Rusmiddelavhengighet og vanskeligheter på boligmarkedet


Rusmiddelavhengighet og psykiske helseproblemer er risikofaktorer for å ha vanskeligheter på boligmarkedet. Mange er bostedløse.  Hva skal til for at kommunene skal lykkes med å hjelpe denne gruppen med å både få en stabil bosituasjon og bedre livskvalitet? Dette har Fafo-forsker Inger Lise Skog Hansen studert over flere år, nå sist ved å se på forsøk med Housing First.

Intervju med Inger Lise Skog Hansen (2017), cand.polit. UiO/ Fafo 


De siste årene har det vært utviklet flere kommunale prosjekter inspirert av den amerikanske modellen Housing First. Dette er en modell for varig bosetting av bostedsløse, hvor det første grunnprinsippet er at bolig er en menneskerett, også for personer med psykiske lidelser og rusproblemer.

Utprøving i vest

Inger Lise Skog Hansen har evaluert to kommunale prosjekter basert på den amerikanske modellen Housing First, ett i Bergen og ett i Sandnes. Hovedmålet for utprøving av Housing First i vest er å legge til rette for varig bosetting av og bedre livskvalitet for bostedsløse med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske lidelser. Det har også vært et uttalt mål å gjøre helsetjenester mer tilgjengelige for den aktuelle gruppen.

 - Noe av årsaken til at denne metoden har blitt møtt med så stor entusiasme i mange miljøer, dreier seg om at kommuner lander over sliter med bo- og tjenestetilbudet til personer med rusmiddelproblemer og / eller psykiske helseplager, forklarer Skog Hansen.

 - Den ene rapporten etter den andre peker på at kommunene sliter med både kapasitet og kompetanse når det gjelder å gi et godt tilbud. I Norge har vi jo i mange år jobbet etter den såkalte «normaliseringsmodellen» - alle skal ha en egen bolig i kommunene og få de tjenestene de har behov for der.

Mange nasjonale satsinger
Bostedsløshet og situasjonen for rusmisbrukere ble for alvor et tema i Norge ved årtusenskiftet. Den første kartleggingen av bostedsløse i 1996 viste at en stor andel av de som var bostedsløse hadde rusmiddelproblemer og mange også samtidig rus- og psykiske helseplager. Etter dette har det vært flere nasjonale satsninger og strategier. Den første, Prosjekt Bostedsløse var et fireårig nasjonalt forsøksprosjekt gjennomført i de syv største byene og sammen med tre frivillige organisasjoner. Tromsø var en av byene som deltok. Prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2004, og hadde stor betydning for anerkjennelsen av at også rusmiddelavhengige hadde rett til et sted å bo. Kommunene hadde frem til da i svært liten grad vært opptatt av dette, og mange kommuner praktiserte strenge krav til rusfrihet og vurderte såkalt «boevne» for at en skulle få tildelt bolig. Prosjekt Bostedsløse la grunnlaget for det som nå er hovedlinjene i de statlige føringene på dette området, både i den nasjonale boligsosiale strategien Bolig for velferd og i Opptrappingsplanen for rusfeltet; at alle skal bo, og med riktige og tilstrekkelige tjenester kan alle bo.  Det har imidlertid  vist seg å være langt mellom idealer og realiteter. Mange kommuner erfarer store utfordringer i arbeidet med å gi et godt bo- og tjenestetilbud til denne gruppa, sier Skog Hansen.

I vanlige nabolag

- Hva er egentlig grunntanken bak Housing First?

- At det er helt grunnleggende å ha et sted å bo for videre bedring, for livskvalitet, for deltakelse i samfunnet. Det er det samme som vi har vært opptatt av her hjemme lenge. I Housing First flytter deltakerne raskt inn i en ordinær permanent bolig integrert i et vanlig nabolag med fleksible og ambulante tjenester. Dette i motsetning til en modell hvor en først tenker at brukeren før de får egen bolig vise at de mestrer utfordringer som rusmiddelproblemer eller annet – altså «behandling først» - eller det som ofte blir beskrevet som en trappetrinns modell hvor brukeren gradvis og steg for sted bedrer sin livssituasjon og boevne for til slutt som en premie få tildelt en egen ordinær bolig. Mange studier har vist at resultatet av en slik tilnærming er at brukerne sjelden kommer lenger enn det første trappetrinnet, de forblir i ulike midlertidige løsninger. 

Et kjernepunkt i HousingFirst metoden er sterk vektlegging av valgfrihet og brukerinnflytelse, både knyttet til bolig og tjenester.  Samtidig er det et krav at deltakerne må si ja til å møte eller ha besøk av noen i teamet en gang i uka. Tjenestene følger deltakeren, uavhengig av om de mister boligen eller er for eksempel i behandlingsopphold eller fengsel, og fortsetter så lenge det er behov for det. En viktig del av tilnærmingen i Housing First er å jobbe recoveryorientert, møte deltakeren med aksept og basere oppfølgingen på deltakernes egne valg og egne premisser. Altså: Først og fremst et godt sted å bo. Så skreddersys tjenestene fra kommunen ut fra den enkeltes behov.

Samspill, systematikk, brukermedvirkning

- Hva er det da med Housing First-modellen som gjør at mange blir så begeistret?

-Jeg tenker at det er at kommunene har et stort behov for gode metoder, eller oppskrifter, på hvordan de kan lykkes med å gi et bedre bo- og tjenestetilbud til denne målgruppa. Housing First går rett inn på et område hvor kommunene erfarer at de møter utfordringer. Det har vært gode resultater i prosjektene i USA og etter hvert også mange Europeiske erfaringer. Vi kan heller ikke se bort fra at metoden har blitt fremsnakket av en del statlige aktører, det har vært mulig å få statlige tilskuddsmidler eller støtte for å prøve ut metoden. Den er også nevnt som eksempel i både den boligsosiale strategien Bolig for velferd og i Opptrappingsplanen for rusfeltet. Av de ansatte i prosjektene jeg har evaluert blir et av kjernepunktene – nemlig deltakernes valgfrihet knyttet til bolig og tjenester, sterkt vektlagt. De viser entusiasme over en tilnærming som så systematisk vektlegger deltakernes egne perspektiver, erfaringer og valg. Housing First er en systematisk metode å utøve tjenestene på i samspill med brukeren. Samspill, systematikk og brukermedvirkning er tre sentrale ord. I praksis betyr dette at de ansatte må arbeide mye med å etablere en god relasjon til brukeren, tillit – og aktivt involvere seg i en prosess for å støtte brukeren til å ta egne valg. I tillegg ligger premissen om at deltakelse i Housing First gir direkte tilgang til bolig, et ordentlig sted å bo der brukeren selv har hatt stor innflytelse for at dette skal være et sted som de føler er deres, at er deres hjem, forklarer Skog Hansen.

Tett oppfølging avgjørende

- Men hva med målgruppen selv? Hva tenker de om metoden?
- Evalueringen viser at deltakerne gir uttrykk for både i intervjuer og i kartleggingsskjemaer at de er svært fornøyde med boligen sin og nabolaget de bor i. Ikke overraskende er det å få et sted å bo den viktigste motivasjonen for at deltakerne ønsket å være med i Housing First. Tett oppfølging har ført til at deltakerne får noe bedre tilgang til tjenester enn tidligere. Behov blir sett tidligere og de ansatte gir bistand til både å etablere kontakt med helsetjenester og følge opp avtaler. I og med at det også er sykepleiere i teamene har deltakerne også fått direkte tilgang til noe helsehjelp. Tett individuell oppfølging og støtte har hatt stor betydning for at deltakerne klarer å bo. Men jeg vil si at tilnærmingen til de ansatte og relasjonen til de ansatte er det deltakerne i størst grad fremhever som annerledes enn det de har erfart i andre tjenester tidligere. Å bli møtt med respekt, anerkjennelse, forståelse, varme. Jeg vil si at den tilliten som er blitt etablert i relasjonen mellom teamene og deltakerne har gitt en posisjon for å utøve tjenester til en gruppe som dessverre har liten tillit til tjenesteapparatet eller ikke har klart å nyttiggjøre seg de ordinære tjenestene.

 - Noen av deltakerne hadde aldri før hatt egen bolig. Da er det ikke nødvendigvis så enkelt å plutselig bo i et vanlig nabolag med småbarnsfamilier. Hvilke utfordringer kan akkurat dèt gi?

 - Her må det rett og slett mye bevisstgjøring til. Dette har teamene i Housing First brukt mye tid på. Å snakke med deltakerne om hva som kreves om en skal bo i et helt ordinært bomiljø med naboer som skal opp tidlig å gå på jobb, hvor det er barn. I den første fasen av samarbeidet i Housing First er dette et viktig tema. Det dreier seg også om å snakke om hvordan en har bodd før, hvilke erfaringer en har hatt da, hva en kan gjøre nå for å unngå at det går galt. Flere gir eksempler som at man må forstå at du ikke kan ringe på naboens dør om natten i amfetaminrus for å låne sukker. Du kan heller ikke ha fest langt utover kvelden i et nabolag der det bor barn og folk skal tidlig opp om morgenen. Og naboer har lav toleranse for slåssing og bråk fra leiligheten din.

- Men et menneske som har flyttet mye rundt, og som har vært en del av et rusmiljø i mange år, hvordan er det da for vedkommende å plutselig skulle bo alene?

- Mange av deltakerne sier at det har hatt stor betydning å få et sted å bo. Samtidig gir flere av deltakerne utrykk for at de er ensomme. Mange sier at de gjerne skulle hatt noen aktiviteter, jobb, noe å gjøre på dagene. Her tenker jeg at det må være mer oppmerksomhet om jobb og aktiviteter for personer med rusmiddelproblemer. Ensomhet er et stort problem. Alle menneskene trenger et positivt innhold i livene sine, noe å fylle hverdagene med. Det er ikke godt for noen å sitte ensom hjemme, uansett hvor fornøyd man er med hjemmet sitt.

 
 Bedre livskvalitet
 - Hva sier deltakerne selv om sin livskvalitet etter at de ble med i Housing First-prosjektet?

- Mange deltakere gir sterkt uttrykk for at de opplever bedre livskvalitet, og mener at de har det bedre enn før. Denne livskvalitetsforbedringen bekreftes også i stor grad i de kvalitative intervjuene. Resultatene indikerer at mange har utfordringer med fysisk og psykisk helse, noe som også er kommer frem i de kvalitative intervjuene. Kartleggingsskjemaene viser ikke noen bedring i mestring av rusmiddelbruk eller psykiske helseplager. Til tross for utfordringer gir mange deltakere uttrykk for at de har fått mer tro på egen fremtid, mer ro, trygghet. Det å bli møtt med respekt, bli lyttet til, bli sett og tatt på alvor gir en større følelse av verdighet. Det er viktige livskvalitetsforbedringer, som kanskje gir grunnlag for bedringsprosesser over tid. Tjenesteutøvernes hovedtilnærming er at bedringsprosesser tar tid og at det ikke vil være mulig å måle endring før om noen år.

- Ser du noen områder som kan videreutvikles for at brukerne skal få det enda bedre?

-  Housing First slik det er operasjonalisert i Bergen og Sandnes, ligger tett opp til den amerikanske modellen og metoden beskrevet av Tsemberis (2010). Begge Housing First teamene skiller seg likevel fra den amerikanske modellen på et vesentlig punkt. De har verken lege eller psykiater i teamet, slik det var i ACT-teamene som ble brukt i det opprinnelige programmet i New York. Tatt i betraktning målgruppa og manglende resultater med hensyn til bedring i rusmiddelbruk og psykiske helseproblemer i prosjektene både i Bergen og Sandnes, bør en vurdere om en kunne oppnådd høyere bostabilitet og større grad av  recovery ved å ha bedre tilgang til spesialistkompetanse i teamene. Det må også være mer oppmerksomhet om sosial inkludering, om mulighetene for arbeid og annen aktivitet, sier forsker Inger Lise Skog Hansen.

:Artikkel av Carina Kaljord. En versjon av denne artikkelen har tidligere vært publisert i Spor nr 3 2017.

 

 

FAKTA Housing First:

  • En amerikanske modell (Tsemberis 2010) for varig bosetting av bostedsløse, hvor det første grunnprinsippet er at bolig er en menneskerett, også for personer med psykiske lidelser og rusproblemer.
  • Bruk av ordinære boliger i vanlige bomiljø
  • Valgfrihet, knyttet til både bolig og tjenester
  • Møte deltakerne med respekt, varme og medfølelse
  • Skille mellom bolig og tjenester
  • Oppmerksomhet om å støtte bedringsprosesser (recovery)
  • Skadereduksjon
  • Sterk brukerinnflytelse og medbestemmelse knyttet til både valg av bolig og tjenesteutforming.

 

Modellen har fått stor oppmerksomhet i Norge, og siden 2012 har flere kommuner med statlige tilskuddsmidler etablert lokale Housing First-prosjekter.
I de norske prosjektene har personer med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske helseproblemer vært hovedgruppene.
Utover hovedprinsippene i modellen har det ikke eksistert noen metodeveiledning om hvordan den amerikanske modellen skal implementeres i en norsk kontekst. Følgelig har det i modellens møte med norske velferdssystemer foregått et betydelig lokalt utviklingsarbeid.

 

FAKTA: Evaluering i vest:

Evalueringen av de to Housing First-prosjektene i vest hadde to overordnede problemstillinger:


1. Har Housing first-prosjektene i Bergen og Sandnes ført til bedre bostabilitet og livskvalitet for brukere med rusproblemer og/eller psykiske lidelser?


2. Når denne tilnærmingen brukerne på en bedre måte enn andre oppfølgingstilbud overfor denne gruppen, og hvilke resultater av metoden kan identifiseres på individ og tjenestenivå?

 

Housing first i både Bergen og Sandnes er tilbud som har nådd en målgruppe med sammensatte utfordringer, mange med omfattende rusmiddelproblemer og psykiske helseplager. Alle bortsett fra to deltakere har vært bostedsløse, og mange har ikke hatt egen bolig på svært lang tid, noen har aldri hatt egen bolig.

De to kommunene har deltatt i utvikling og utprøving av metoden som del av et samarbeid mellom Helse Vest, Helse Bergen Helseforetak HF, Helse Stavanger HF og Husbanken. - Både Bergen- og Sandnes-prosjektet ser ut til å ha nådd en målgruppe som har hatt utfordringer med å nyttiggjøre seg de ordinære tilbudene og tjenestene i kommunene. Prosjektet i Bergen har bosatt 36 personer innen utgangen av 2016. Prosjektet i Sandnes har bosatt 15 personer. De to prosjektene har praktisert to ulike boligmodeller. I Sandnes har prosjektet kun anvendt kommunale utleieboliger, men integrert i vanlige bomiljøer. I Bergen har de vektlagt så langt som mulig å anvende private utleieboliger. To tredeler av deltakerne i Bergen bor i privat utleiebolig, de øvrige i kommunale utleieboliger. Alle integrert i vanlige bomiljø.

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 206t46
(Skriv inn koden over.)