Pårørende av rusavhengige må involveres - film og artikkel om pårørendes erfaringer


Pårørende har tradisjonelt blitt involvert i altfor liten grad i rusbehandling. Pårørendeinvolvering bidrar imidlertid til bedre effekt og helsegevinst av rusbehandling, både for den rusavhengige og for de nærmeste. 

Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS) har gjennom prosjektet  Pårørende: en ressurs rettet fokus på pårørende av rusavhengiges situasjon. En del av dette arbeidet har vært å utarbeide tre filmer fra møter med pårørende. I denne artikkelen kan du se filmene og få et innblikk i pårørendes hverdag og deres møter med det kommunale tjenesteapparatet. Helsedirektoratet har også utarbeidet en ny veileder for pårørendeinvolvering i samråd med fagpersoner og brukerrepresentanter. Disse filmene vil kunne supplere veilederen.  

:Miriam Neegaard (2017), Landsforbundet mot stoffmisbruk 

Tre historier – et felles språk –  et felles ønske om å bli involvert

Historiene deres er ulike, men språket deres er felles. Språket deres representerer tusenvis av pårørende.  Gjennomgående hører vi om et ønske om å bli involvert.  Å få bidra inn og være en ressurs i møte med behandlingsapparatet.  Det er grundig dokumentert at pårørendeinvolvering gir god effekt i behandling og oppfølging. I tillegg bidrar det ofte til å bedre forholdene innad i familien. Det er lettere for pårørende å være en ressurs når de får informasjon og veiledning, enn når de stenges ute. Det er lettere å ivareta andre i vanskelige situasjoner når man får støtte selv. Mange pårørende lever med vanskelige erfaringer og vedvarende belastninger. Forblir de usynlige for hjelpeapparatet kan de selv sitte igjen med ubehandlede traumer og senskader uten å være klar over det selv.

I Norge får mellom én av ti og én av fem alvorlige rusproblemer i løpet av livet. Bak hver disse skjuler det seg 3-8 nære pårørende. På tross av at det er grundig dokumentert at rusproblemene rammer hele familien blir pårørende sjelden fulgt opp og ivaretatt. Mange blir ikke en gang identifisert.

 

Et innblikk i de pårørendes hverdag, tre fortellinger

Åse Kristin

Åse Kristin er 30 år. Hun er sykepleier, og har 2 barn. I femten år har hun vært pårørende til en søster som har slitt med rus. Noen av Åses erfaringer og spørsmål er at , «pårørende trenger hjelp fordi det er så stor belastning å ha en rusmisbruker i familien. Du får på en måte aldri fred, for du må alltid vite hvor de er. Har de det bra? Har de mat? Har de drikke? Klarer de seg til i morgen? Er hun inne? Er hun ute? Du er hele tiden i beredskap, og derfor tror jeg pårørende trenger hjelp, fordi det er en rett og slett for stor belastning». Få et større innblikk i Åse Kristins historie, klikk deg inn på filmen under:

 

Morten

Morten er 27 år. Søsteren hans har slitt med rus siden han var 13 år. Noen av Mortens erfaringer er at,  «..i ungdomstiden  følte jeg meg veldig alene. Jeg følte at jeg var den eneste som hadde dette problemet i verden. Jeg skulle ønske jeg ble møtt med at det finnes faktisk en plass for deg og...»Få mer kjennskap til Mortens historie, klikk deg inn på filmen under:

 

Robert

De var en familie på fem. Nå er de bare fire igjen. Robert mistet sønnen sin for tre år siden. Erfaringer Robert har er blant annet at, «det å være pårørende har vært en utrolig tøff kamp. Det er den tøffeste kampen jeg har vært i noen gang. Det som gjør det ekstra tøft er at kampen varer i så mange år. Det er ingen som ivaretar deg. Du føler deg veldig alene.». Få et større innblikk i Roberts historie, klikk deg inn på filmen under.

 

 

 

Hva kan du gjøre om du jobber med lokalt rusarbeid?

  • Ta deg tid. Har du noen gang opplevd en livskrise? Pårørende du møter gjør kanskje det akkurat i det du møter dem. Hvordan oppfører mennesker seg i kriser? For noen kan denne krisen ha vart lenge. Pårørende kan trenge hjelp fra fagfolk som kan se de større linjene og bidra til å sortere.

 

  • Informer. Gi generell informasjon. Dette er verdifulle knagger for pårørende, både i en uoversiktlig hverdag og i krise. Du bryter aldri taushetsplikten ved å gi generell informasjon. Hold pårørende oppdatert og informert om de ønsker å være involvert.

 

  • Ta imot informasjon. Snakk med pårørende som kontakter deg. Pårørende sitter inne med mye viktig informasjon. Kanskje broren som ringer deg vet at det var 10 valium som ble inntatt ved forrige selvmordsforsøk. Kanskje moren som ringer deg vet hvorfor datteren ikke dukket opp på møtet i dag. Ta imot opplysninger. Dette har ingenting med taushetsplikten å gjøre.

 

  • Insister og vis støtte. Mange pårørende har lett for å glemme seg selv og egne behov i sin iver etter å ivareta den rusavhengige. Mange opplever psykisk og fysisk vold. Fra trusler om selvmord og selvskading til mer konkrete kriser som pengeinnkrevere og razziaer. Spør pårørende om det er noe de trenger. Vis at du bryr deg. Ikke slipp tanken før de har blitt sett og anerkjent.

 

  • Involver brukerorganisasjoner. Det finnes mange flinke folk i brukerorganisasjonene på feltet.  Her jobber det likepersoner som har gått igjennom mye av det samme pårørende nå gjennomgår. Å snakke med noen som har opplevd de samme utfordringene og dilemmaene er av stor verdi. På flere områder vil likepersonene kunne avlaste og supplere kommunene og spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at dere slipper merarbeid og at pårørende får et bedre tjenestetilbud.

 

  • Samarbeid. Husk på samarbeidspartnerne dine. Det er en veldig styrke i samarbeid mellom sykehus, kommune og brukerorganisasjoner. Både rusavhengige og pårørende har krav på gode og koordinerte tjenester. Du som tjenesteyter skal ikke stå alene i situasjonen. Det beste tjenestetilbudet for pårørende bygger både på profesjonskunnskap og erfaringsbasert kunnskap.

 

  • Ikke bruk taushetsplikten som stengsel. Dersom du ovenfor pårørende benytter taushetsplikten som stengsel for informasjon mister du samtidig viktige komparentopplysninger. Dette er kunnskap som både er av verdi for den rusavhengiges prognose, og for pårørendes tillit til deg.

 

  • Vær til stede i kriser og ved dødsfall. Sørg for at pårørende får bistand og oppfølging ved kriser, selvmord og overdosedødsfall. Ved andre brå dødsfall er kriseteam automatisk på plass, men kommunene er ikke pålagt å ha et kriseteam ved selvmord eller overdosedødsfall, selv om pårørendes behov er like prekære. Vanlige reaksjoner i krisesituasjoner er sjokk og forvirring. Bidra til struktur og trygghet.  Tilby informasjon om tilbud og tiltak så pårørende ikke blir stående igjen alene. Dette er av stor verdi gjennom søvnløse netter.

 

  • Gi pårørende et kontaktpunkt. For pårørende er det å ha et kontaktpunkt å forholde seg til av stor verdi. Mange pårørende er slitne av å være kasteballer mellom ulike instanser og personer i tjenesteapparatet. Sørg for at pårørende blir fulgt opp, og at det er tydelig hvor de kan få bistand og hjelp.

 

  • Bruk verktøyet. Det finnes en mulighet, som gjør at du som ansatt kan få til både brukermedvirkning og pårørendeinvolvering på en veldig god måte. Vi kan kalle det for gode samarbeidsmøter, hvor bruker kan ha med seg pårørende hvis han eller hun vil. Bruker må da helst velge en som han eller hun stoler på, og som kan bli en positiv kraft i tilfriskningen. Dette er noe du og bruker kan snakke sammen om. Muligheten er samarbeid, og verktøyet heter Individuell Plan.

 

Les mer om ny pårørendeveileder – «den egentlige jobben begynner nå»

Se også: Pårørendes rettigheter – Informasjon til pårørende av pasienter med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer

Pårørende som ressurs i lokalt rusarbeid

For mer, se Landsforbundet Mot Stoffmisbruk

 

 
 
Kommunetorget

2017 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 278f13
(Skriv inn koden over.)