Samhandlingsreformen, hva betyr den for rusfeltet ?


En ny, stor reform ruller over Helse-Norge; Samhandlingsreformen. Ny Folkehelselov, ny Nasjonal helse- og omsorgsplan for 2011 til 2015 og ny helse- og omsorgslov innfører en ny deling av ansvaret for helsefremmende arbeid og behandling mellom stat og kommune. Hva innebærer disse endringene for rusfeltet ? Det vil du finne mer om ved å lese følgende artikkel av Tone Øiern i intervju med professor dr. juris Aslak Syse ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

av: Tone Øiern, 2011

Ikke iøynefallende
Siden Bjarne Håkon Hansen i 2008
[1] lanserte ideen om en samhandlingsreform, har konsepter og ideer fylt tusenvis av dokumentsider. Ikke minst gjelder det lovforarbeidene til ny helse og omsorgslov – det mest kraftfulle virkemiddelet i reformen. Mange mener Stortinget gjennom den har gitt klarsignalet til en viktig reform.  Alle partiene støtter opp under reformen, men bare noen få av politikerne er klar over hva de har vedtatt. Professor dr. juris Aslak Syse ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo er blant de få.

” Mye retorikk i forkant, uten mange iøynefallende juridiske endringer”, melder juristen som også har bakgrunn som lege.

Profesjonsnøytralitet
Ifølge forarbeidene skal ny helse- og omsorgslov tjene samhandlingsreformens fire hensikter:

Overføre ansvar for helsetjenester fra stat til kommune, bidra til færre sykehusinnleggelser, sørge for at flere deler av samfunnet setter ansvaret for helsefremmende tiltak på dagsorden og at behandlingsforløp planlegges bedre. I tillegg skal den utjevne sosiale helseforskjeller.

Tjenester som Lov om sosiale tjenester nå regulerer, vil fra årsskiftet blir regulert etter den nye kommunale helse- og omsorgsloven. Den erstatter også kommunehelseloven. Hvordan kommunene skal løse sine oppgaver, sier loven mindre om enn lovene den erstatter.
[2] Bestemmelser i den nye loven er overordnete og profesjonsnøytrale. Ingen profesjoner blir nevnt, bortsett fra fastlegene. Det betyr at hver kommune fortsatt skal ha tilknyttet fastleger, men ingen er gjennom loven pålagt å ha for eksempel psykologer eller jordmødre på lønningslista.

Loven forplikter kommunene og spesialisthelsetjenesten til å samarbeide gjennom avtaler, og Helsedirektoratet til å følge med på at de gjør det, samt sjekke at avtalene dekker det som framgår av loven. Loven gir også hjemmel for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester som vil kunne utføres like godt i kommunen, noe som vil være et incitament for kommunene til å bygge ut egne tjenester.

Uvisst om resultater
Ifølge Aslak Syse kan ikke gode avtaler mellom kommune og stat forhindre at ”folk vil på sykehus”.
 ” Pasientrettighetene – herunder retten til spesialiserte helsetjenester – er urørte i den nye loven. Og de er overordnet hva som måtte stå i samarbeidsavtaler og liknende. Dermed er jeg ikke sikker på om avtalejussen vil tjene til at pasientstrømmen snur eller avtar”, sier han.

Som del av reformen utvides pasientrettighetsloven og får navnet Lov om pasient- og brukerrettigheter, der betegnelsen brukere omfatter ”de som mottar tjenester etter helse- og omsorgsloven som ikke er helsehjelp”. Etter loven skal brukerne beholde de individuelle rettighetene som i dag er sikret gjennom sosialtjenesteloven, selv om ordlyden er litt endret ved overføring til den nye helse- og omsorgstjenesteloven.

”Verdig” må tolkes

På samme måte som pasienter, skal også brukere ha rett til i å medvirke i utformingen av tjenestetilbudet (paragraf 3-1), rett til informasjon om og innsikt i tjenestetilbudet (paragraf 3-2) og til at tjenestene skal være helhetlige, forsvarlige, verdige og utført med kompetanse (Paragraf 4-1).

” Ordet verdig har ikke forekommet i lovtekster før, og det skal bli interessant å se hvordan fremtidige dommer i kommende klagesaker tolker dette og andre litt vage ord og uttrykk i loven”, sier Aslak Syse. ” Om slike kvalitetskrav fordyrer tjenestene, vil det bli en utfordring å finansiere reformen.”


- Er brukere og pasienter blitt juridisk sidestilte?
” Nei. Man har ikke justert brukernes rettigheter opp til nivået for pasienters rettigheter til helsetjenester. Blant annet har brukere og pasienter ulik rett til å få medhold om de klager til fylkesmannen på manglende innfrielse av individuelle rettigheter. Klagemyndigheten - Fylkesmannen – skal legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret i klagesaker fra brukere, og bare vekt på dette når det gjelder klager fra pasienter
.
[3]

Koordineringen styrkes
Individuell plan (IP) er et av verktøyene for å nå samhandlingsreformens mål om mer planlagte behandlingsforløp. Pliktene til å tilby og utarbeide IP er tydeligere i den nye loven enn i de gamle. I tillegg skal alle ha rett til en koordinator for planarbeidet i kommunen (paragraf 7-2 i den nye loven) og en koordinerende enhet (paragraf 7-3) skal forvalte et overordnet ansvar for arbeidet med individuelle planer i kommunen, samt for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorene. Spesialisthelsetjenesten pålegges å opprette tilsvarende enheter for at også de skal bidra til å sikre gode behandlingsforløp.

Fastlegenes rolle i arbeidet med IP skal styrkes. I forslag til ny forskrift om individuell plan og koordinator etter helse- og omsorgslovgivningen, heter det at ”koordinatoren bør være lege, men annet helsepersonell kan være koordinator når det anses hensiktsmessig og forsvarlig.”

 Vinn-Vinn
--Hvem blir vinnerne: Stat eller kommune?
” Foreløpig ser begge ut til å være vinnere. Spesialisthelsetjenesten får avlastning. Kommunene ser ut til å komme godt ut, i alle fall før vi ser hvilke økonomiske tilskudd de vil få til helseformål. Det kommunale selvstyret er satt i system gjennom profesjonsnøytraliteten, og det legges opp til at kommunene får mer overordnet styring slik at lokale forhold kan legges til grunn for uformingen av tjenestene,” sier Aslak Syse.  

”Men det spørs om denne økte kommunale friheten vil kollidere med målet om å utjevne sosiale helseforskjeller. Det er ikke sikkert lovgiverne vil oppnå målet om at pasienter og brukere i fremtiden får like rettigheter uansett hvor de bor.”

” Pasientene går nok ut i null”, antar professoren. ”Mens klientene – eller i ny terminologi brukerne – av de tidligere sosiale tjenester kanskje går ut i minus. Det har å gjøre med at sosialfeltet juridisk kommer inn under ”helseparaplyen” hvor helsemessige aspekter ved tilværelsen ser ut til å få et ”overtak”,” sier professoren og legger til at det her som ellers er vanskelig å spå om framtiden.

Sosial = helse?

Tjenester som Lov om sosiale tjenester regulerer, men som fra årsskiftet blir regulert etter den nye loven, er utredning, diagnostisering og behandling, plass i institusjon, helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand og opplæring, støttekontakt og boliger til vanskeligstilte. Dette skal ikke lenger hete sosiale tjenester, men ”andre helse- og omsorgstjenester”.

”Jeg har knapt funnet ordet sosial noe sted i ny helse og omsorgslov, sier Aslak Syse. – Ett sted står det at kommunene gjennom sitt helsefremmende arbeid skal forebygge sosiale problemer. Sosiale problemer er altså noe som skal forebygges, men ikke behandles eller håndteres lovmessig sett.
 Resultatet kan bli at sosialarbeidere både vil streve med sin identitet og med å tolke en del av rettighetsbestemmelsene som gjelder for sine klienter. ”

Særparagrafene om rusmisbrukere sløyfet
Sosialtjenestens ansvar for rusmiddelmisbrukere går i dag fram av et eget kapittel i  Lov om sosial tjenester, ”Særlige tiltak overfor rusmisbrukere” -- kapittel 6. Etter det har sosialtjenesten særlig ansvar for å sørge for å skaffe personer med ruslidelser til­gang på opplysning, råd og veiledning. Veiledning og hjelp til pårørende var også et ansvar etter den gamle loven (paragraf 6-1). Bistand med å etablere behandlingsopplegg for eksempel i regi av spesialist- eller primærhelsetjenesten var særskilt regulert (paragraf 6–1, 2. ledd) og kommunen hadde plikt til å yte oppfølging av personer under
behandling og tilrettelegge for tiltak ved avslutning av institusjonsopphold. 

Den nye loven har ikke noen paragraf tilsvarende 6.1, og rusmiddelavhengige er bare nevnt spesielt i forbindelse med bestemmelsene om tvangstiltak (de gamle 6.2 og 6.3). -- Vil disse brukerne vinne eller tape på å stå uten særkapitlet? ”Forarbeidene gir klare føringer i om at rettigheter ikke skal svekkes”, sier Aslak Syse.  ”Råd og veiledning skal ikke være en særtjeneste overfor rusmiddelmisbrukere, men tilhøre de ordinære sosiale tjenestene og ligge til den alminnelige tjenesteutøvingen til kommunen.”


Betydning for rusfeltet
” Rusfeltet er mer pengestyrt enn lovstyrt, observerer Aslak Syse. – Foreløpig er ikke rusfeltet faset inn i pengeoverføringer som reformen medfører. Hvordan dette skjer og hvordan loven tolkes, vil kunne påvirke ruspolitikken ulikt, avhengig av hvordan rusfeltet ”melder seg på” og gir føringer i den videre prosessen. ”

--Vil loven i seg selv gi umiddelbare endringer?  ”Mange med rusproblemer har behov for mer enn én tjeneste, og det skal bli spennende om koordinatorfunksjonen vil møte behovene mange av disse har. Ellers er jeg enig med helse- og sosialombud Anne-Lise Kristensen i at begrepet omsorg i lovtekstene gir mye mer passive signaler om hvilke oppgaver fremtidige tjenester skal ha enn begrepet sosial; som for eksempel i ”sosialt endringsarbeid”.



[1] St. meld. Nr. 47 (2008-2009)

[2] Helsepersonell-loven skal gjelde alle som yter tjenester etter den nye loven.

 

[3] Gjelder ved prøving av det frie skjønn.

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: k63220
(Skriv inn koden over.)