Perspektiver på makt i kommunal planlegging


God planlegging innebærer også å ha innblikk i maktperspektiver.  Makt i ulike former er alltid tilstedeværende når det planlegges i norske kommuner. Dette vises blant annet når ulike interesser og prioriteringer blir tydeliggjort i kommunestyrer, på folkemøter eller i lokalpressen.  Debattene kan da dreie seg om arealplanlegging, folkehelseplanlegging eller i møtet med en pasient eller bruker.

Ingeborg Johnsen (2016), kommuneplanlegger Lyngen kommune/master i samfunnsplanlegging

Kommunikasjon, dialog og makt

Tidligere var planlegging i større grad preget av teknokratisk og ekspertbaserte tilnærminger, men i senere år har deltakelse og demokrati fått en større og viktigere rolle. I dagens planteori er to retninger særlig interessant. Kommunikasjon, dialog og konsensus med bakgrunn i Jûrgen Habermas og Michael Foucaults maktperspektiv.

Planlegging basert på Habermas kommunikative planleggingsteorier søker å aktivt involvere aktørene i samfunnet i planleggingen. For å oppnå et godt resultat er forankring og deltakelse sett som en av suksesskriteriene. Forankring og deltakelse kan knyttes til involvering av kommunestyret, brukere, regionale myndigheter eller grunneiere. Gjennom dialog og det beste argumentets makt skal man her komme til en felles enighet om hvordan man skal løse et problem i kommunen. Kommunikativ planteori baserer seg på at alle relevante berørte parter får delta. I en nærmest maktfri relasjon.

Denne kommunikative planretningen har imidlertid blitt kritisert. Alle personer stiller ikke likt og enhver situasjon vil være påvirket av deltakerne i prosessen. Maktperspektivet har derfor fått stadig mer oppmerksomhet.

Et illustrerende eksempel på dette er ved utarbeidelse av kommuneplaners samfunnsdel hvor planprosessene blir påvirket i ulike retninger og av ulike interesser. Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens strategiske plan. Her skal kommunestyret prioritere satsningsområder og hovedmål for de kommende 12 år. For at planen skal ha hensikt må noe prioriteres, og dermed må noe annet velges bort. Eksempel på satsningsområder kan være næring, barn og unge, folkehelse etc. I en kommunikativ prosess vil ulike deltakere involveres, ideelt sett med like stort fokus og likt tilgang til ressurser. Deretter skal alle argumentene legges til kommunestyret som skal gjøre en prioritering.

Kritikerne til den kommunikative retningen påpeker imidlertid at en slik prosess aldri vil bli «rettferdig». Til tross for at for eksempel folkehelsearbeid er viktig i et langsiktig perspektiv vil ikke alltid de beste argumentene for dette arbeidet som vinne frem i prioriteringene. Det at alle har ulikt utgangspunkt, motivasjon og ressurser i en sak fører til et maktspill der de med flest ressurser får gjennomslag, uavhengig av hva som er mest rasjonelt. 

 

Hva får gjennomslag og hva som blir valgt bort.

Hvilke økonomiske- og menneskelige ressurser som til slutt knyttes til de ulike satsningsområdene i kommunen vil ha betydning for hva som endelig blir prioritert. Kommuneplanens samfunnsdel og prioriteringen i den (og bortprioriteringen) av ulike satsningsområder vil derfor i et perspektiv på makt kunne anvendes til å se på hva som får gjennomslag og hva som blir valgt bort.

Erfaringene fra egen planlegging i kommuner er at tema som næring og samferdsel ofte får stor plass. Som regel har disse satsningsområdene sterke forkjempere, og argumentet med arbeidsplasser er viktig for de fleste kommuner. «Mykere» tema som folkehelse og barn og unge blir gjerne også prioritert, men da ofte med et litt vagere fokus. Rasjonelt sett er forebyggende folkehelsearbeid og gode oppvekstsvilkår et viktig satsningsområde for alle norske kommuner i dag. Dette med henblikk på en aldrende befolkning, økt sosial ulikhet og stadig flere inaktive innbyggere, noe som vil innebære at kommunene vil få fremtidige større utgifter, som igjen også kan skape problemer for næringslivet.

Kommunestyrene står da ovenfor en prioritering. I et habermasiansk perspektiv vil man kunne argumentere for at både næringsliv, samferdsel, folkehelse og barn og unge får oppmerksomhet. Det kan knyttes gode argumenter for at samfunnsutviklingen avhenger av alle. Planteoretikerne Flyvbjerg & Richardson (2002) vil likevel argumentere for at prioriteringen vil avhenge av mer enn disse gode, rasjonelle argumentene. I et overordnet dokument som kommuneplanens samfunnsdel blir nok både de forebyggende helse- og næringsutvikling få plass, men skal det videre føre til konkrete tiltak og handling vil det være interessant å se hvordan slike overordnede prioriteringer følges opp i økonomiplanen til kommunene.

Er det slik at prioriterte midler, og menneskelige ressurser tilfaller de gruppene som innehar mest makt? Hvis det er riktig vil i mange tilfeller resultatet være at det prioriteres midler til asfalt på kommunale veier og tilrettelegging av et næringsområde, mens ressursene til folkehelse og grupper med «svake stemmer» bli redusert. Det kan naturligvis være mange årsaker til en slik prioritering, men ofte vil det dreie seg om at næringslivets representanter innehar mer makt enn de som representerer folkehelse eller er talspersoner for grupper med rus- ellers psykiske problemer.

Planleggerens rolle

I spillet om ressursene har planleggerne i kommunene en viktig rolle. Det er ikke bare interessegruppene som knyttes til ulike felt som innehar (eller mangler makt). Ofte er det planleggeren som gjør forarbeidet til planene. Det gjøres også da en prioritering av hva som er relevant eller ikke. Som planlegger er det like viktig å være bevist sin egen makt, som makten de ulike interessefeltene innehar. 

Informasjon og makt

Informasjon er også en kilde til makt. Informasjonen som prioriteres og benyttes i kommunal planlegging avhenger av planleggeren selv og hvilken jobb, kunnskap og holdning hun har. Informasjonen som brukes i en plansak representerer makt i form av hvilke aspekt som blir vektlagt og hvilken informasjon som kommer frem til planleggeren. Informasjonen aktørene får og har i en sak er avgjørende for utfallet av saken, men informasjonen er sjeldent objektiv og formidlet uten føringer.

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 175f1e
(Skriv inn koden over.)