Planlegging av ruspolicy for arbeidslivet


Med et arbeidslivet i endring og økt tilgjengelighet til alkohol i samfunnet, utfordres også kulturene på arbeidsplassene. Gråsoner oppstår om hva som er arbeidsrelatert drikking. Mange arbeidsplasser ønsker å ha fokus på egne alkoholvaner, Pilot- og forskningsprogrammet WIRUS setter søkelyset på alkoholbruk knyttet til sykefravær og sykenærvær på jobb, risikofylt drikking. Vi anbefaler en planmessig tilnærming med «kjøreregler» for ansatte sier Åsa Ingrid Sjøgren, rådgiver ved KoRus Stavanger og prosjektleder for WIRUS (Workplace Interventions Preventing Risky use of Alcohol and Sickleave). Hun føyer til at målet med dette arbeidet er også å få mer kunnskap rundt forebygging og tidlig innsats rundt rus i arbeidslivet.

:Intervju med Åsa Ingrid Sjøgren (2017), prosjektleder pilot- og forskningsprosjektet WIRUS/KoRus Stavanger

 

Gråsoner

Tidligere var arbeids- tid og sted veldig definert, i fabrikken eller på kontoret. Om noen reiste, var det gjerne forbehold ledelsen, påpeker Sjøgren og føyer til at i dag opplever vi ustrakt fleksibilitet i arbeidslivet, med nye måter å jobbe på gjennom hjemmekontor, være tilgjengelig store deler av døgnet på mobil eller pc.  Vi ser også økte krav til kompetanseutvikling, samarbeid og team-utvikling, der også arrangement som julebord og sommerfest inngår. Kollegiale felleskap og sosiale sammenkomster med utgangspunkt i arbeidsplassen knyttes i økende grad til også å gjelde utenfor arbeidsplassen.  

Mye av dette oppfattes som positivt, men disse endringene påvirker også alkoholkulturene på arbeidsplassene sier Åsa Sjøgren. Her som ellers i samfunnet er det både positive og negative sider knyttet til alkohol. Vi vet at omtrent 90% av norske arbeidstakere drikker alkohol, og fleste har ingen problemer med det.  Likevel ser vi at risikobruken har økt. Denne bruken knytter seg gjerne til det vi kaller «gråsoner» mellom arbeid og fritid, fastslår Sjøgren.

Mer planmessig tilnærming til alkoholkultur i arbeidslivet

I pilot- og forskningsprogrammet WIRUS har vi særlig hatt fokus på konsekvensene av risikofylt alkoholbruk. Vi har løftet frem tema som muligheter for nedsatt yteevne, ulykker, dårlig omdømme, fare for å utvikle mer alvorlige alkoholproblemer og sykefravær. I Norge har det nok vært tradisjon for at de som kun har et omfattende problem med alkoholbruk har blitt fanget opp og fått tilbud fra arbeids plassen.  Men vi ser nå en endring, sier Åsa Sjøgren, gjennom større statlige krav og ønsker fra bedriftene selv om at arbeidsplassene skal ha en mer systematisk og planmessig tilnærming for alkoholbruk og alkoholkultur knyttet til arbeidslivet. Dette er blant annet begrunnet med ønske om at ansatte med en risikobruk skal fanges opp tidligere å få hjelp. Bedriftene ser også at de kan spare kostnader gjennom lavere sykefravær og mindre problemer rundt nedsatt yteevne knyttet til alkoholbruk, poengterer Sjøgren.

WIRUS, et forsknings- og samarbeidsprosjekt

Prosjektet WIRUS startet i 2013 og beregnes være ferdig 2017.  Til nå har WIRUS inkludert ca. 10 000 ansatte i hele landet, i private og offentlige bedrifter. Dette forsknings- og samarbeidsprosjektet, som er finansiert av Helsedirektoratet, er et samarbeid mellom universitetet i Stavanger, KoRus Stavanger og Stamina Helse.  WIRUS prosjektet har som nevnt fokus på risikofylt alkoholbruk i arbeidslivet sier Sjøgren og konkretiserer at dette arbeidet består i en RCT studie som har som mål å vurdere effekten av to ulike modeller, den svenske Riksbruksmodellen og Akans Balance modell, begge med mål om å redusere risikofylt alkoholkonsum og øke bevisstheten rundt eget alkoholkonsum. Ansvaret er fordelt slik at ansatte ved universitetet i Stavanger arbeider med forskningsdelen gjennom RCT studien og Kulturturstudien, i tillegg knytter de forskning til implementeringen.  Stamina Helse har ansvar for å rekruttere bedrifter, mens vi på KoRus Stavanger samarbeider med Stamina Helse om denne rekruteringen og i tillegg har ansvar for opplæringen.

WIRUS handler også om et godt samarbeid med den enkelte arbeidsplass, det er viktig at dette arbeidet er forankret hos både ledelse, bedriftshelsetjenesten, HMS ansvarlig og tillitsvalgt før det settes i gang. Vår jobb derfor også å informere godt i forkant om hva WIRUS er og hva det kan bidra med for bedriftene, samt trygge folk på at personvernet er ivaretatt, sier Åsa Sjøgren. Dette ser vi blant annet når vi benytter kartleggingsverktøyet AUDIT for å kartleggerisikofylt drikkemønster hos ansatte, en del bedrifter har vært skeptiske da mange av spørsmålene er personlige.  ADUDIT består av ti spørsmål om forbruk, avhengighet og konsekvenser for drikking. Ut i fra svarene får man en samlet skår som kan indikere om personen befinner seg i et område for lav/ingen risiko, moderat risiko eller høy risiko for skadelig alkoholbruk.  Eventuelle tiltak i etterkant vil variere, for eksempel er Motiverende Intervju (MI) benyttet som oppfølgingssamtaler. Det viktig å få frem at dette arbeidet ikke handler om å ta eller henge ut enkelt personer, men å kunne gi et tilbud til ansatte, føyer Sjøgren til.

Ulike alkoholkulturer på arbeidsplassene

Som nevnt har det kommet fram mange interessante erfaringer så langt i studien, sier Åsa Sjøgren, blant annet knyttet til hvilken alkoholkultur som råder på arbeidsplassene. For eksempel er alkohol en ikke uvanlig del av møte mellom selger og kunder i visse firma. Disse kan gjerne skje på kveldstid. Dette kan selvsagt være helt uproblematisk, men kan likevel bli en utfordring når en selger har opp til tre slike kundekontakter i uken. Da kan det være et poeng for bedriften å diskutere om dette er ønskelig, og få mer faste regler for alkoholbruk. Vi er med andre ord også opptatt av at bedrifter utvikler en egen plan, eller om en vil en alkoholpolicy, nedfelt i et eget dokument med felles kjøreregler for ansatte i bedriften, påpeker Sjøgren.  Dette vet vi er med å heve bevissthetsnivået omkring alkohol og kartlegge risikofaktorer. Disse vil være ulik fra arbeidsplass til arbeidsplass. Vi setter her blant annet søkelyset på at det drikkes mer enn tidligere i sosiale sammenhenger som julebord, jobbreiser og kundekontakt relatert til et arbeidsfellesskap.  Dette er en «gråsone drikking» som også kan ha uheldige konsekvenser for en arbeidsplass.

En del av bedriftenes helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Hvis alkoholrelaterte forhold og temaer blir en naturlig del av arbeidsplassers helse- milø- og sikkerhetsarbeid, da har WIRUS prosjektet hatt en viktig funksjon, sier Åsa Sjøgren. Utvikling av alkoholpolicy, forankret gjennom en bred prosess i bedriften, eksempelvis med bruk av dialogverksted som metode har vi sett er en god vei å gå. Da kan en i felleskap få frem en bevissthet rundt situasjoner i arbeidsplassens regi der ansatte eksponeres for alkohol. Dette er noen viktige erfaringer som jeg håper vil vektlegges fremover på norske arbeidsplasser, avslutter Sjøgren.

 

Les mer:

www.akan.no

www.alor.no

www.snakkomrus.no

Helsedirektoratet/RusOff

 

:Denne artikkelen er en omarbeidet versjon av artikkel i magasinet SPOR nr 3 2017: av Øystein Gravrok (KoRus Nord)

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: u74388
(Skriv inn koden over.)