Kognitiv terapi for rusmiddelproblemer


Peter Prescott (2016), spesialist i klinisk psykologi, Solli DPS, Bergen

Målet med kognitiv terapi er at pasienten skal lære, øve på, og ta i bruk fremgangsmåter som kan bidra til at man klarer å gjennomføre og vedlikeholde endring av rusmiddelbruken over tid. Behandler og pasient samarbeider for å nå dette målet. 

Innledning

Endring av rusmiddelbruk krever at man er motivert, har tatt en forpliktende beslutning og klarer å opprettholde endringen over tid. Kognitiv terapi brukes først og fremst etter at man har tatt en beslutning og bestemt seg for å arbeide aktivt med å endre rusmiddelbruken. I kognitiv terapi for rusmiddelproblemer vil man ofte arbeide med to litt ulike oppgaver:

  • Hvordan man skal komme gjennom risikosituasjoner der man står i fare for å bruke rusmidler. Fokus på risikosituasjoner vil alltid være en del av kognitiv terapi for rusmiddelproblemer.
  • Tiltak for å redusere problemer på andre områder eller for å gjøre livet mer meningsfullt og innholdsrikt. Kognitiv terapi brukes her for å behandle psykiske lidelser, redusere negative følelser, overvinne søvnproblemer, etablere en god døgnrytme, overvinne barrierer for å komme i arbeid, utvikle meningsfulle fritidsaktiviteter, endre personlige væremåter som skaper problemer eller komme i kontakt med mennesker.

Kognitiv modell for problematisk rusmiddelbruk

Startstedet for kognitiv terapi for rusmiddelproblemer, er utarbeidelse av en oversikt over faktorer som leder til at man bruker rusmidler: Negative følelser, sug, situasjoner/hendelser, bestemte personer og rusmiddelrelaterte/tillatende tanker.

Figur 1 – Kognitiv modell for rusmiddelbruk

I figur 1 ser vi en oversikt over indre og ytre faktorer som kan lede til rusmiddelbruk. Når vi fyller ut oversikten for en pasient, får vi det som kalles for en kasusformulering (se figur 2 helt til slutt). På bakgrunn av en skreddersydd kasusformulering lager man planer for hvordan man skal klare å unngå å bruke rusmidler. Vi skal se eksempler på ulike faktorene som kan lede til rusmiddelbruk, og starter med de ytre faktorene.

Ytre faktorer – det som er utenfor en selv

Ytre triggere. Dette er gjenstander, ting, lukter eller lyder som vekker sug, dragning eller lyst til å bruke rusmidler. Triggerne kan sette i gang fristende tanker, men ikke sjelden vil det være kroppen som reagerer uten at man har så mange tanker. Eksempler på triggere: En liten plastpose som ligger på bakken, medisiner som kneppes ut av en innpakning, to personer som står litt skjult sammen ved inngangsdøren til en bygning, små pupiller i øynene til en som har brukt heroin, store pupiller hos en som har bruk amfetamin, lukten av marihuana, skummende halvlitere på en uterestaurant.

Situasjoner og hendelser. En fest, konsert, en uventet regning, utbetaling av penger, en krangel, hverdagsfrustrasjoner, motgang eller skuffelser kan lede til rusmiddelbruk. Dersom man har oversikt over slike situasjoner og hendelser, kan man forberede seg ved å enten unngå situasjonen eller lage en plan for å komme seg gjennom den uten å bruke noe. Planen er god å ha også når det skjer overraskende hendelser.

Mennesker. Mange vil oppleve at samvær med visse mennesker øker sug, fristelse og dragning. Det er gjerne venner, familiemedlemmer eller bekjente som man tidligere har brukt rusmidler sammen med. Her vil man lage planer for hva man skal gjøre for å unngå å bruke noe når man er sammen med dem. Det kan være nødvendig å trene på å si «Nei takk.» og tenke gjennom hvordan man skal svare på spørsmålet «Hvorfor vil ikke du ha noe?» Det vil ofte være lurt å unngå visse personer i en kortere eller lengre periode.

Steder. Steder der det selges eller brukes rusmidler kan utgjøre en fare for rusmiddelbruk. Man kan få sug eller lyst til å bruke noe på kafeer og utesteder, foran ølreolene i matvarebutikken eller steder der det omsettes andre rusmidler. Når man har en oversikt over slike steder kan man unngå dem eller lage en plan slik at man ikke bruker noe når man er der. Noen ganger vil det også være snakk om å planlegge å komme seg vekk fra stedet.

Tidspunkter. Det kan også være fornuftig å tenke gjennom hvilke tidspunkter som utgjør større fare for rusmiddelbruk, for eksempel fredag og lørdag kveld eller høytider og ferier. Man kan da være ekstra årvåken og lage en plan for hvordan man skal få tiden til å gå inntil faren er over.

Livsproblemer. For mange vil det være aktuelt å arbeide med problemer og vanskeligheter på andre områder av livet, både for å opprettholde endring av rusmiddelbruken, men også rett og slett for å få bedre livskvalitet. Livsproblemer tiltar når rusmiddelproblemet er alvorlig: Bolig, ernæring, økonomi, arbeid, psykiske lidelser (angst, depresjon, psykose, personlighet), smerte- og søvnproblemer, kjedsomhet, mening i hverdagen. Det er viktig å understreke at det er store forskjeller mellom folk. Noen mennesker trenger kun å gjøre noe med rusmiddelbruken, mens andre må gjøre mange endringer og vil ha behov for hjelp og assistanse fra hjelpeapparatet.

Indre faktorer – det som er på innsiden

Følelser, kroppslige tilstander, tanker og atferd kan lede til rusmiddelbruk.

Følelser. Mange personer som endrer rusmiddelbruk forteller at negative følelser kan lede til et tilbakefall. Veien til rusmiddelbruk blir gjerne kort når man er sint, frustrert, bitter, skuffet, trist eller engstelig. Rusmidler brukes for å dempe negative følelser, særlig hvis man har negativ tanker om følelsene, for eksempel: «Følelsen går aldri over. Det blir bare verre og verre. Jeg orker ikke å ha det slik. Det eneste som hjelper er å bruke noe.». Negative følelser gjør at man blir mer impulsiv og tar beslutninger som man i ettertid angrer på. Man kan da tenke: «Jeg vet det er galt, men jeg gjør det likevel.» «Jeg gir pokker.» «Til helsike med alt.».

I kognitiv terapi vil pasient og terapeut arbeide med å trene på å komme seg gjennom negative følelser, uten at man bruker et rusmiddel. Man lager planer for hva man skal gjøre når man for eksempel er i dårlig humør:

  • Hvem skal jeg unngå og hvem er det lurt å være sammen med? Hvor er det lurt å oppholde meg? Hvilke aktiviteter kan sikre at jeg ikke bruker noe?

I tillegg vil man arbeide med framgangsmåter for å redusere negative følelser og øke evnen til å tåle dem.

  • Hvilke aktiviteter demper den negative følelsen, eller i det minste får tiden til å gå til jeg føler meg bedre?
  • Hvilke tanker gir og forsterker de negative følelsene? Stemmer de? Overdriver jeg? Er de realistiske? Hvordan ser jeg på ting når jeg ikke er i dårlig humør? Hva ville jeg ha sagt for å hjelpe en venn til å føle seg bedre?

Kroppslige tilstander – særlig sug.Ubehagelige kroppslige tilstander kan lede til at man bruker rusmidler. Rusmidler blir brukt for å lindre kroppslig ubehag som anspenthet, uro, tretthet eller smerter. Noen strever med sug, enten i form av en sitrende fristelse, eller ubehagelig indre press som krever at man bruker noe. Sitrende, fristende sug er ofte forårsaket av tiltrekkende tanker om den gode virkningen av rusmiddelet («Det hadde vært godt.»), mens ubehagelig sug er preget av tanker om å måtte ha noe.

  • Det går aldri over. Det blir bare verre og verre. Jeg kommer alltid til å ha det. Det er et tegn på at man er avhengig. Suget kan ikke kontrolleres. Det er skadelig. Det eneste som demper det er å bruke noe.

Det er mange ting som kan føre til sug – ytre triggere, samvær med visse mennesker, tidspunkter og negative hendelser. Sug kommer også når man har negative følelser, er uopplagt eller i dårlig humør. Sug kommer gjerne uanmeldt, og noen ganger kan man få det uten at man helt klarer å sette fingeren på hva som trigger det.

Det er viktig at man lager planer for hvordan man skal komme gjennom perioder med sug og andre ubehagelig kroppslige tilstander. Det er også nyttig å ta stilling til negative tanker og hente fram mer hjelpsomme tanker. Her er noen eksempler på alternative tanker om sug:

  • Det kan ta litt tid, men det går over til slutt. Hvis jeg distraherer meg med en aktivitet blir suget litt svakere. Det kommer jo sjeldnere og blir svakere etter hvert. Det er vanlig å ha sug når man slutter med et rusmiddel. Hver gang jeg har sug og ikke bruker noe, hjelper jeg hjernen min til å bli normal igjen.

Atferd. Det man gjør i bestemte situasjoner kan øke sjansen for bruk av rusmidler. Det kan være snakk om uskyldige handlinger som øker fristelse, gjør at man lettere får tilgang på rusmidler, eller «rydder plass» for å bruke noe. Her er noen eksempler på slike handlinger:

  • Ikke ha avtaler dagen etter, lyve om hvor man skal, la bilen stå hjemme, ha med mye kontanter i lommen, oppsøke de svært festglade på fest, bli innover vendt og taus, ha brennevin eller amfetamin i huset fordi man tenker at det er en god måte å herde viljestyrken.

Tanker. Fristende tanker og tanker som gir en lov til å bruke rusmidler, kan lede til at man bruker noe. De kan dukke opp når man har sug, er i dårlig humør eller i en risikosituasjon sammen med andre mennesker. Tankene kan dukke opp når det går en imot i livet, eller i forbindelse med hverdagsproblemer. Her er noen eksempler på tanker som kan lede til rusmiddelbruk:

  • Fristende tanker om hvor godt det ville være å bruke noe
  • Optimistiske tanker om at man har endret seg og kan klare å styre bruken
  • Tanker om at problemene som kommer av rusmiddelbruk egentlig ikke er så ille
  • Pessimistiske tanker om at endring er for vanskelig og at man likså godt kan gi opp.
  • Tanker om at man aldri kommer til å få det til
  • Tillatende tanker om at man kan klare å bruke noe uten at det blir problemer, eller at andre oppdager det.
  • Tanker om at det er unormalt å ikke bruke rusmidler, at rusmiddelbruk dreier seg om personlig frihet eller opprørske tanker om at man kan gjøre som man vil.

Man kan mane fram tanker med vilje, men som regel er de automatiske, dvs. at de dukker opp av seg selv. De har en innsmigrende karakter og virker overbevisende. Ofte er man ikke oppmerksom på at man har tankene. De svekker viljestyrken, tapper ut motivasjonen og gjør at man mister troen på seg selv, noen ganger kalles de for selvsabotasjetanker.

I kognitiv terapi vil behandler og pasient arbeide med å bli god til å legge merke til selvsabotasjetanker, og bli klar over hvilken virkning de har på en. Man tar bevisst stilling til tankene: Er de realistiske eller nyttige?  I tillegg vil man trene på å kunne hente fram tanker som kan lede til at man ikke bruker rusmidler. Man utarbeider ofte et ABCDE-skjema som gir oversikt over tankene:

 

Målet med kognitiv terapi er at pasienten skal lære, øve på, og ta i bruk fremgangsmåter som kan bidra til at man klarer å gjennomføre og vedlikeholde endring av rusmiddelbruken over tid. Behandler og pasient samarbeider for å nå dette målet. 

Figur 2 – Kasusformulering for rusmiddelproblemer

Vil du lære mer om kognitiv terapi, se:

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: bu7715
(Skriv inn koden over.)