Samarbeid mellom politi, kommune og skjenkenæring i Telemark


Bø i Telemark slet med bråk og vold i gata når ølkranene stengte. Kommunen var i ferd med å få et dårlig rykte. Ved lensmannskontoret gikk mandagene med til å ta imot anmeldelser. 

Jan P Solberg (2016)1

Vi var frustrert, forteller Gunhild Grav, eier og daglig leder av utestedet Den gode nabo i Bø sentrum. Hun beskriver dialogen med kommune og politi som dårlig før grep ble tatt for fem–seks år siden.

Vi som drev utesteder følte at politiet ikke brydde seg når vi tok kontakt og det var sjelden synlig politi på utestedene. Dialogen med kommunen var ikke noe bedre. Når det var endringer i rammebetingelsene våre, fikk vi rede på det i lokalavisa. Frustrasjon var det også ved lensmannskontoret. Da Sigrid Dahl begynte som lensmann ved Bø og Sauherad lensmannskontor i 2010, hadde Bø en stygg statistikk for vold og bråk i sentrum om helgenettene. Mandagen gikk gjerne med til å ta mot anmeldelser, sier hun. Lensmannen legger ikke skjult på at hun mente utelivsbransjen kunne tatt mer ansvar for å forebygge hendelser. Mange av episodene skjedde etter «slippet», når folk ble stående utfor skjenkestedene og stampe og knuffe mens mange ventet på taxi. På kommunehuset var det også frustrasjon. Rådmann Åse Egeland sier hun var bekymret for kommunens omrømme. Bø har bare 6000 fastboende innbyggere, men er et regionalt knutepunkt med stort kulturtilbud, mange besøkende og høgskole med 2000 studenter. Dette gir Bø noen utforinger som er typisk for byer. Påsken 2009 barket en gjeng «rånere» og en gjeng innvandrerungdom fra nabokommunen sammen i Bøgata en natt. Hendelsen satte en støkk i mange. Særlig fordi biler la seg på hjul da lensmannen kjørte fra åstedet. Var det lovløshet som rådet? Slagsmålet ble et vendepunkt, og opptakten til et tett samarbeid mellom politi, kommune og skjenkenæringen i kommunen.

Problemet

Året etter det som på folkemunne kalles «Påskeopprøret», holdt kommunen en heldags trygghetskonferanse for å kartlegge utfordringene i Bø. Det viste seg at det var svært delte meninger om problemenes årsak. Mange anså de såkalte «rånerne» som verst. Lensmannen, derimot, mente at andre utfordringer var langt større. For å få fakta på bordet bestilte Dahl en analyse fra Telemark politidistrikt. Analytikerne gikk gjennom hendelser og statistikk og gjorde også feltundersøkelser og intervjuer ved utestedene. –Konklusjonen var at de som slåss var lokale, unge, fulle menn som kjente hverandre, forteller lensmannen. Rapporten ble lagt frem for politirådet i kommunen. Dahl sier statistikk og analyser er helt nødvendig i samarbeidet mellom politi og kommune. Politiet må dokumentere utfordringene slik at politikerne kan ta gode beslutninger om forebyggende tiltak. Det neste som skjedde var at utelivsnæringen i Bø ble invitert til møte på ungdomsskolen. Ifølge rådmann Åse Egeland var det flere fra næringen som reiste seg og var misfornøyd, og kanskje særlig med politiets innsats gjennom årenes løp. På møtet ble det også foreslått å starte et fast skjenkeforum, slik at representanter fra kommune, lensmann og utelivsnæ- ringen kunne møtes jevnlig og ha dialog om utfordringene.

Oppskriften

Bø er eksempel på hva tett samarbeid mellom politi, kommune, andre etater og næringslivet kan gi av gode resultater. Vold- og ordensforstyrrelser i «gata» nattes tid har ifølge lensmannen sunket betraktelig i løpet av fire–fem år. Det har også vært en nedgang på landbasis i denne type hendelser, men på langt nær så stor som i Bø. –Forandringen kom nesten umiddelbart etter at vi satte inn tiltak, sier Dahl. – Ved lensmannskontoret kan vi nå i større grad bruke ressursene på andre prioriterte saker. Både lensmann Dahl, rådmann Egeland og restauranteier Grav er enig om at skjenkeforum har vært en viktig nøkkel. Skjenkeforum, som er organisert under politirådet, består av lensmann, rådmann, en kommunepolitiker og tre eiere/daglige ledere ved av de største utestedene. Det er også en sekretær, noe lensmann Dahl mener bidrar sterkt til å gi samarbeidet nødvendig struktur. Silje Larsen Ulverød, saksbehandler i Bø kommune, kaller inn til møter, skriver referat, noterer hvem som har ansvar for hva. –Uten struktur kan slike fora lett bare bli prat, sier Dahl. –Når det står svart på hvitt hvem som har ansvar for hva, blir samarbeidet forpliktende. Struktur sikrer også kontinuitet. Da jeg i fjor hadde et halvt års permisjon, steppet en kollega inn og tok oppgaven på strak arm.

Ansvarlig skjenking  

Gunhild Grav beskriver samarbeidet med politi og kommune som etterlengtet. Litt tøft var det å få påpekt at mange voldepisoder skjedde nettopp utenfor hennes utested, men hun sier hun er glad for å kunne være med å ta ansvar, slik hun mener bransjen på egen hånd har måttet gjøre tidligere. Skjenkeforum tilbyr blant annet utelivsnæringen opplæring. Politiet holder kurs for vakter, mens Bø kommune har kurs i ansvarlig skjenking. Når kommunen gir bevillinger, settes det som betingelse at eier og driver av skjenkestedet har tatt kurs i ansvarlig skjenking. Gunhild Grav sier at hun sender alle sine ansatte på kurset. –Kurset gjør dem tryggere og jeg slipper å stå for all opplæringen selv. Lensmann Dahl er fornøyd med at flere gode krefter sammen jobber for at skjenking av alkohol gjøres innenfor trygge rammer. Eierne av utestedene har blant annet vært med og laget lokalt regelverk for skjenking. Rådmann Åse Egeland sier de lokale reglene på flere punkter er strengere enn det foreslåtte nasjonale prikkesystemet. Mange kommuner vedtar innstramming av skjenketidene som et forebyggende grep. Det har Bø ikke gjort. Lensmann Dahl sier hun syns det er fint å se at andre tiltak er minst like effektive.

Forpliktelser

Samarbeidet i skjenkeforum er forpliktende. Det innebærer at utestedene tar ansvar for at skjenkingen skjer etter regelverket. Politiet på sin side forplikter seg til å være mer synlig på utestedene og gjennomfører kontroller blant ansatte. Lensmann Sigrid Dahl legger til at politiet dessuten er blitt flinkere til å slå ned på ulovlig skjenkevirksomhet. Et slikt samarbeid handler om å forstå hverandres behov, sier hun. Kommunen har forpliktet seg til å kontrollere at gatekjøkkenet overholder stengetidene, slik at store mengder folk ikke samles der etter at utestedene er stengt. Kommunen har også hatt møter med taxinæringen for at sentrumsgata skal prioriteres når «slippet» skjer.

Gunhild Grav sier hun liker godt at det nå er mer synlig politi på Den gode nabo. Samtidig tror hun at politiet også har nytte av jevnlige besøk ved utestedene. –Vi som jobber i næringen snapper gjerne opp ting som er på gang, som kan være nyttig informasjon for politiet. Lensmann Dahl legger til at det er slik hun oppfatter at politiet i større grad må jobbe etter at Nærpolitireformen er implementert. Tett på lokalsamfunnene og aktivt samarbeid med andre aktører for å få verdifull informasjon.

Handlekraftig politiråd

Inspirert av resultatene og det gode arbeidet i skjenkeforum ble politirådet i Bø kommune omorganisert i 2012. –Vi opplevede at det ikke holdt at politiet møtte formannskapet en gang i året og redegjorde for «riktets tilstand». Det ga ikke nok handling, sier lensmann Dahl. I tillegg til skjenkeforum, ble ytterligere tre operative undergrupper etablert under politirådet. Gruppene rapporterer til politirådet, som igjen rapporterer til kommunestyret. Det er slutt på at bare de utvalgte få i formannskapet får direkte informasjon fra politiet.

Økt dialog og samarbeidet gir positive effekter på mange forskjellige vis, er omkvedet i Bø. Både lensmann, rådmann og utestedeier sier at terskelen for å ta kontakt med hverandre er blitt betydelig lavere. Da det for et års tid siden ble det fanget opp på Facebook at en såkalt «rånetreff» var på trappene et ukjent sted i kommunen, snakket lensmann og rådmannen sammen for å ta grep og avverge bråk. Arrangørene ble sporet opp og samtaler gjennomført. –Den nye modellen for politirådet bidrar til at mange flere er med og tar ansvar for vår felles trygghet. Det har jeg savnet, sier lensmann Dahl. Bø har også hatt en markant nedgang i vinningskriminalitet de siste årene. Lensmannen sier det delvis kan forklares med innsatsen politi og kommune har gjort mot gjengangerne innen rus og psykiatri. Dahl sier at tettere kontakt mellom politi, politikere og forvaltning, gir de som bestemmer et klarere bilde av utfordringene slik at de kan vedta gode forebyggende tiltak.

Rådmann Åse Egeland sier seg enig. Nærpoliti er noe jeg har tro på, sier hun. –Vårt ønske er selvsagt at lensmannen i Bø etter politireformen er den som kommer og gir oss jevnlige rapporter. Men uansett hvem det blir i fremtiden, er man avhengig av et godt samarbeid mellom politi og kommune, kunnskap og felles forståelse for utfordringene

 

1Artikkelen har tidligere vært publisert i Norsk Politi nr 2. 2016, gjengitt med tillatelse fra redaktør/Politidirektoratet.

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: peu55k
(Skriv inn koden over.)