Kartlegging og tillitsfulle relasjoner


Kartlegging og målavklaring i lokalt rusarbeid er ofte en relasjonell prosess, der utgangspunktet bør være å møte brukeren der bruker er. Det betyr at dersom kartleggingsprosessen skal oppleves som nyttig for brukeren og for fagpersonen som skal samarbeide med brukeren, så vil den måtte se forskjellig ut fra bruker til bruker.

av Ann Heidi Nebb 2015, Psykologspesialist, KoRus – Nord.

Å kartlegge er å finne ut av hvordan den andre har det på ulike livsområder. Denne kunnskapen danner grunnlag for videre tiltak på en systematisk måte.

Vi vet fra arbeid med individuelle planer for rusmiddelavhengige at det er viktig å spørre brukerne om hvor nyttig de synes samtalene / kartleggingen er, fordi det øker sjansen for å få til en god relasjon, et godt samarbeid – og gode resultater (eksempelvis om bruker opplever seg hørt og forstått; om dere snakker om det som er viktig; hva som var bra evt. mindre bra ved samtalen osv.). En fagpersons rolle i et slikt kartleggingsarbeid blir å sette bruker i stand til å beskrive hva som er viktig, slik at han/hun kan ta egne valg. Fagpersonens arbeid og tidsbruk må derfor reflektere at dette er en kontinuerlig prosess for bruker, med rimelig tid avsatt til samtaler og informasjonsutveksling. I noen situasjoner vil en oppleve at kartlegging må skje relativt usystematisk, blant annet fordi bruker er ruspåvirket eller at den psykiske helsen er dårlig. Mye informasjon kan da oppnås ved uformelle samtaler. Det er en glidende overgang fra denne type kontakt til mer formalisert kartlegging. Noen ganger vil det være hensiktsmessig at kartleggingen skjer raskt, for å få iverksatt nødvendige tiltak.

Bruk kolleger /team, bruker selv og/eller ansvarsgruppen til å drøfte kartleggingsbehov – og fremgangsmåter, fra sak til sak. Fordeling av kartleggingsoppgavene mellom tjenestenivåer – og utøvere kan ofte være aktuelt 

Det viktig og nødvendig å ha tilgang til screening - og kartleggingsverktøy som kan dekke ulike funksjoner og behov, når en individuell plan skal utarbeides. Screeningsverktøy har som hovedmål å identifisere personer med en mulig lidelse for å kunne undersøke disse nærmere. Det er en grovsortering av symptomer før man eventuelt setter i gang lengre utredninger og diagnostiske prosedyrer. Kartleggingsverktøy er systematiserte spørreskjema som er hjelpemidler for å få relevant informasjon om brukeren. Begrepet screening brukes oftest om undersøkelser i større befolkningsgrupper. Vi vil derfor bruke begrepet kartleggingsverktøy om begge prosessene videre i artikkelen.

Kartleggingsverktøy
For å identifisere personer som trenger nærmere oppfølging bruker vi ofte enkle og lett tilgjengelige standardiserte kartleggingsverktøy.

AUDIT eller CAGE og DUDIT er de mest vanlige for å identifisere rusmiddelmisbruk, også for personer med kjent psykisk lidelse. AUDIT og DUDIT består hver av 10 (11) spørsmål knyttet til positive og negative sider ved henholdsvis bruk av alkohol og narkotika /legemidler. CAGE (Cut Down, Annoyed, Guilty, Eye opener) er en kort test som består av følgende 4 spørsmål: 1) har du noen gang tenkt at du burde drikke mindre? 2) Har du noen gang ergret deg over at andre kritiserer alkoholbruken din? 3) Har du noen gang hatt skyldfølelse på grunn av alkoholbruk? 4) Drikker du av og til neste morgen (etter å ha drukket alkohol om kvelden)?

I tillegg kan vi nevne at TWEAK er et selvrapporteringsskjema som skal brukes av lege/jordmor for å vurdere gravides bruk av alkohol før graviditet, og frem til første konsultasjon. Alle de nevnte kartleggingsverktøyene er å finne på helsebiblioteket.no.

For å identifisere andre psykiske lidelser enn psykose, kan en bruke MINI-SCREEN. Eller MINI dersom en også ønsker tilgang til spørsmål om psykoselidelser. I tillegg finnes verktøyet MINI Plus som har 9 ekstra diagnostiske kriterier sammenlignet med MINI, samt mer detaljerte intervjuspørsmål. Bruk av Symptom Check List (SCL-10, SCL-25 og SCL-90, der tallet angir antall spørsmål) vil kunne egne seg til kartlegging av angst og depresjon – og for å avklare brukers opplevde psykisk stress på ulike områder. Den korteste versjonen ansees for å være både nyttig og praktisk i bruk. Høye skårer vil indikere behov for videre utredning.

Ytterligere utredninger og diagnostisering

Når bruker svarer positivt på noen av de spørsmålene som kartleggingsinstrumentene omhandler er det viktig at disse lidelsene utredes videre. Dersom behovet for ytterligere, eventuelt mer spesialisert utredning eller diagnostisering er til stedet, må dette avdekkes og spesifiseres. Dernest må det avklares på hvilke nivå og av hvem dette skal gjøres. 

Helhetlig kartlegging
Innledningsvis i en kartleggingsfase vil det være hensiktsmessig å få oversikt over, og kunnskap om, flere av brukers livsområder. Aktuelle områder, som kan dekkes gjennom anamnestisk intervju og/eller innhenting av komparentopplysninger (etter samtykke fra bruker), kan være:


• psykisk - og somatisk helse,
• rusmiddelbruk /rushistorie (eventuelt lengre fravær av rusmiddelbruk, bruksmønster/mengde, rusens funksjon og konsekvenser for bruker og pårørende),
• sosial situasjon, økonomi, bosituasjon
• oppvekst/familieforhold/nettverk,
• skolegang/arbeidserfaring,
• interesser/ressurser,
• tidligere behandlingserfaring, og motivasjon for endring.

Dersom det er behov for mer detaljert informasjon, eller en ønsker en mer strukturert fremgangsmåte, så kan en gjøre bruk av selvutfyllingsskjema (der bruker mestrer det) som omhandler disse temaene. Noen bruker flerdimensjonale kartleggingsinstrumenter som Europ-ASI (Europeisk versjon av amerikanske Addiction Severity Index - ASI), som kartlegger følgende områder: sosiale forhold, somatisk helse, utdanning, arbeid og økonomi, bruk av alkohol og stoff, kriminalitet, familie og nettverk, psykisk helse. Europ-ASI er et semistrukturert intervju, som er refleksjonsbefordrende, standardisert og der problemene oppsummeres i en profil. EuropADAD er ungdomsversjonen av ASI og anbefales for aldergruppen 12 til 20 år. Nasjonal kompetansetjeneste ROP har rettighetene til norsk versjon av disse verktøyene, og tilbyr standardisert opplæringskurs for å kunne bruke instrumentene.

Det finnes noen instrumenter som er utviklet spesielt for å skille symptomer som skyldes rus og abstinens fra symptomer som er knyttet til psykiske lidelser. PRISM er et slikt semistrukturert diagnostisk intervju til bruk i spesialisthelsetjenesten, og finnes nå også i en databasert versjon (PRISM-CV). Ett nytt instrument DDSI er også utviklet for å avdekke mulige psykiske lidelser hos rusavhengige, og er svært lovende i den forstand at det er tar kort tid å gjennomføre (maksimalt 20 min), er lett å bruke i ulike kliniske settinger og kan gjennomføres av flere medarbeider i rusfeltet (miljøarbeidere, sykepleiere,psykologer etc) etter en kort opplæring. Nasjonal kompetansetjeneste ROP har rettighetene i Norge.

Drug-Taking Evaluation Scale (DTES) er et enklere klinisk basert verktøy, som kan være mer anvendelig og praktisk i en klinisk setting enn det mer krevende instrumentet ASI. DTES gir en rask gradering av pasientens rusmisbruk og funksjon.

Det er viktig å kartlegge ulike sider av brukerens motivasjon for endring - og eventuelt ønske om behandling. Til dette formålet kan en bruke den norske versjonen av DUDIT-E (for stofflidelser) og Alkohol-E . Ved hjelp av spørsmål omkring personens rusmiddelbruk får vi vite hvilke positive (17 spørsmål) og negative (17 spørsmål) aspekter brukeren opplever ved å bruke henholdsvis stoff og alkohol. I tillegg er det 10 spørsmål om hvor motivert brukeren er til å gjøre endringer i sin bruk. Denne informasjon vil gi et godt grunnlag for en videre samtale omkring endring. For mer, se den norske versjonen av DUDIT-E

Det fokuseres i økende grad på å tilpasse behandlingsinvolvering til brukerens motivasjon. Her er det mulig å bruke helsepersonells kunnskap om endringsprosessen slik den er beskrevet av Prochaska og DiClemente (den transteoretiske modellen), eller gjøre bruk av den norske versjonen av ”Substance Abuse Treatment Scale- R” (SATS-R). Denne skalaen angir 8 faser eller stadier med ulik grad av behandlingskontakt, behandlingsmålsetting og rusmiddelbruk. For mer, følg lenke til engelsk versjon av SATS,klikk inn her.  

Funksjonsvurdering er en viktig del av vurderingsprosessen. Målsettingen her er å innhente informasjon om brukers tilpasning på tvers av ulike funksjonsområder og vedkommendes rusmønster. Brukers kort- og langsiktige mål må også kartlegges

Nasjonale retningslinjer

Helsedirektoratets har utgitt nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med samtidig alvorlig psykiske lidelser og ruslidelser, se HER. Målgruppen for retningslinjene er blant annet behandlere/saksbehandlere i sosial- og primærhelsetjenesten i kommunen. Formålet med retningslinjene er blant annet at utredning og diagnostisering skal gjøres ved hjelp av standardisert verktøy. Anbefalingene i de nasjonale faglige retningslinjene for de ulike problemområdene bør følges i kartleggings- og utredningsarbeidet.

I 2014 kom helsedirektoratet med en veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne «sammen om mestring» som også gir veiledning til hvordan kartleggings- og utredningsprosessen bør foregå.

Denne artikkelens gjennomgang synes å være i tråd med retningslinjene og veilederen.   

 

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: np2727
(Skriv inn koden over.)