Kommunenes rolle i pakkeforløp for TSB og psykisk lidelse voksne


Fra 1. januar 2019 ble det innført pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og for psykiske lidelser voksne. Pakkeforløpene setter søkelyset på spesialisthelsetjenestens oppgaver overfor disse pasientene, mens kommunenes rolle så langt har blitt viet mindre oppmerksomhet. Denne artikkelen forsøker å tydeliggjøre kommunenes rolle i pakkeforløpene. Da det er mange fellestrekk i de to pakkeforløpene, omhandler denne artikkelen begge. Der pakkeforløpene skiller seg fra hverandre, presiseres dette.

: av Siv Maude og Kari Hjertholm Danielsen (2021), KoRus Nord

Hva er pakkeforløp?

En vanlig måte å beskrive hjelpetilbudet rundt en person med behov for langvarige og koordinerte tjenester, er at personen lever sitt liv i kommunen, og får det meste av hjelpen i det daglige der. I noen tilfeller er det nødvendig med hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Dette kan være poliklinisk behandling eller innleggelse til døgnbehandling. Felles er likevel at hjelpen fra spesialisthelsetjenesten i et livsperspektiv foregår i korte perioder, før man er tilbake i kommunen. Det er i kommunen livet leves, og det er der man mottar langsiktig hjelp.

I pakkeforløpene har man løftet frem perioden pasienten mottar tjenester fra spesialisthelsetjenesten, tatt frem lupen, og utarbeidet detaljerte, spesifiserte krav til spesialisthelsetjenestens. Disse kravene kan sees på som ulike sjekkpunkter i et forløp. Eksempel på et slikt krav kan være at basis kartlegging er gjennomført. Til mange av sjekkpunktene ligger det tidsfrister, og det skal kodes at punktet er gjennomført og tidvis også hva som ble resultatet eller utfallet.

Selv om hovedfokus i pakkeforløpene er den perioden pasienten er i behandling i spesialisthelsetjenesten, har kommunen en sentral rolle. For at målsettingen i pakkeforløpene skal kunne nås, er man helt avhengige av at kommunen gjør sin del av jobben. Pakkeforløp starter og slutter i kommunen. Det er de kommunale tjenestene som utløser pakkeforløpene ved at pasienten henvises til behandling i spesialisthelsetjenesten ved TSB eller psykisk helsevern for voksne. Det er likevel slik at pakkeforløpet måles og registreres først i spesialisthelsetjenesten.

Målsetting med pakkeforløpene

Målsettingen med pakkforløp TSB og psykisk helse beskrives slik:

  • Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
  • Sammenhengende og koordinerte pasientforløp
  • Unngå unødvendig ventetid for utredning, behandling og oppfølging
  • Likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor
  • Bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner

Målsettingen er identisk for begge pakkeforløpene. Målsettingen samsvarer også med føringer fra myndighetene gjennom lovverk og forskrifter, samt faglige veiledere og retningslinjer. I så måte er dette ikke nytt, mange har hørt disse målsettingen uttalt mange ganger tidligere. Gjennom pakkeforløpene og de krav det stiller til hva som skal skje i spesialisthelsetjenesten, blir disse målsettingene gjort eksplisitte og målbare. Slik vi ser det er det sentralt at de kommunale tjenestene er kjent med pakkeforløpene, slik at de også kan bidra til at disse målsettingene oppfylles.  

Målgruppe for og henvisning til pakkeforløpene

I utgangspunktet er det slik at alle pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten TSB eller psykisk helsevern for voksne inngår i pakkeforløp. I pakkeforløp TSB er målgruppen personer som har rusmiddelproblemer eller annen avhengighetsproblematikk (spillproblematikk eller bruk av anabole androgene steroider). I pakkeforløp psykiske lidelser voksne, er målgruppen personer som har ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse.  

Alle henvisninger som kommer til spesialisthelsetjenesten vurderes i tråd med prioriteringsveilederen for det aktuelle fagområdet (Prioriteringsveileder TSB, Prioriteringsveileder psykisk helsevern voksne). Det kan derfor være nyttig å sette seg inn i disse slik at man er kjent med hva vurderingene bygger på. For eksempel vil en henvisning for alkoholproblemer vurderes i forhold til angitt AUDIT-skåre. Dersom en slik skåre, eller tilsvarende opplysninger, ikke oppgis i henvisningen vil det derfor kunne være uklart om pasientens alkoholbruk er av en slik art at behandling i spesialisthelsetjenesten er nødvendig.

Pr. i dag er henvisningsretten ulik til pakkeforløp TSB og psykisk helsevern for voksne. Til TSB kan kommunal helse- og omsorgstjeneste og sosialtjeneste henvise pasienter, mens til psykisk helsevern er det fortrinnsvis fastlege som kan henvise. Pakkeforløpene har imidlertid omfattende krav til henvisningene, og det kan være hensiktsmessig at fastleger og kommunal helse- og omsorgstjeneste inngår konkrete avtaler omkring arbeidet med disse pasientene. En slik avtale kan være at aktuelle kommunale enheter bistår fastlegene i kartleggingen av pasienter, og at henvisningen blir et produkt av felles innsats.

I tillegg bør en henvisning fra kommunalt nivå til spesialisthelsetjenesten inneholde pasientens målsettinger, gjerne skrevet/formulert av pasienten selv. I henvisningen bør det beskrives hvordan man har forsøkt å arbeide med pasientens vansker og hva som ble utfallet. Dette er viktig informasjon, fordi erfaringer omkring hva som har vært nyttig og unyttig tidligere kan være relevant for det som tilbys på neste nivå. Videre bør det fremkomme hva de kommunale tjenestene ser at de vil kunne bidra med mens pasienten er i behandling i spesialisthelsetjenesten.

Kartlegging i kommunen

Pakkeforløpene stiller altså spesifiserte krav til hvilke oppgaver som skal gjennomføres i spesialisthelsetjenesten. For at tjenestene skal henge godt sammen, vil det være viktig at kommunen innhenter relevante opplysninger om pasienten, både for å kunne sette i verk adekvate tiltak og gi behandling i tråd med det som er problemet, men også for å kunne gjøre en god vurdering av når det foreligger indikasjon for henvisning til spesialisthelsetjenesten. Et minstekrav bær være at man har en felles mal for hvilke opplysninger som skal innhentes og hvilke kartleggingsverktøy det vurderes hensiktsmessig å bruke. Det er viktig at man kartlegger psykisk helse og rusbruk, uansett hva som er den primære årsaken til kontakten. Det er også viktig å kartlegge den somatiske helsen hos pasienten, eventuelt i samarbeid med fastlege. I tillegg må sosiale forhold som bolig, økonomi og barn som pårørende kartlegges og det må vurderes adekvate tiltak også på disse områdene. Dette stiller krav til samarbeid på tvers av fagområder, enheter og nivå, og gjør det viktig med klare retningslinjer for ansvarsforhold og samarbeid internt i kommunen, se; Koordinatorrollen, hvordan sikre samordnet og helhetlig oppfølging..

 
 
Kommunetorget

2021 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: uvo5st
(Skriv inn koden over.)