Oppsøkende arbeid i Oslos bydeler: - Ungdommen har ofret mye!


Kalenderen skriver slutten av april og det norske samfunnet er i ferd med å avslutte måned nummer to med unntakstilstand.  Koronasituasjonen er inngripende for oss alle, og på flere av livets plan; i jobben, på privaten og i våre sosiale liv. Ungdom har også ofret mye. Jeg vil derfor i denne erfaringsartikkelen løfte frem det viktige oppsøkende arbeidet som nå foregår i Oslos bydeler rettet mot ungdom i alderen 12-23.

:Av Øystein Bruun Ericson (2020), spesialkonsulent KoRus Oslo

For ungdommen skulle dette være en tid med russetid, eksamenstid, lek, moro og flørting i parker og skolegårder.  -Det er ikke mulig å vende tilbake til sommeren du fylte 17. Russetida kan ikke spilles i «reverse» og neste sommer finnes ikke når du er ung. Dere har satt livet på vent for at andre skal berge livet sitt, var Bent Høies appell til ungdommen den 27.april.

I det oppsøkende arbeidet som foregår i Oslos bydeler rettes blikket mot ungdom i alderen 12-23. Oslos bydeler kan sammenliknes med Norges middels store kommuner i befolkningsantall. Det finnes 15 bydeler i Oslo, alle med et innbyggertall på mellom snaue 30 000 og 60 000 mennesker. Til sammen utgjør de Norges tettest og mest befolkede område, episenteret for Norges kronaepidemi.

Leyla Erna Oguz og Goran Indjicer ledere for det oppsøkende arbeidet rettet mot ungdom i henholdsvis Bydel Frogner og Bydel Grorud. De forteller at situasjonen vi nå står i preger ungdommen, men også det oppsøkende arbeidet rettet mot dem.

Kraftig økning i generell aktivitet

I bydelene arbeides det for tiden knallhardt med å formidle kunnskap om smitte og smittevern, og for bydelenes oppsøkende tjenester rettes arbeidet inn mot unge i alderen 12-23. Selv om det rapporteres om at folk, også ungdommen, stort sett er flinke til å forholde seg til myndighetenes råd, er ikke gatene fullstendig folketomme og forlatte.

- I motsetning til mange andre offentlige instanser i bydelen har vi hatt en kraftig økning i generell aktivitet. Vi har mer ungdomsaktivitet i bybildet, særlig etter at skolene stengte og fritidsaktiviteter ble lukket. De fleste er flinke til å tilpasse seg helsemyndighetenes råd, men noen trosser anbefalingene. Noe som kan ha bidratt til at bydelen nå er i toppen når det gjelder smitte både i Oslo og nasjonalt, opplyser Goran Indjic, teamleder for Grorud oppsøkende team i Oslo kommune.

Han har jobbet med feltarbeid siden 2007 og har ledet det oppsøkende teamet på Grorud siden de ble restartet høsten 2019, etter et halvår med kraftig redusert aktivitet. Han legger vekt på sosiale variabler som trangboddhet, levekår og manglende fritidstilbud når han reflekterer over observasjonene de gjør seg rundt aktiviteten i Bydel Groruds gater de siste to månedene.

- Mange av familiene her er berørt av den økonomiske utviklingen som følge av korona. Mange har mistet jobben og den ustabile økonomisituasjonen øker konfliktnivået, noe som i ytterste konsekvens fører med seg vold og uro. Løsningen er ikke så enkel som bare å sende ungdommen hjem.

Prosjektmidlene ble redusert og tjenestene ble lagt på is

I 2018 ble de økonomiske prosjektbevilgningene til det daværende prosjektet Oppsøkende team Grorud kraftig redusert. Det medførte at tjenesten ble lagt på is hele første halvår av 2019. De sosioøkonomiske utfordringene i Bydel Grorud og i Groruddalen er behørig dekket både i medier og i politiske debatter og utspill. Bydelen har sine utfordringer, men skal vi tro Goran er det sosiale samholdet og engasjementet ikke en av dem.

- Etter at prosjektmidlene ble kuttet ble deler av tjenesten lagt ned ved årsskiftet 2018/2019. Men med en stor mobilisering med ungdomsmiljøet i spissen, med underskriftkampanjer, fakkeltog, kronikker og artikler, skapte vi såpass med politisk press at tjenesten ble reetablert høsten 2019, forteller Goran.

Som følge av utfordringene i 2019 har mye av tiden siden oppstarten gått med til reetableringen av kontaktflaten med ungdommen, NAV, barnevernstjenestene og andre samarbeidspartnere. Goran presiserer at;

- Det tar tid å opparbeide tillitt og legitimitet. Viktige faktorer er forutsigbarhet og kontinuitet over tid. Vi ønsker å komme i kontakt med hele spekteret av ungdommen som finnes i bydelen, så det er ikke bare de typiske risikoutsatte ungdommene som er målgruppa, ikke bare de som henger ute og er «småkriminelle». Vi vil også møte ungdom som ikke har utpregede behov.

Økningen i aktivitet gjennom koronaperioden har lagt press på ressursene til det oppsøkende teamet. Goran forteller videre at de gjerne skulle jobbet turnus, men at de mangler ressurser til det. - Vi jobber dagtid tre dager i uken: mandag, tirsdag og torsdag. I tillegg jobber vi kveldstid fram til midnatt på onsdager og fredager. Vi skulle gjerne jobbet mer helg slik at vi fikk fulgt opp også i helga. Det er mye aktivitet på lørdagskvelden, for så vidt også på søndagene, fortsetter han.

Normalt, det vil si utenfor koronatid, har Oppsøkende team en rekke samarbeidspunkter rundt i bydelen. De er blant annet til stede på bydelens ungdomsskoler og de hjelper ungdommen med å komme i kontakt med andre hjelpetjenester. I samarbeid med Aktivitetsenheten koordinerer og tilrettelegger de for en rekke kulturelle tilbud og fritidsaktiviteter ungdommen i bydelen nyter godt av. Men som hos mange andre sosiale tjenester, har Goran og det oppsøkende teamet måttet tenke annerledes etter at koronaviruset spredde seg raskt i Oslo-området.

Samarbeid og faglig kvalitet

Selv om Bydel Grorud «kun» har 28 000 innbyggere er det geografiske spennet relativt stort.

- Grorud bydel har flere delbydeler: Romsås, Grorud, Ammerud, Kalbakken og Rødtvet, forklarer Goran. Med rundt to tusen individer i målgruppen er det forebyggende ungdomsarbeidet en viktig del av det som skjer i bydelen i disse unntakstidene.

- Vi er bare tre personer i teamet, så vi har noen begrensninger med tanke på det geografiske området vi skal dekke. Men vi har samarbeidet tett med samtlige ungdomsklubber i bydelen og deres ansatte, forteller han.

At ungdomsklubbene tidvis har måttet stenge har medført at det er frigjort mer personalressurser, som nå kommer Goran, teamet hans og det oppsøkende arbeidet i bydelen til gode.

- Det skjer en del nybrottsarbeid nå! Det er mange flinke ungdomsarbeidere i bydelen, men oppsøkende arbeid er et eget fagfelt. Vi har tilrettelagt for opplæring av klubbansatte, men også andre frivillige, som menigheter, moskeer, hindutempler, ildsjeler i natteravnene og foreldre, for å sørge for økt faglig kvalitet.

I den anledning har de etablert et introduksjonskurs til oppsøkende arbeid. Kurset er allerede kjørt i to-tre omganger og skal fortsette å gå på nett. Kurset er et bidrag til å kvalitetssikre arbeidet forteller Goran engasjert, og fortsetter;

- Det var et stort sprik i hvordan folk jobbet. Noen telte hoder, noen truet med politi og barnevern. De vi observerer og som utøver det vi klassifiserer som risikofull smitteadferd har ofte gode grunner for å velge å være ute: Trangboddhet og kanskje utfordringer hjemme. Etter flere uker med dette, kanskje én pc på deling, seks søsken, du deler rom med to brødre. Det er begrenset hvor lenge det er sunt for de familiære relasjonene at en har det sånn.

Ungdommen har vært flinke, men begynner å bli utålmodige

Noen kilometere lenger vest har Ungdomstjenesten i Bydel Frogner, i likhet med sine kollegaer i øst, observert og fått tilbakemeldinger fra ungdommen om at de begynner å bli smått lei av situasjonen vi nå er i.

- De siste par ukene har ungdommen gitt uttrykk for at dette er langtekkelig, de begynner å bli litt lei. Jeg snakket med ei jente fra en videregående skole her forleden, og hun syns det begynner å dra ut. Det var kanskje litt spennende i starten, men nå begynner savnet etter vennene på skolen å tære litt på, forteller Leyla Erna Oguz som er leder for Ungdomstjenesten i Bydel Frogner. Hun kan, som Goran i Bydel Grorud, fortelle at koronasituasjonen påvirker både deres arbeid mot de unge, men også at situasjonen påvirker aktiviteten og livene til ungdommen.

Det siste året har det tidvis vært negativ oppmerksomhet knyttet til noe av ungdomsaktiviteten i de vestlige bydelene i Oslo. I rapporten «Oppsummering: Samfelting Oslo vest – Påsken 2020» som er utarbeidet av SaLTo region vest, kommer det fram at det fra vinteren og våren 2018/2019 har vært en økt bekymring for ungdommen i takt med medieoppslag i forbindelse med ran, vold og uro i bydelene. Leyla, som har vært leder for Ungdomstjenesten i bydelen siden 2016, sier at de ikke har observert særlig med store og alvorlige episoder i forbindelse med koronatiden. I høst styrket de innsatsen med fire feltvakter ute hver uke, tirsdag til fredag, dette med bakgrunn i hendelsene på vår- og vinterparten i 2019.

- Vi har ikke sett tegn til oppblomstring av kriminalitet og uro under koronasituasjonen. Vi har av og til sett grupper med fler enn fem sammen, men folk har vært veldig flinke! Bekymringen dreier seg snarere om hva de gjør når de er hjemme og ikke minst hvordan de har det hjemme. Vi er jo en sentrumsnær bydel. Mange har en forestilling om at alle her har store leiligheter og at ting er veldig på stell, men vi har et stort utleiemarked og mange som bor trangt. Tusen barn i Bydel Frogner lever under fattigdomsgrensa. Det tror jeg ikke alle tenker på når de tenker på Bydel Frogner, påpeker Leyla.

Tjenestene tilpasser seg de nye behovene

Begge lederne uttrykker bekymring for trangboddhet og sårbarhet rundt det å være for mye, for tett og for lenge i hjemmet, uten særlig til sosial «input». Kombinert med økonomisk usikkerhet og det faktum at en rekke fritidsaktiviteter, og ikke minst skolene har vært stengt, kan gjøre veien til å få hjelp og å bli sett lenger. For de oppsøkende ungdomstjenestene har situasjonen gjort at de har måttet tenke annerledes for å møte ungdommens behov.

- Vi følger opp ungdommen på telefon og i samtaler på spaserturer, med god avstand.  Vi har «steppet» opp det oppsøkende arbeidet, kanskje til og med styrket det, til tross for at det er lite folk ute, men vi har fokusert ressursene der det er nødvendig, forteller Leyla. Hun vil også berømme sine kollegaer og ansatte for deres omstillingsevne de siste par månedene. - Jeg må si at jeg er imponert over innsatsen til både de erfarne oppsøkerne og de som ikke jobber oppsøkende til vanlig, som har bidratt. Godt samarbeid, god stemning og alle har bidratt til å gjøre hverandre gode. Det gjør meg stolt!

I Bydel Grorud forteller Goran om at en del av ungdomsklubbene og tjenestene rettet mot ungdommen er blitt digitalisert for å møte den nye hverdagen: - Klubbene har digitalisert tilbudene sine. Faste quizer, filmkvelder, hjemmeleksehjelp på nett, musikkundervisning. Fyrhuset, med sin musikkproduksjon og instrumentundervisning. Alt dette er flyttet digitalt!

Som sin kollega i vest gir Goran honnør til ungdommen og folka i bydelen: - De aller, aller fleste håndterer dette eksemplarisk, de som påtreffes ute er ofte ute i mindre grupper, parvis, faste lekekamerater, venner en leker med også videre, i tråd med myndighetenes råd.

Provokasjon og kulturelle forskjeller

Men enkelte grupper, gjerne ungdomsgrupper, trosser myndighetenes råd.

- Kanskje til og med for spenningens skyld? Kombinasjon av at det er lite å gjøre, pluss et spenningselement? spør Goran retorisk, før han fortsetter: - Når vi konfronterer og problematiserer slik oppførsel, hender det at det slår litt tilbake, at de heller gjør det ekstra mye for å provosere. Det føles litt som at det er mot sin hensikt å konfrontere og korrigere slik atferd.

Han understreker at det ikke bare er ungdommen som trosser myndighetenes råd. De ser også faste grupperinger av voksne som møtes, henger, sitter tett og ikke tar hensyn til anbefalinger. Goran undrer om utfordringen også kan være kulturell, og presiserer: -Mange har ingen gode alternativer sosialt, annet enn å være i store grupper. Alt skal skje kollektivt, i gode og onde dager. Mens noen har opplevd verre ting enn viruset.  «Et virus kan ikke gjøre oss noe, vi har overlevd tortur! Hva kan vel et virus gjøre?».

Goran trekker også frem hvordan språkutfordringer kan være en del av likningen. Han forteller at mange familier følger nyhetskanaler fra egne hjemland og at de føler seg oppdaterte på nyhetsbildet. - Men virkeligheten i utlandet kan være annerledes enn her i Norge. Kombinasjonen av alle disse tingene er nok med på å gjøre at Groruddalen er på smittetopplista i Oslo, så vel som nasjonalt, sier han.

Mye av arbeidet i denne perioden har derfor gått på å informere og bevisstgjøre, både muntlig og med plakater, om hvordan smitte fungerer og at dette er en reell fare for de fleste. – Vi er veldig takknemlige for innsatsen til folk som har villet bidra. Frivillige foreldre som formidler budskapet på sitt morsmål, og ungdommen ser ut til at de begynner å respondere, sier Goran takknemlig.

Positiv utvikling i sikte

Til tross for at situasjonen har vært krevende og at folk utøver ulik praksis når det kommer til smittevern, både på tvers av bydelene og innad i bydelene, ser det ut til at ting er i ferd med å løsne.

-De siste par ukene observerer vi en nedgang i antall problematiske observasjoner ute. Kanskje har arbeidet vårt hatt en effekt? Samtidig frykter vi jo at skaden allerede er skjedd, i og med at denne praksisen har vedvart i flere uker før forståelsen av viktigheten virkelig sank inn, sier Goran.

Leyla i Bydel Frogner viser til Bent Høies appell til ungdommen og sier at vi ikke skal ta lett på ungdommens bidrag i denne tida.

– Den var veldig fin, og tematikken er viktig å løfte frem. Ungdommen får ikke russetida og ungdomstida si tilbake. Folk har virkelig gleda seg og denne tida kommer ikke tilbake. Ungdommen har gjort en innsats for befolkningen i bydelen, i form av smittevern og oppofrelse av sin egen ungdomstid. De har tatt ansvar, det er stort gjort av ungdommene, avslutter Leyla.

:Oppsøkere og frivillige som følger avstandsprinsippene til myndighetene. Bydel Grorud.
 
 
Kommunetorget

2020 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: tu630c
(Skriv inn koden over.)