Pårørende som ressurs i lokalt rusarbeid


Rusavhengighet oppstår og opprettholdes i relasjoner, og må også løses i relasjoner. Pårørendeinvolvering bidrar til effekt og helsegevinst av rusbehandling, både for den rusavhengige og for de nærmeste. Pårørende har tradisjonelt blitt involvert i altfor liten grad i rusbehandling, og nå har Helsedirektoratet utarbeidet en ny veileder for pårørendeinvolvering i samråd med fagpersoner og brukerrepresentanter. 

:Michael Lindholm og Miriam Neegaard (2016/2017), Landsforbundet mot stoffmisbruk 

Veilederen har som formål å sikre at pårørende får nødvendig informasjon, støtte og avlastning og at deres kunnskap og erfaringer anerkjennes og benyttes i behandling og oppfølging. Veilederen er et viktig bidrag for å sikre pårørendeinvolvering, men kan virke generell og er omfattende å ta i bruk da den involverer alle pårørendegrupper. 

Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS) har utarbeidet 10 anbefalinger i samråd med Barn av rusmisbrukere (BAR). Anbefalingene er bygget på hva pårørende av rusavhengige selv synes er viktig, og underbygges av hva som er anerkjent som godt pårørendearbeid i regelverk og forskning.

Les mer, klikk inn på Pårørende-veilederen (ny 2017)

Anbefalinger til deg som jobber med lokalt rusarbeid

  • Ta deg tid. Har du noen gang opplevd en livskrise? Pårørende du møter gjør kanskje det akkurat i det du møter dem. Hvordan oppfører mennesker seg i kriser? For noen kan denne krisen ha vart lenge. Pårørende kan trenge hjelp fra fagfolk som kan se de større linjene og bidra til å sortere.

 

  • Informer. Gi generell informasjon. Dette er verdifulle knagger for pårørende, både i en uoversiktlig hverdag og i krise. Du bryter aldri taushetsplikten ved å gi generell informasjon. Hold pårørende oppdatert og informert om de ønsker å være involvert.

 

  • Ta imot informasjon. Snakk med pårørende som kontakter deg. Pårørende sitter inne med mye viktig informasjon. Kanskje broren som ringer deg vet at det var 10 valium som ble inntatt ved forrige selvmordsforsøk. Kanskje moren som ringer deg vet hvorfor datteren ikke dukket opp på møtet i dag. Ta imot opplysninger. Dette har ingenting med taushetsplikten å gjøre.

 

  • Insister og vis støtte. Mange pårørende har lett for å glemme seg selv og egne behov i sin iver etter å ivareta den rusavhengige. Mange opplever psykisk og fysisk vold. Fra trusler om selvmord og selvskading til mer konkrete kriser som pengeinnkrevere og razziaer. Spør pårørende om det er noe de trenger. Vis at du bryr deg. Ikke slipp tanken før de har blitt sett og anerkjent.

 

  • Involver brukerorganisasjoner. Det finnes mange flinke folk i brukerorganisasjonene på feltet.  Her jobber det likepersoner som har gått igjennom mye av det samme pårørende nå gjennomgår. Å snakke med noen som har opplevd de samme utfordringene og dilemmaene er av stor verdi. På flere områder vil likepersonene kunne avlaste og supplere kommunene og spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at dere slipper merarbeid og at pårørende får et bedre tjenestetilbud.

 

  • Samarbeid. Husk på samarbeidspartnerne dine. Det er en veldig styrke i samarbeid mellom sykehus, kommune og brukerorganisasjoner. Både rusavhengige og pårørende har krav på gode og koordinerte tjenester. Du som tjenesteyter skal ikke stå alene i situasjonen. Det beste tjenestetilbudet for pårørende bygger både på profesjonskunnskap og erfaringsbasert kunnskap.

 

  • Ikke bruk taushetsplikten som stengsel. Dersom du ovenfor pårørende benytter taushetsplikten som stengsel for informasjon mister du samtidig viktige komparentopplysninger. Dette er kunnskap som både er av verdi for den rusavhengiges prognose, og for pårørendes tillit til deg.

 

  • Vær til stede i kriser og ved dødsfall. Sørg for at pårørende får bistand og oppfølging ved kriser, selvmord og overdosedødsfall. Ved andre brå dødsfall er kriseteam automatisk på plass, men kommunene er ikke pålagt å ha et kriseteam ved selvmord eller overdosedødsfall, selv om pårørendes behov er like prekære. Vanlige reaksjoner i krisesituasjoner er sjokk og forvirring. Bidra til struktur og trygghet.  Tilby informasjon om tilbud og tiltak så pårørende ikke blir stående igjen alene. Dette er av stor verdi gjennom søvnløse netter.

 

  • Gi pårørende et kontaktpunkt. For pårørende er det å ha et kontaktpunkt å forholde seg til av stor verdi. Mange pårørende er slitne av å være kasteballer mellom ulike instanser og personer i tjenesteapparatet. Sørg for at pårørende blir fulgt opp, og at det er tydelig hvor de kan få bistand og hjelp.

 

  • Bruk verktøyet. Det finnes en mulighet, som gjør at du som ansatt kan få til både brukermedvirkning og pårørendeinvolvering på en veldig god måte. Vi kan kalle det for gode samarbeidsmøter, hvor bruker kan ha med seg pårørende hvis han eller hun vil. Bruker må da helst velge en som han eller hun stoler på, og som kan bli en positiv kraft i tilfriskningen. Dette er noe du og bruker kan snakke sammen om. Muligheten er samarbeid, og verktøyet heter Individuell Plan.

 

Pårørendearbeid

Godt pårørendearbeid fordrer at man anerkjenner og tar i bruk den kunnskapen og kompetansen pårørende sitter med.  Pårørende kjenner den rusavhengige, og sitter inne med viktig kunnskap om den rusavhengiges bakgrunn, ressurser og symptomutforming. Pårørende vet hvordan den rusavhengige er når han eller hun ikke er syk, og har erfaring med hvordan ulike tiltak virker. Pårørende vil ofte kunne hjelpe den rusavhengige å bevare håpet og er som regel en god kraft i rusavhengiges bedringsprosess. Pårørende vil ut fra sin kjennskap og erfaring kunne bidra med forslag til løsninger og formidle kunnskap om forhold som er lite synlige for tjenesteapparatet. Involvering av pårørende kan gi økt opplevelse av mestring og tilfredshet både hos rusavhengig og pårørende, og kan redusere symptomer og fare for tilbakefall hos den rusavhengige.

Pårørendes behov

Pårørende til rusavhengige har i de aller fleste tilfeller levd med vedvarende belastende og vanskelige erfaringer. De drar med seg reaksjoner og tanker fra tidligere vonde opplevelser. Dette bakteppet er det viktig at du har med deg i møtene med pårørende fordi livsbelastningene kan prege kommunikasjonen. Pårørende har behov for forebyggende tiltak i form av tidlig intervensjon og gode oppfølgingstjenester. I noen tilfeller har pårørende levd så lenge med omfattende belastninger at de selv er i behov av behandling.

Pårørende-erfaringer

LMS representerer pårørende av rusavhengige i ulike råd og utvalg, og jobber for å fremme pårørendes erfaringer, behov og rettigheter. Sitatene under er hentet fra intervjuer med pårørende og samtaler i LMS Pårørendesenter, og skildrer en del av hverdagen pårørende står i. Sitatene kan bidra til økt forståelse for pårørendes behov for forebyggende tiltak i form av tidlig intervensjon og gode oppfølgingstjenester i kommunen.

«Det var helt stille fra den kanten (helsepersonell) () Det er klart at det å ha noen å prate med når du blir helt overlatt til deg selv, og du kan si at den bomba jeg snakket om, den er jo bare i full fyr etter noe sånt, før du til og med har gått ut av sykehuset. Så det å ha noen der som kunne, noen å prate med. Noen som hadde litt erfaring som kunne snakke litt om hva vi gjør nå. For du blir jo helt rådvill og du blir aleine.» (far)

 «Skulle man ønske seg noe, så var det at noen hadde ringt oss. Det kunne jeg ønske meg for i den situasjonen du er, så er du nesten ikke i stand til å slå et telefonnummer engang. For du er jo såpass ustabil i forhold til det du har vært gjennom. Bare det å ringe et fremmed telefonnummer og et fremmed menneske.» (far)

«Og når han våkner så er han rasende på meg. Han skjeller og smeller og er sint som bare det. Og jeg står der og vet at han holdt på å dø og det er jeg som får kjeft. Helsepersonell står der, maktesløse og gjør ingenting, følte jeg. Så fort han han har krefter til å komme seg ut av senga, hopper han ut. Han er ferdig med alt og skal hjem. Han skal ut () og jeg trygler og ber. Nå holdt han på å dø. Han trenger hjelp og behandling. Hva kan dere tilby?» (mor)

«Hun har hatt mange uheldige episoder med broren sin i ruset tilstand. Det er klart at det er veldig skremmende for en jente på syv år. () Derfor var det viktig for oss å love henne at broren skulle aldri hjem når han var ruset eller abstinent. Derfor stod vi der, på den ene siden og har lovet en lillesøster at hun skal føle seg trygg i hjemmet sitt. Og på den annen side skulle jeg snu ryggen til sønnen min som nesten døde. Det er dilemmaet mitt.» (mor)

«Vi var på en sånn familieuke hvor vi lærte å sette ord på det, være åpne og snakke om det. Og fra da av har det vært full åpenhet rundt det. Før var det ikke det. Dette ble et stort vendepunkt for oss.» (far)

«Man kvier seg for å ta kontakt () Har jo følt det i møtet med hjelpeapparatet; At det er forutinntatte holdninger som jeg gjentatte ganger har erfart selv, som gjenspeiler det offentlige når man tar kontakt. Det er så tabubelagt.» (far)

«Jeg syns det var veldig rart at saksbehandler ikke tok kontakt da han døde. Jeg tenkte at det sikkert var en lettelse for dem også. Ja, nå slipper de å forholde seg til søknaden vår om tvang.  Men jeg har tenkt så mye på det i ettertid. Så rart at hun ikke svarte; bare kondolerer; Det var trist å høre. Ja, hadde det vært hjerteinfarkt; () Da ville vi nok blitt kondolert.» (søster)

 «Bare det at man blir sett og forstått. At de kan vise en form for medfølelse. Jeg kan ikke hjelpe deg så mye, men jeg kan i hvert fall, () Jeg ser jo at det har vært tøffe tak. Selv om de ikke kan gjøre noe fra eller til, så er det det med følelsen av å bli møtt.» (søster)

Les mer om ny pårørendeveileder – «den egentlige jobben begynner nå»

Se også: Pårørendes rettigheter – Informasjon til pårørende av pasienter med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer

For mer, se Landsforbundet Mot Stoffmisbruk

 

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: h81016
(Skriv inn koden over.)