Hva nå, lille kommunepolitiker?


Ikke la deg overvelde av detaljer. Denne jobben klarer du ikke alene! Her må alle gode krefter forenes. Spørsmålet er hvilke og hvordan?

Av: Lise Christoffersen,2012. Stortingsrepresentant (Ap)

Du har gått til valg på et program. Det betyr at du og partiet ditt allerede har tenkt gjennom hva som mangler mest, hva dere vil prioritere. Dere fikk gode innspill til programpostene på høringer i lokalmiljøet. Her er noen programpunkter fra helse- og sosialkapitlet i et kommunevalgprogram et sted i Norge, fra siste kommunevalg:

 

Vi vil:

·         Et fullverdig helse- og omsorgstilbud

·         Samarbeide med frivillige lag og organisasjoner

·         Følge opp opptrappingsplanen for rusomsorg med en lokal handlingsplan for forebygging, behandling og rehabilitering av rusavhengige

·         Tettere oppfølging av rusavhengige i bolig

·         Rask og verdig behandling for alle med rus- og psykiatrirelaterte lidelser

·         Øke antallet behandlingsplasser slik at ventetiden blir kortere

·         Økte ressurser, kompetanse, bedre organisering av barnevernet

·         Styrke skolehelsetjenesten, herunder helsestasjon for ungdom, og samarbeide med videregående skole

·         Forebyggende og oppsøkende psykiatriarbeid

·         Bedre samordning mellom kommune og politi om rus og psykiatri

 

La oss forutsette at dette er punkter som har flertall i kommunestyret. Det er et ganske godt samsvar mellom disse punktene og de statlige kravene til kommunene. Det er omfattende programpunkter. Flere av dem forutsetter at det oppnås enighet med andre aktører utenfor kommunen. Veien fram til et bedre tilbud til brukerne, kan virke lang. Dette er et politikkområde der brukerne trenger langsiktige tiltak. Forebygging er enda mer krevende. Effekten av tiltak vises ikke på lenge, hvis de i det hele tatt lar seg påvise. Det gjelder å vite noe om hva som virker. Langsiktighet og systematisk arbeid er helt nødvendig.

 

Du har bare fritida til disposisjon. Finnes det et verktøy som kan hjelpe deg med jobben?

 

Første punkt er god planlegging og politisk styring

 

29. mai 2008 vedtok Stortinget ny plandel i plan- og bygningsloven. Loven ble iverksatt i 2009. Den bygde på to offentlige utredninger (NOU 2001: 7 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven og NOU 2003: 14 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II). Ønsket om ny planlov var vokst fram over tid. Planlovutvalget, som sto bak de to utredningene, fikk et krevende mandat. Hvordan fungerte egentlig plansystemet? Hva syntes brukerne av loven? Ble nye samfunnsutfordringer godt nok ivaretatt, eller måtte loven forbedres?

 

En kartlegging av status var ganske nedslående: Det var mange tilbakemeldinger som - plan for planens skyld, manglende gjennomføringskraft, mangel på samordning mellom sektorer og på tvers av offentlige nivåer, rigide plankrav som stoppet eller fordyret fornuftige og ønskelige prosjekter, omkamper og mangelfullt demokrati, overstyring og særinteresser. Mye av dette gjaldt fysisk planlegging. Det virket som det var en utbredt oppfatning at planlegging etter plan- og bygningsloven var noe som tekniske etater holdt på med, og som var irrelevant for de ”myke” innen helse- og sosial, kultur, m.fl.

 

Blant politikere var det en utbredt skepsis til planlegging. Slike aktiviteter ble nærmest sett på som administrasjonens virkemiddel for å begrense det politiske handlingsrommet. Planene ble aldri gjennomført. Det var bortkastet tid og arbeid. Mens planleggerne drev med sitt, var politikerne opptatt av de dagsaktuelle sakene. Planlegging og politisk styring framsto nesten som to uforenlige motpoler. Planlegging foregikk på den ene banehalvdelen, mens forsøk på politisk styring foregikk på den andre. Et vanlig utfall av ”kampen” var frustrerte og maktesløse politikere, som var underlegne overfor faglige imperativer. Dette er ingen god situasjon for å oppnå resultater, enten den er reell eller bare oppleves slik.

Politikk, ledelse og fag

 

Ofte snakker vi om at kommunen har tre ulike oppgaver. Som samfunnsutvikler har kommunen ansvaret for en helhetlig utvikling av gode bærekraftige lokalsamfunn der det er godt å vokse opp, bo, utdanne seg, arbeide og leve. Som forvalter har kommunen ansvaret for å ivareta oppgaver på vegne av staten. Som tjenesteyter har kommunene ansvaret for å yte velferdstjenester til innbyggerne. Dagens komplekse samfunn krever at disse oppgavene utføres i et nært samspill mellom politikk, ledelse og fag, der aktørene har ulike roller.

 

En kommune er en politisk styrt organisasjon. I en ideell verden er det politikerne som bestemmer hvilke oppgaver pengene skal fordeles på, innenfor de rammene staten stiller til disposisjon og inntekter som vedtas lokalt. Administrasjonen er politikernes lydige apparat, som gjør det de får beskjed om. Rådmannen er administrativ leder med ansvar for å gjennomføre politisk vedtak og rapportere resultater. Frustrasjonen ovenfor viser at verden ikke er ideell. Politikerne trenger kunnskap for å kunne fatte gode beslutninger. Den informasjonen må administrativ ledelse skaffe til veie fra fagfolkene i kommunen, uten å overstyre det politiske nivået. Ulike handlingsalternativer bør belyses. Når politikerne har gjort sine vedtak, er det administrasjonens oppgave lojalt å følge opp de vedtakene som er gjort. God planlegging er viktig. Gjennomføring av planene er enda viktigere. Det er derfor viktig å jobbe med god rolleforståelse mellom politikere og administrasjon.

 

Planlovutvalget brukte mye tid på å finne ut hvordan planloven kunne bli et nyttig verktøy for politisk styring.

 

En enklere og bedre plan- og bygningslov

 

Hensikten med planlegging er å få mer ut av offentlige ressurser. Planer må målrettes og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Prioritering er nødvendig. Pengene rekker ikke til alt. God planlegging kan gi bedre forebygging og reparasjon. Det trengtes en klarere og enklere lov for å styrke politisk styring og folks medvirkning. Det går tydelig fram av den nye lovens § 3 at planer etter loven skal ”sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses”. Planlegging er ikke bare for teknisk sektor.

 

Samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet er viktig. Loven inneholder derfor egne kapitler for planlegging på ulike nivåer. Som nyvalgt kommunestyrerepresentant, har du antakelig allerede kommet i kontakt med noen av de nye bestemmelsene.

 
 
Kommunetorget

2020 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 0a53g4
(Skriv inn koden over.)