Hvordan unngå saksbehandlingsfeil i inndragningssaker?


Denne artikkelen tar for seg inndragning av en salgs- eller skjenkebevilling er et sentralt virkemiddel for å motvirke brudd på alkohollovgivningen.  Forutsetningen for at den kan settes i livet er at vedtaket blir korrekt fattet og gjennomført.

Det fins mange eksempler på at juridiske saksbehandlingsfeil på kommunens side har vært et hinder for å effektuere inndragning. Disse feilene knytter seg gjerne til Forvaltningslovens krav. Hvordan unngå dette og sikre en ryddig og rettferdig saksbehandling? Her følger  noen veiledene råd.

Av advokat Eskild Freibu, 2014

Hjemmelen for inndragning

Hjemmelen for inndragning av bevilling finnes i Alkoholloven § 1-8:

«Kommunestyret kan i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden, eller for en kortere tid dersom vilkårene i § 1-7b ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål.»

De fleste kommuner reserverer inndragning til de mest alvorlige overtredelsene, slik som gjentatt overskjenking, skjenking av mindreårige eller brudd på skjenketiden, men kan også benyttes ved mindre alvorlige overtredelser dersom lovbruddet har vedvart over tid og pålegg eller skriftlig advarsel ikke har ført til at lovbruddet har opphørt.

Inndragning er en svært følbar sanksjon for skjenkesteder og butikker, og må være gjennomtenkt fra kommunens side. Når administrasjonen har besluttet å fremme inndragningssak, må en være sikker på at saken juridisk holder vann.

Hva er en saksbehandlingsfeil?

Begrepet saksbehandlingsfeil knytter seg til etterlevelsen av Forvaltningsloven.

Begrepet refererer seg også til uskrevne prinsipper om god forvaltningsskikk og dels Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonens Art. 6 om «fair trial», men dette omtales ikke nærmere her.

Forvaltningslovens regler skal sikre en ryddig og rettferdig saksbehandling av de vedtak som det offentlige treffer. De er med andre ord prosessregler som skal lede frem til korrekte vedtak. Loven er altså et virkemiddel for å oppnå rettssikkerhet.

Saksbehandlingsfeil er avvik i saksbehandlingen som fører til at forvaltningslovens regler må anses brutt. Slike feil kan medføre at et vedtak ikke bygger på et korrekt saksfaktum eller korrekt regelvurdering.

Konsekvenser av saksbehandlingsfeil

Forvaltningsloven § 41 fastslår det følgende om virkningen av feil ved behandlingsmåten:  

Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.

Et vedtak kan altså være gyldig selv om saksbehandlingsfeil er begått, men dersom feil er så alvorlige at de «kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold» vil vedtaket være å anse som ugyldig, og Fylkesmannen vil kunne oppheve det i medhold av § 41.

Bevillingshaver kan da ha krav på erstatning for eventuelle kostnader til juridisk bistand under klagesaken iht. Forvaltningsloven § 36. Bevillingshaver kan også ha krav på erstatning dersom inndragningsperioden ble gjennomført før klagesaken var ferdigbehandlet.

Alvorlige saksbehandlingsfeil som medfører oppheving av vedtaket, gir dårlig signaleffekt i forhold til lovlydigheten i bransjen og er heller ikke bra for kommunens omdømme.

Hvordan unngå saksbehandlingsfeil?

For å bli bevisst hvordan man skal unngå saksbehandlingsfeil, må man vite hvilke feil som kan bli begått frem til et vedtak foreligger.

Saksbehandlingsfeil kan deles i fire hovedkategorier:

  • Dokumentasjonsmangler ved saken
  • Tilblivelsesmangler
  • Habilitetsmangler
  • Innholdsmangler

DOKUMENTASJONSMANGLER

Ethvert brudd på alkohollovgivningen som kommunen vil sanksjonere, må kommunen kunne bevise at faktisk har funnet sted. Kommunen har altså bevisbyrden.

Kort sagt innebærer dette at kommunen ved fremleggelse av kontrollrapport eller annet sannhetsbevis kan sannsynliggjøre med mer enn 50 % sannsynlighet at det påståtte lovbruddet faktisk har funnet sted.

Hva som anses som sannsynliggjort bygger på en samlet vurdering, som det vanskelig kan sies noe helt eksakt om hva innebærer.

Det som i denne sammenheng er viktig å vurdere er om den lovbestemmelsen som anses overtrådt passer med det som faktisk har funnet sted under kontrollen og er beskrevet i kontrollrapporten.

Langt på vei må den som tar stilling til dette vurdere hvor tydelig lovbruddet er beskrevet i rapporten, om dette er bestridt av bevillingshaver og om det foreligger uklare omstendigheter ved kontrollrapporten som tilsier at sannsynlighetskravet ikke er oppfylt.

Dette må saksbehandler gjøre seg opp en klar oppfatning om før man igangsetter en prosess mot inndragning. Dersom dette unnlates eller bevisene åpenbart er for svake, representerer dette en saksbehandlingsfeil i forhold til håndteringen av bevissituasjonen i saken.

 TILBLIVELSESMANGLER

Tilblivelsesmangler består av følgende typer mangler:

  • Manglende forhåndsvarsling av inndragningsvedtaket jf. Forvaltningsloven § 16(1)
  • Mangelfullt innhold i forhåndsvarselet jf. Forvaltningsloven § 16(2)
  • Manglende innhenting/utredning av relevante saksopplysninger – «sakens opplysning» § 17
  • Unormalt lang saksbehandlingstid jf. Forvaltningsloven § 11a
  • Om opplysninger fremkommet muntlig i saken er blitt forsvarlig nedtegnet, § 11d
  • Mangelfullt partsinnsyn jf. Forvaltningsloven § 18 - § 18d

HABILITETSMANGLER

Et vedtak som fattes eller forberedes av en inhabil saksbehandler vil fort kunne være ugyldig iht. Forvaltningsloven § 41. Dette er det viktig å få avklart før saksbehandling igangsettes.

I Norge blir det ofte oppstyr rundt habilitetsspørsmål, og det er lurt å komme slike problemstillinger i forkjøpet ved å vurdere egen habilitet før en starter å saksbehandle en sak.

Forvaltningsloven har egne habilitetsregler i § 6:

En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak

a)      Når han selv er part i saken

b)      Når han er i slekt med eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken

c)       Når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part

d)      Når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte

e)      Når han leder eller har en ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eler stiftelse som er part i saken, eller et selskap som er part i saken.

 

Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Blant annet skal de legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.

Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.

Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete.

Forvaltningsloven § 6, 1.ledd bokstavene a) - e) er relativt enkle å forholde seg til.

Derimot er spørsmålet om det foreligger «særegne forhold» med mulig egeninteresse, mer nyansert:

  • Er man nåværende eller tidligere samboer til en som arbeider ved eller eier skjenkestedet, bør man nok vurdere å erklære seg inhabil.
  • Har man arbeidet hos bevillingshaver tidligere eller selv bor i samme bygg som skjenkestedet, bør man også la noen andre saksbehandle saken.
  • Nært vennskap til eieren av virksomheten eller til noen som arbeider der, er i grenseland.
  • Det er også viktig å være klar over at selv om man ikke selv er inhabil, er man likevel inhabil dersom sin overordnede er inhabil. Er rådmannen inhabil er alle i kommunen inhabil, og en annen kommune må saksforberede saken.
  • Inhabilitet inntrer også selv om man bare lager saksfremlegget og ikke deltar i beslutningsprosessen.

En kan gjerne legge inn en «buffer» i forhold til slike problemstillinger og fratre selv om loven ikke krevet dette for å unngå ugrunnet mistenkeliggjøring som mange opplever som ubehagelig.

I små kommuner kan det være vanskelig å finne en annen som kan overta saksbehandlerrollen.

INNHOLDSMANGLER

Med innholdsmangler menes at vedtakets innhold er mangelfullt i forhold til hva et forvaltningsvedtak etter Forvaltningsloven § 25 skal inneholde.

Dette knytter an til at vedtaket må inneholde forståelig informasjon om

  • Hvilke regler (lovbestemmelser og forskrifter) vedtaket bygger på
  • Hva reglene i praksis innebærer – hva galt er det som har skjedd kontra lovens bestemmelser
  • De faktiske forhold som vedtaket bygger på – kontrollrapporten!
  • De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn
  • Eventuelle retningslinjer (eks. rusmiddelpolitisk handlingsplan) for skjønnsutøvelsen som vedtaket bygger på

Mangler et vedtak noe av dette innholdet, kan det være ugyldig iht. Forvaltningsloven § 41. Alle vedtak må derfor kvalitetssikres mot innholdskravet i Forvaltningsloven § 25 før de oversendes politikerne for vedtak.

Formell beslutning om inndragning

Dersom saksbehandler har unngått disse juridiske fallgruvene bør saken trygt kunne overlates til politikerne i kommunestyret, formannskapet eller byrådet avhengig av hvem i kommunen som er delegert myndighet til å beslutte inndragning.

Beslutningen er en rent politisk vurdering som administrasjonen bare må forholde seg nøytralt til. Hvorvidt inndragning besluttes eller ei, gir et signal tilbake til administrasjonen om den har «truffet» de folkevalgtes policy samt hvor terskelen bør settes i fremtidige saker.

Utekspedering av inndragningsvedtaket

Når et inndragningsvedtak er fattet av de folkevalgte, må saksbehandler på nytt på banen. Fortsatt er det mulig å begå saksbehandlingsfeil.

Det viktigste her er å få ut inndragningsvedtaket så raskt som mulig, noe som er fastsatt i Forvaltningsloven § 27:

Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig.

Videre er det viktig at underretningen om inndragningsvedtaket oppfyller innholdskravet i Forvaltningsloven § 25:

I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene.

I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på.

I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på.

De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes.

I tillegg følger det av Forvaltningsloven § 27, 3. ledd at følgende opplysninger må medtas i oversendelsen til bevillingshaver vedr. inndragningsvedtaket:

  • Klagefrist
  • Klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage
  • Retten etter Fvl. § 18, jfr § 19 til å se sakens dokumenter
  • Adgangen til å be om at gjennomføringen utsettes, jfr. § 42 første ledd
  • At et vilkår for å reise søksmål (rettssak) er at klageadgangen er nyttet
  • Adgangen til å søke fritt rettsråd
  • Forvaltningsorganenes veiledningsplikt etter § 11
  • Adgangen til å få tilkjent sakskostnader etter § 36

Når dato er fastsatt i vedtaket for gjennomføringen av inndragningsperioden, er det viktig med rask utsendelse av vedtaket. Rekommandert brev er en fordel dersom det er usikkert om bevillingshaver med forsett lar være å hente sin post hvor inndragningsvedtaket fremgår.

Særlig viktig er det at inndragningsperioden ligger minst tre uker frem i tid til slik at inndragningen ikke blir gjennomført før Forvaltningslovens klagefrist er utløpt hvoretter bevillingshaver har krav på å få vurdert utsatt iverksettelse av inndragningsvedtaket mens klagebehandlingen pågår.

Dersom inndragningsvedtaket er blitt gjennomført før klagefristen er utløpt kan bevillingshaver anses fratatt reell klagerett over vedtaket, noe som representerer en alvorlig saksbehandlingsfeil. Skulle inndragningsvedtaket da bli opphevet av Fylkesmannen, vil kommunen normalt være erstatningsansvarlig for omsetningstapet i inndragningsperioden.

Iverksettelsestidspunktet bør derfor settes minst fire uker etter vedtakstidspunktet slik at det er tid til å få dette utsendt og at klagefristen er utløpt før iverksettelsen finner sted.

At dato for iverksettelsen er fastsatt i selve vedtaket, er avgjørende for å unngå uheldig påvirkning fra bevillingshaver, som kan ønske å styre datoen til en periode med lav omsetning eller allerede planlagt stenging i forbindelse med oppussing, rundvask, varetelling eller lignende.

I et slikt tilfelle vil mye av effekten av inndragning som sanksjonsmiddel gå tapt med redusert respekt for regelverket som mulig konsekvens.

Det gjør det også enklere for politikerne å motstå lobbyvirksomhet fra bevillingshaver i forkant av behandlingen av saken, dersom dato og inndragsperiode allerede er fastsatt av administrasjonen i saksfremlegget.

Klagesaksbehandling av inndragningsvedtak

Dersom vedtaket påklages må retten til å be om utsatt iverksettelse av vedtaket vurderes iht. Forvaltningsloven § 42 jf. § 37. Klagesaksfremlegg må utarbeides og saken vurderes på nytt av administrasjonen samt kommunestyret, før denne eventuelt oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Dersom du tror det er begått en saksbehandlingsfeil – hva gjør du da?

Dersom du som saksbehandler tror at en saksbehandlingsfeil kan ha blitt begått, så bør du be om juridisk bistand for å få vurdert dette og om det bør treffes tiltak for å bøte på dette før saken sendes videre for vedtakelse.

Oppdages dette først i forbindelse med klagesaksbehandling, er man pliktig til å vurdere om det fattede vedtaket bør oppheves.

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 67t8o8
(Skriv inn koden over.)