Sosial kapital, Internett og sosial ulikhet i helse


Det har lenge vært kjent at det er sosiale ulikheter i helse. Altså forskjeller i helse basert på ditt utdanningsnivå, din inntekt, eller hvor du er født. I denne artikkelen ønsker jeg å vise hvordan internettbruk henger sammen med helse, og hvordan noe av denne bruken kan forklares gjennom sosiale forhold.

:Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord.

Sosial kapital er i følge Bourdieu (1986) en viktig faktor for å videreføre forskjeller i sosial status. Høyere sosial kapital er knyttet til redusert risiko for tidlig død som følge av sykdom, til mindre livvidde og fedme (Moore Daniel , Paquet , Dube , og Gauvin , 2009) og til høyere egenvurdert helse (Islam, Merlo , Kawachi , Lindström, og Gerdtham, 2006).

Kjernen i begrepet sosial kapital handler om tilgjengeligheten av ressurser som kan nås gjennom sosiale relasjoner (Fields, 2003). Disse sosiale relasjoner kan være både i form av formell deltakelse i organisasjoner og i form av mer uformelle sosiale interaksjoner. Sosial kapital kan deles inn i bindene sosiale bånd som knytter mennesker sammen innenfor ett sosiale lag eller brobyggende bånd som forbinder mennesker på tvers av samfunnsnivå og avstand (Fields, 2003). Mens den første typen sosial kapital er relatert til helse ved blant annet å gi emosjonell støtte, så er den brobyggende sosiale kapitalen viktig blant annet i forhold til tilgang til helseressurser som informasjon (Ferlander, 2007).

Sosial kapital er, som mange andre helsefremmende faktorer, høy i våre nordiske velferdsstater (Fields, 2003; Islam et al, 2006). Islam et al (2006) fant i sin litteraturgjennomgang at forholdet mellom helse og sosial kapital i de nordiske landene ikke korrelerer sterkt innenfor nabolag, noe som tyder på at lokalsamfunnene er ikke den viktigste kilden til høy sosial kapital hos oss. Noe jeg og andre har funnet i vår forskning er at Internettbruk henger sammen med bedre helse, og noe av dette kan forklares gjennom sosiale faktorer. Internett kan gi muligheter for å øke begge typer sosial kapital (Hampton og Wellman, 2001, 2003; Shiau, 2008; Wellman, Haase, m.fl., 2001).

På samme måte som at folk med høyere utdanning generelt er bedre i stand til å skaffe seg og bruke helseinformasjon til å være proaktiv i forhold til egen helse (Bodie og Dutta, 2008; Ek og Heinström, 2011), så ser vi også at folk med høyere utdanning i større grad bruker Internett som en ressurs i forhold til egen helse (Rice, 2006; Wangberg, Andreassen, m.fl., 2009; Wangberg  m.fl., 2015). Dette kan være gjennom å lese mer, fra flere ulike kilder, å oppsøke sosial støtte, eller å benytte seg av fritt sykehusvalg (Sørensen m.fl., 2013).

Forskning har vist både negative og positive potensialer av Internett når det gjelder sosial kapital. På den ene siden er det fortrengningseffekter, der folk som bruker mer tid på nettet, nødvendigvis tilbringer mindre tid på andre aktiviteter, inkludert ansikt-til-ansikt- og telefoninteraksjoner (Shklovski, Kraut, og Rainie, 2004; Wellman  m.fl., 2001). Nie og kolleger (f.eks. Nie og Hillygus, 2002) har vist dette med tidsdagbokstudier hvor de finner at jo mer tid brukt på nettet hjemme og i helger, jo mindre tid brukt ansikt-til-ansikt med familie og venner.

På den annen side kan Internett være et utmerket verktøy for å opprettholde og øke omfanget av sosiale nettverk på kortere tid og uavhengig av sted (Wellman, m.fl., 2001). Mange relasjoner dannet på nettet vil bli utvidet til "virkeligheten", og kan også holde høyere nivåer av intimitet raskere enn de som dannes off-line (Bargh og McKenna, 2004). Internett forenkler også søk etter andre som deler spesifikke interesser, og kan altså slik skape bindende sosial kapital. Men selv om visse onlinegrupper primært er viet til diskusjoner av en særlig interesse, vil de likevel også samle ulike mennesker, og dermed bidra til økende brobyggende sosial kapital på mange nivåer, det vil si som kobler brukerne til ressurser, relasjoner og informasjon utover deres nærmiljø (Ferlander og Timms, 2007). Folk kan dermed bruke Internett både for å opprettholde og styrke eksisterende sosial kapital både av bindende og brobyggende slag, samt få nye bånd både innenfor og på tvers av grupper. Fra et individuelt perspektiv, kan det sosiale nettverket online dermed utgjøre sosial kapital for helse gjennom tilgang til både helsefaglig informasjon samt gjennom deling av likemannserfaringer i forhold til helsetjenester, behandlinger og symptomer.

På et tidligere tidspunkt foreslo vi at en av måtene Internett kunne bidra til å øke sosio-økonomiske forskjeller i helse var gjennom tilgjengeliggjøring av ressurser for helseformål, som for eksempel informasjon og sosial støtte (Wangberg  m.fl., 2008). Vi har nyansert denne tanken noe mer nå etter at vi ser at mennesker med både lav og høy utdanning bruker Internett både til å innhente helseinformasjon og sosial støtte, men at det er forskjeller i hvordan de spesifikt gjør dette. Vi fant for eksempel at mens bruk av diskusjonsforum var like vanlig på tvers av utdanningsgrupper, så postet de med høyere utdanning oftere statusoppdateringer på Facebook (eller lignende sosiale nettverk) om kosthold eller trening (Wangberg  m.fl., 2015). Kanskje betyr dette siste at de med høyere utdanning bruker Internett til å vedlikeholde et større sosialt nettverk som støtter oppunder deres helseatferd. Eller kanskje handler det vel så mye om å markere sosial klassetilhørighet (Williams, 1995). Uansett kan dette være nok en illustrasjon av min generelle hypotese når det gjelder folkehelsa og Internett, alle vinner noe, men de som allerede klarer seg best får kanskje økt forspranget enda litt mer.

Referanser i artikkelen (klikk deg inn)

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 0shu17
(Skriv inn koden over.)