Skjenking, vold og forebyggende tiltak


Hva viser norsk og internasjonal forskning om alkoholbruk og vold og spesielt skjenking og vold? Hva vet vi om effekt av tiltak på kommunalt nivå for å forebygge vold i tilknytning til skjenking? Og hvordan forvalter norske kommuner de virkemidler de har til rådighet i skjenkepolitikken?  Disse spørsmålene er belyst i det følgende.

Av dr. philos Ingeborg Rossow 2013, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus)

Alkohol og vold
Det er godt dokumentert at alkoholkonsum er en viktig risikofaktor for vold. Så vel norske studier som en omfattende internasjonal forskningslitteratur viser at alkohol svært ofte har vært med i bildet i en voldssituasjon og at voldsutøver og/eller voldsoffer ofte har vært beruset
(1-6).  Her til lands viser politiets beskrivelser av anmeldte voldstilfelle i bysentrum i Oslo og Trondheim at om lag halvparten eller mer av gjerningspersonene var alkoholpåvirket, og dette er trolig minimumstall (7, 8). Studier fra legevakt/akuttmottak i Bergen og Oslo og har også vist at et flertall av voldsofrene var alkoholpåvirket (9-11). I den voksne befolkningen har vel 3 % i løpet av siste år opplevd å bli fysisk skadet av en alkoholpåvirket person (12).

Eksperimenter med forsøkspersoner har vist at tilbøyeligheten til å opptre aggressivt er høyere ved alkoholpåvirkning enn i edru tilstand, men sannsynligheten for at alkoholpåvirkning leder til en voldssituasjon er betinget av kontekst og personegenskaper. Eksperimenter har vist at alkoholberuselse øker risikoen for aggressiv atferd først og fremst når forsøkspersonene utsettes for provokasjoner (13). Studier har også vist at noen personer lettere i kommer i konflikt med andre når de er beruset. Det er særlig personer som av natur er impulsive eller som generelt har lett for å reagere aggressivt, som er mer tilbøyelige enn andre til å opptre voldelig under alkoholpåvirkning (14). Det ser også ut til at menn lettere tyr til vold når de er beruset, enn hva kvinner gjør (15, 16).

Det finnes flere mulige forklaringer på at alkoholberuselse øker voldsrisiko. En slik forklaring er at alkoholpåvirkning reduserer evnen til informasjonsbearbeiding og bidrar til at man lettere misforstår hva andre sier eller gjør og at man vanskeligere overskuer ulike handlingsmuligheter og løsninger i en konfliktsituasjon.

Selv om alkoholpåvirkning øker voldsrisikoen og kjennetegner et flertall av voldsepisoder, går likevel de aller fleste drikkesituasjoner fredelig for seg, og de fleste opplever nok aldri å utøve vold eller bli offer for vold i tilknytning til alkoholbruk. I et folkehelseperspektiv er imidlertid den alkoholrelaterte volden et vesentlig problem, ikke minst blant unge mennesker står alkoholrelaterte skader som ulykker og voldsskader for en vesentlig del av dødsfall og tap av friske leveår (17).

  •  les resten av fagartikkelen, klikk deg inn på kapitelene til høyre
  • Tallene i fagartikkelen henviser til benyttet litteratur, og kan ses samlet i Litteraturkapitlet.
 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: o0qb6f
(Skriv inn koden over.)