Effekt av tiltak for å begrense vold i tilknytning til skjenking


Av dr. philos Ingeborg Rossow 2013, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus)

Begrensninger i antall skjenkesteder og i skjenketider

Det er kommunenes ansvar å bestemme antall skjenkebevillinger og tetthet av skjenkesteder i sentrumsområder. Kommunene har innenfor lovens rammer et betydelig handlingsrom med hensyn til skjenketider og kontroll og håndhevelse av skjenkebestemmelsene, og de kan knytte ulike betingelser til skjenkebevillinger.

En stor internasjonal forskningslitteratur på effekt av ulike alkoholpolitiske virkemidler viser generelt at tiltak som begrenser tilgjengeligheten av alkohol, er effektive for å begrense alkoholkonsumet og alkoholrelaterte problemer (22-24). Når det gjelder mulig effekt av begrensninger i antall skjenkesteder og i skjenketider med hensyn til vold, er dette belyst i en del studier. 

Blant annet i USA og Australia har man funnet en sammenheng mellom antall skjenkesteder og voldsomfang i et område; - jo høyere antall skjenkesteder innenfor et område, desto større er voldsomfanget (22, 25, 26). Et bedre vitenskapelig belegg for å anta en effekt av slik tilgjengelighets-begrensning er studier som har belyst hvorvidt endring i antall skjenkesteder er knyttet til endring i voldsomfang. I flere slike studier har man funnet at med økende antall skjenkesteder, øker voldsomfanget – og vice versa (27). Dette er også vist i en studie fra Norge; med økende antall skjenkesteder, økte også antallet voldstilfelle; dvs en økning med 1 skjenkested per 10 000 innbyggere var forbundet med en 6 % økning i antall etterforskede voldslovbrudd (28).

Regulering av skjenketider er et annet skjenkepolitisk virkemiddel, og her i Norge er dette trolig det mest omdebatterte virkemidlet i skjenkepolitikken. I tre nyere oversiktsarbeider har forskere gjennomgått internasjonal forskning som har belyst en mulig betydning av skjenketidsendring for voldsomfang og/eller andre typer av alkoholrelaterte problemer (24, 26, 29). Her konkluderes det med at de fleste metodologisk gode studier har funnet at en innskrenking i skjenketiden har medført redusert vold (eller andre problemer), mens en utvidelse av skjenketiden har ført til en økning i vold og andre problemer. Ett eksempel er fra den brasilianske byen Diadema (som er på størrelse med Bergen), hvor skjenketiden ble redusert fra døgnkontinuerlig skjenking til skjenkestopp kl 23.00. Skjenketidsreduksjonen ble fulgt av en betydelig reduksjon i voldsomfanget, og antallet drap gikk ned med cirka 44 % (30).

I Reykjavik på Island gikk politikerne den motsatte veien, fra å ha skjenkestopp kl. 02.00 i helgene fikk byens skjenkesteder i 1999 anledning til å skjenke døgnet rundt. Denne endringen ble blant annet begrunnet med at man ville få bukt med vold og skadeverk knyttet til trengsel og taxikøer ved skjenketidens slutt. Evalueringen av dette tiltaket viste at man riktignok lyktes i å redusere ansamlingen av folk ute i sentrum mellom kl. 3.00 og 5.00, men det totale omfanget av voldsskader økte betydelig. Antallet pasienter i akuttmottak med voldsskader nattestid i helgene økte med 34 % i året etter skjenketidsendringen (31).

Studier av god vitenskapelig kvalitet har altså funnet en effekt av større skjenketidsendringer, som beskrevet i eksemplene ovenfor (29). I praksis er det imidlertid ofte slik at skjenketidsendringer (i likhet med mange andre politiske endringer) er relativt små. Inntil nylig har det forskningsmessige grunnlaget for å vurdere effekten av slike mindre endringer i skjenketid vært temmelig tynt (24). I løpet av det siste året er det publisert to studier som har belyst mulige effekter av slike mindre skjenketidsendringer på voldsomfang.

Den ene studien er fra den australske byen Newcastle, hvor man innskrenket skjenketidens slutt med halvannen time, kombinert med at gjester ikke kunne komme inn på skjenkesteder de siste to timene av skjenketiden (”one-way door policy”) (32). I perioden etter disse restriksjonene gikk volden nattestid i Newcastle sentrum ned med 37 % sammenliknet med en naboby uten skjenketidsendringer. Den andre studien er fra Norge og er en analyse av skjenketidsendringer og vold i 18 norske byer på 2000-tallet (33). I alle disse byene var skjenketidsendringen, hva enten det var en utvidelse eller en innskrenkning, på to timer eller mindre, og oftest var endringen en halv til en time. Studien viste at med en times endring i skjenketiden var det en gjennomsnittlig endring i sentrumsvolden nattestid i helgene på 16%; dvs en utvidelse av skjenketiden var forbundet med en økning i volden og en innskrenking i skjenketiden var forbundet med en reduksjon i volden. Sammenhengen var tilnærmet like stor ved en utvidelse av skjenketiden som ved en innskrenkning av skjenketiden. Det ser derfor ut til at selv relativt små endringer i skjenketiden kan ha betydelig effekt på vold.

  •  Les mer om erfaringer fra andre tiltak, klikk deg inn på høyre side
 
 
Kommunetorget

2020 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 7gxe02
(Skriv inn koden over.)