Hva skjer etterpå: politiske prosesser


Når arbeidsgruppa har satt sitt siste punktum, går prosessen over i en ny fase. Ofte skjedde det ganske lite når planene kom til kommunestyret. Hvis det ble noe diskusjon, dreide det seg i de fleste tilfeller om salgs- og skjenketider. De virke­midlene politikerne skal ta stand­punkt til, er av høyst ulik karakter. Mens noe er svært politisk brennbart, er det andre saker som er langt mer brannsikre. Tilgjengelighetsbe­grensninger på alkohol byr på interesse­konflikter og er politisk sprengstoff. Tiltak innenfor omsorg er ikke like konfliktfylt, i hvert fall så lenge de ikke er så dyre at de velter budsjettet.  Klientorientert arbeid innebærer ofte også en individualisering av rusmiddel­politikkens tema. Det er mindre fokus på de strukturene enn de trekk ved konteksten som bidrar til problemene.

Av: Bergljot Baklien 2012, forsker SIRUS

 

Det varierte mye om politikerne følte seg bundet av en vedtatt plan. I flere kommuner ble rusmiddelpolitiske spørsmål drøftet på nytt og på nytt som om planen ikke fantes. I andre kommuner blir planen trukket fram også lenge etter at den er vedtatt, i for­bindelse med diskusjoner om bevillinger eller salgs- og skjenketider.  Mange politikere ser ut til å forholde seg nokså selektivt til handlingsplanene. De som finner støtte i planene for stand­punkter de allerede har, slår i bordet med planen når kommunestyret diskuterer bevillingssaker. Da kan de bruke den som politisk ammuni­sjon, slik beslutningstakere generelt ofte forholder seg til forsknings­basert kunnskap (jf. Baklien 1983).  For andre politikere ser det ut som de ikke forholder seg til målene i handlings­planen, eller de til og med forkaster målene.  Da er det også naturlig at de stiller seg fritt i forhold til virkemidlene.  For øvrig viser vår studie at det er forskjell på politikere. De er ikke en ensartet gruppe, som forholder seg positivt til planer hvis de bare blir involvert og for øvrig får kunnskap om be­grunnelser og bakgrunn. Gjennom­føringen av rusmiddelpolitisk plan er ikke bare avhengig av at politikere føler et eierskap til den. De må også ha forståelse for, og kunnskap om rus­middel­feltet, og oppleve at planens mål samsvarer med deres egne mål.

 

Prosjektlederens kompe­tanse og legitimitet var viktig for at forskning og kunnskap skulle blir brukt i planprosessen. Men den rasjonelle plan­leggingsmodellen passer ikke så godt inn i den kommunale virkeligheten (jf. Kleven 1998:19).  Det er ikke alltid slik at de problemene fag­folkene vil sette på dagsorden stemmer overens med det lokale politikere er opptatt av (jf. Kleven 2007:6). Dette betyr paradoksalt nok at noen av de planene som med våre forskerblikk framsto som særlig gode og vel­dokumenterte, møtte de største problemene på den politiske arenaen. For eksempel i Tromsø slo ikke planen an blant viktige politikere, selv om den ble brukt av praktikere og fagfolk. Politikerne holdt på at Tromsø var og skulle være en ute­livsby, og folke­helseperspektivet kom som et for­styrrende element. Til tross for velbe­grunnede for­slag til inn­skrenkninger av salgs- og skjenketider, greide ikke prosjekt­gruppa å rokke ved grunn­holdningen deres. Politikerne har mange hensyn å ta. Hvis de opplever at velgernes meninger går på tvers av forskningsbasert kunnskap, vil noen politikere lytte mer til velgerne sine enn til begrunnelsene i handlingsplanen (jf. Pawson 2006:5).

 

Storm P. skal ha sagt at det er lett å legge planer, men enda lettere å glemme hvor man har lagt dem.  Når det gjelder de rus­middelpolitiske handlingsplanene, kunne vi like gjerne uttrykke det slik: Det er lett å vedta kunnskapsbaserte prinsipper, men når det kommer til praksis og til enkelt­saker, tar den politiske virkeligheten seg annerledes ut. Trolig har dette sammenheng med at politikken er saks­orientert og i større grad dreier seg om fragmenterte problemer.  Politikerne kan nok være med på å vedta noen runde og kanskje uklare mål, men det hjelper lite hvis de forkaster de virke­midlene som må til for å nå disse målene. 

 
 
Kommunetorget

2020 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: cepcs1
(Skriv inn koden over.)