestått SALUTT-kurset og dermed kan jobbe med alkohol i Oslos uteliv etter klokken 0100.

Hva kan andre kommuner lære av SALUTT-kurset?

Oslo har en rekke andre forutsetninger og utfordringer enn andre kommuner. Den har egne ansatte som har muligheten til å jevnlig avholde kurs. Det er tilgang til eksterne foredragsholdere, slik som Rustelefonen. Likevel er det flere ting ved både den praktiske gjennomføringen av kurset og rammene rundt som andre kommuner kan lære av.

En viktig forutsetning for å sikre at bartendere gjennomfører kurset, er at det er obligatorisk for alle som jobber med skjenking etter klokken 01. Andre kommuner har også gjort kurs obligatorisk, men ofte krever det mye ressurser å gjennomføre dem. Enkelte har derfor valgt et e-læringskurs som ansatte i utelivet kan ta hjemme. Selv om dette nok kan være lærerikt, er det likevel mye man går glipp av ved å gjøre det på den måten. Erfaringsutveksling med andre bartendere, møte med kommunen er bare noen eksempler på dette.

Bartenderne, ressuser i arbeidet

Et sentralt pedagogisk virkemiddel SALUTT-kurset benytter, er at bartenderen settes i sentrum. Som kursleder sa innledningsvis, er det de som er ekspertene. Selv om bartending ofte oppfattes som et lavstatusyrke, er ikke dette nødvendigvis en oppfatning bartenderne selv deler (Wigenstad, 2018). Ved å se på dem som ressurspersoner for å forstå utelivets utfordringer, vil både kommune og bartenderkolleger kunne dra nytte av deres erfaringer og ekspertise. Ved at flere bartendere fra ulike steder kommer sammen for å snakke om både felles og ulike erfaringer, problemstillinger og løsninger, får man en kunnskapsoverføring man neppe opplever hvis kurset tas hjemmefra.

Det finnes få arenaer hvor bartendere møtes for å diskutere slike problemstillinger på tvers av skjenkesteder. SALUTT-kurset fungerte som en slik arena. At bartendere på tvers av utesteder møtes, betyr også at det er viktig at kursholdere ikke trekkes inn i altfor spesifikke diskusjoner. Noen utesteder har kanskje opplevd en rapport om alkoholreklame, eller om en gjest de ikke var enig i at var for beruset. Ved et tilfelle ønsket en av deltagerne å starte en slik diskusjon, men kursleder var da tydelig på at de gjerne kunne diskutere dette i pausen. Oslo kommune gjennomfører også stedlige veiledning dersom enkelte utesteder ønsker dette. Dette er derimot ikke et alternativ til SALUTT-kurs, men en ekstratjeneste.

Gjennom å sette bartenderen og deres ekspertkunnskap om uteliv i sentrum, opplevde vi at deltagerne på SALUTT-kurset var engasjerte og at innholdet i kurset fremsto både som relevant og lærerikt.

 

Litteraturliste:

Baklien, B., og Buvik, K. (2014). Oslo gjør utelivet tryggere. Evaluering av SALUTT. SIRUS-rapport 3/2014. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.

Buvik, K., Bye, E. K., og Gripenberg, J. (2018). Alcohol and drug use among staff at licensed premises in Norway. Scandinavian journal of public health.

Buvik, K., og Rossow, I. (2015). Factors associated with over-serving at drinking establishments. Addiction, 110, 602-609.

Nordfjærn, T., Bretteville-Jensen, A. L., Edland-Gryt, M., og Gripenberg, J. (2016). Risky substance use among young adults in the nightlife arena: An underused setting for risk-reducing interventions?. Scandinavian journal of public health, 44(7), 638-645.

Wigenstad, S. (2018). “Gjesten har aldri rett” – Bartendere på hippe utesteders forståelse av yrket. Nordic Studies on Alcohol and Drugs. https://doi.org/10.1177/1455072518806093

Wigenstad, S., Buvik, K., Baklien, B. (2018) Samhandling, Samarbeid og Skjenking: Forvaltning og håndheving av alkoholloven i utelivet. FHI-rapport. Oslo

 

 

 

 



[1] RUStelefonen er en offentlig og landsdekkende informasjonstjeneste hvor kan ta kontakt via telefon, chat eller spørreskjema. De tilbyr støtte og veiledning, samt informasjon om rusmidler og hjelpeapparat.

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: qvy4bc
(Skriv inn koden over.)