Kunnskap en nøkkel til bedre folkehelse


Kunnskap er nøkkelen for handling i det kommunale folkehelsearbeidet. Folkehelseprofilene tegner et bilde av den lokale helsetilstanden, og er et godt utgangspunkt for å kunne iverksette tiltak. Men vi trenger flere slike kunnskapskilder for å løse de lokale utfordringene.

Intervju med Camilla Stoltenberg 2013, direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Kunnskap er nøkkelen for handling i det kommunale folkehelsearbeidet. Folkehelseprofilene tegner et bilde av den lokale helsetilstanden, og er et godt utgangspunkt for å kunne iverksette tiltak. Men vi trenger flere slike kunnskapskilder for å løse de lokale utfordringene.

Det sier Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI). I vel ett år har hun nå ledet landets øverste institusjon for analyse av befolkningens helsetilstand. Det nasjonale Folkehelseinstituttet skal bidra til bedre helse, livskvalitet og rettsikkerhet i hele befolkningen. Dette skal de få til gjennom kontinuerlig kunnskapsformidling og forskning.  Et viktig poeng her er hvordan kommunene kan benytte seg av den tilgjengelige kunnskap, blant annet Folkehelseprofilene, til å utjevne sosiale ulikheter. 

Bedre analyser

-          Målet er å hjelpe kommunene og fylkene med å skaffe en bedre oversikt over innbyggernes helsetilstand. Vi ønsker at vår forskning og kunnskapsformidling skal gi innsikt i hvilke forhold som påvirker folks helse og hvordan den kan forbedres. Vi jobber for å få bedre analyser av faktorer som påvirker helsetilstanden, sier Stoltenberg.

Hun er kjent med at det bildet som tegnes av folkehelsen i Nord-Norge ikke bare er hyggelig lesning. Riktignok topper Østfold verstinglista når en studerer fylkenes folkehelseprofiler, men så følger Finnmark, Troms og Nordland tett på. Når en sammenligner ulike levekårsindikatorer som inntekt og utdanning, levevaner som røyking og overvekt, samt antall arbeidsløse i ulike kommuner, er tendensen at bildet blir stadig mer negativt jo lenger nord en kommer.

Både målinger av overvekt hos unge menn (målt på sesjon), røyking blant kvinner (målt etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll) og frafall i videregående skole viser at dette er et større problem i de nordligste fylkene, ifølge fylkesprofilene. Her er også andelen med videregående eller høyere utdanning lavere enn i landet for øvrig, mens andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsnivået i Nordland og Troms.

Motløshet i nord

-          Jeg forstår at dette kan skape en motløshet i de kommunene som kommer dårlig ut. Samtidig er økt kunnskap og oversikt det beste utgangspunktet for å kunne gjøre noe, altså ta tak i de lokale utfordringene. Men for å kunne lykkes med dette, må vi vite hva som virker i folkehelsearbeidet. Nettopp derfor ønsker vi i Folkehelseinstituttet  å analysere effekten av tiltak som iverksettes, sier hun.

Stoltenberg påpeker at det er enklere å vurdere effekten av et konkret enkelttiltak, som en vaksine rettet mot en epidemi, enn å måle effekten av bredere og mer langsiktige folkehelsetiltak. For eksempel kan det være vanskelig å vurdere konsekvenser av råd om kosthold. Det samme gjelder tiltak som skal stimulere til mer fysisk aktivitet og endret livsstil. En del skoler har satt i gang prøveprosjekt med èn times kroppsøving hver eneste skoledag, og Stoltenberg minner om at vi ennå vet for lite om effekten av slike tiltak. Vil mer kroppsøving i skolen alene påvirke gjennomsnittsvekt hos de unge? Må dette i så fall knyttes til tettere kostholdsoppfølging? Og når en fjerner de mest usunne og sukkerholdige varene fra skolekantiner, ofte som et ledd i å skape såkalte helsefremmende skoler, hvordan kan en måle effekten av dette?

Mer forskning

-          Slike prosjekter må følges opp med forskning. Vi kan likevel anta at mange strukturelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen, på sikt vil gi en positiv effekt for mange. Innføringen av røykeloven er et slikt eksempel. Det samme gjelder reduksjon av salt og fettinnhold i mat. Her viser forskning at dersom vi får en gradvis reduksjon av salt i matvarer, så merker vi det ikke, fortsetter hun.

Folkehelseinstituttet jobber altså for at kommunene skal klare å omsette en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk til konkret handling i sine lokalsamfunn. For å lykkes med dette er det viktig å skille mellom generelle folkehelsetiltak, rettet mot alle, og mer spesielle tiltak rettet mot ulike risikogrupper. Det siste kan for eksempel være tiltak rettet mot røykerne, overvektige, de med høyt blodtrykk og de som benytter legemidler mot psykiske lidelser.

-          Kommunene bør være bevisst på forskjellen som ligger i mer generelle og mer spesifikke forebyggingstiltak, og ideelt sett drive forebygging på flere nivå. Helst bør vi sette inn tiltak og ressurser overfor det som ennå ikke har blitt et samfunnsproblem. Mye kan gjøres gjennom lov- og reguleringsordninger, men tida må være moden for å sette inn tiltak, fortsetter hun. Derfor er det også viktig å arbeide med holdninger og kultur.

Rus og folkehelse

Stoltenberg minner om at da røykeloven ble innført var dette med røykfrie områder, barer og restauranter en del av en internasjonal trend. I mange år før loven ble innført i 2004 var det en aktiv politisk debatt omkring tiltaket her i landet. Enkelte land hadde allerede innført liknende lover.

Hun er enig i at bruk av rusmidler hører inn under «folkehelseparaplyen». Dette både sett i forhold til helseskader ved rusmisbruk, men også på bakgrunn av den volden som vi vet rusmidler forårsaker i hjemmet og i det offentlige rom, spesielt knyttet til «helgefylla».

-          Jeg er åpen for diskusjoner om nye former for reguleringer og lover, også knyttet til alkohol og andre rusmidler. Dette kan være prisreguleringer og strengere skjenkebestemmelser, som for eksempel å stenge barer og restauranter èn time tidligere, fortsetter hun.

At rusmidler generelt – og kanskje særlig alkohol har en stor samfunnsmessig kostnadsramme er ikke noe unikt for Norge. Ifølge den amerikanske forskeren Christoffer Murray som er ansvarlig for Global Burden of Disease (GBD), utgjør alkohol den tredje største risikofaktoren i forhold til den globale helsen. Studien måler sykdomsbyrden, det vil si antall tapte leveår ved sykdom og for tidlig død. Studien ble gjennomført i 1990 og 2010 i til sammen 50 land, og omfattet hele 291 ulike sykdommer. Ifølge Murray som besøkte helseminister Jonas Gahr Støre i fjor høst, er høyt blodtrykk og røyking det som utgjør den største helserisikoen. Alkohol kommer likevel på en «uheldig» tredjeplass .

Folkehelseinstituttet jobber for at temaet rus skal innlemmes i folkehelseprofilene. I dag er det kun røyking blant gravide ved første svangerskapskontroll som inngår.

Anonyme undersøkelser

Stoltenberg påpeker at det ofte kan være vanskelig å få den voksne befolkning til å delta i helseundersøkelser. Hun har derfor tro på å gjennomføre flere typer helseundersøkelser, også anonyme. Nasjonale data blir samlet rutinemessig blant annet gjennom reseptregisteret, som for eksempel kan avsløre skjevheter i legenes medikamentutskrivninger. I trafikken gjennomføres det anonyme promillekontroller i veikanten, der en måler alkohol- og annen rusmiddelpåvirkning blant et tilfeldig utvalg sjåfører. Folkehelseinstituttet ønsker at bildet som tegnes av kommune- og fylkeshelsa gjennom folkehelseprofilene, også skal fylles ut med andre typer informasjon spesielt om risikofaktorer. For å få til dette må nye undersøkelser gjennomføres og mer kunnskap innhentes.

-          Vi jobber med å utarbeide maler for kommune- og fylkesundersøkelser. Her ønsker vi å innlemme flere folkehelsetema, også forbruk av ulike rusmidler, sier Stoltenberg. 

Hun er kjent med de mange småkommunene i Nord-Norge, og hun vet at ikke alle har egne budsjettmidler til rådighet når de skal jobbe langsiktig for å forbedre lokalbefolkningens helse. Det er for eksempel langt fra alle kommuner som har egen folkehelsekoordinator i full stilling.

-          Samarbeid er avgjørende. De ulike faggruppene må jobbe tett, både på tvers av kommunene og samarbeide innad mellom ulike sektorer. Det er nødvendig for at små kommuner skal lykkes med å løse sine folkehelseutfordringer, sier hun.

NOTIS: Tre pilarer i arbeidet

Ifølge direktør Camilla Stoltenberg er det tre sentrale pilarer i Folkehelseinstituttet sitt arbeid. Instituttet skal først og fremst beskrive utbredelsen av ulike risikofaktorer som kan påvirke helsetilstanden i befolkningen. De skal også finne årsaker til sykdom og for tidlig død, og konsekvenser av dette. Og de skal dessuten studere effekter av ulike tiltak som har vært iverksatt. – For å lykkes må vi i større grad forske på virkningene av folkehelsetiltak , sier Stoltenberg.

NOTIS:  Høy grad av rusmidler blant drepte bilførere

Før sommeren offentliggjorde Folkehelseinstituttet en internasjonal undersøkelse som viser forekomsten av rusmidler i blodet til trafikkdrepte bilførere. Alkohol, narkotika og trafikkfarlige legemidler var medvirkende årsak til nesten halvparten av alle dødsulykker i trafikken i Sverige, Finland og Norge. Studien som også Folkehelseinstituttet har deltatt i, inkluderer også Portugal. Alkohol var hyppigst påvist i blodprøvene. Stoffet ble påvist i 19-45 prosent av alle prøvene. Det var mest bruk av alkohol blant trafikkdrepte bilførere i Portugal. Av trafikkfarlige legemidler ble bendzodiazepiner (beroligende midler og sovemidler) påvist oftest. Her var det et høyere forbruk blant de trafikkdrepte i Finland (13,3%) og Norge (9,7%), enn i Sverige (3,9%) og Portugal (1,8%). Trafikkfarlige legemidler, narkotika eller alkohol ble funnet i mellom 31 og 48 prosent av blodprøvene til trafikkdrepte bilførere, minst i Sverige og mest i Portugal.

:Intervjuet er en omarbeidet versjon av artikkel i magasinet SPOR/ høst 2013, foto og intervjuer Trude Aalmen KoRus Nord

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 475bw2
(Skriv inn koden over.)