Sosial ulikhet i helse


Det er godt dokumentert at sosioøkonomisk posisjon målt gjennom utdanning, yrke og inntekt har sammenheng med psykisk helse. Sammenhengen mellom sosioøkonomisk posisjon og psykiske lidelser varierer med diagnose. En norsk studie viser at høyere utdanning beskytter mot angst og depresjon. Uførhet er sterkt forbundet med psykiske lidelser. Og det er derfor ikke overraskende at vi finner økende sosiale helseforskjeller blant de som innvilges uførepensjon.

Av:Bjørn Hauger, 2011

Viktige arenaer relatert til helseutjevning

Betydning for psykososial helse[2]

Skole og barnehage

Særlig opptatt av hva som skal til for å bedre muligheten for at barn og unge som har mange psykososiale belastninger trives, blir inkludert og lykkes på skolen

( kvalifiserer seg for arbeidsliv og høyere utdanning).

Utdannelse er viktig sosial påvirkningsfaktor på helse og fordeling av helseproblemer

Elever som utvikler et negativt forhold til skole og utdanning og de elevene som avslutter sin utdanning uten å fullføre videregående, er i risikosonen for å utvikle flere psykososiale helseproblemer.

Mangelfull og kort utdanning bidrar til dårligere levekår[3].

Lokalsamfunnet og deltagelse i frivillige organisasjoner

Mulighet for økt deltagelse i ulike aktiviteter i lokalsamfunnet og opparbeiding av sosial kapital bidrar til utjevning av sosiale helseforskjeller.

Positiv erfaring med organisasjonsdeltagelse i oppveksten er av betydning for organisasjonsdeltagelse i voksen alder. Det er positiv sammenheng mellom familiens økonomi og ungdoms deltagelse i idrettslag.

Arbeidslivet

Arbeid er viktig for å sikre inntekt, føle seg verdsatt i samfunnet og for opplevelsen av inkludering og medvirkning

Inntekt og arbeid er viktige sosiale påvirkningsfaktorer på helse og fordeling av helseproblemer. Det skjer en opphoping av psykiske og negativ problemer, psykososiale risikofaktorer. Lav inntekt er risikofaktor for psykiske helseplager.

 

                   Tabell over: Viktige arenaer med betydning for helseutjevning.

 

I tabellen ovenfor har jeg listet opp tre viktige arenaer som har stor betydning for helseutjevning. Det er skolen, lokalsamfunnet (deltagelse i frivillige organisasjoner) og arbeidslivet. Hvordan samspillet er mellom det enkelte mennesket og miljøet de er en del av, påvirker ikke bare hvordan helsen er her og nå, men deltagelse på disse arenaene skaper ressurser som beskytter mot helseproblemer og øker mulighetene for sosial utjevning. Hvis barn og unge som vokser opp i underpriviligerte familier i økende grad fullfører skolen, eller er med på fritidsaktiviteter i nærmiljøet der de får utviklet sine talenter og bygd sosiale nettverk, vil det også skje en utjevning av de sosiale forskjellene i Norge. Økt deltagelse i arbeidslivet for underpriviligerte grupper bidrar til økt levestandard, større nettverk og til bedre psykisk helse.

Mye tyder på at det ikke er noen få tiltak som kan bidra til å utjevne sosiale ulikhet i helse. Hver faktor har forholdsvis beskjeden betydning. Sannsynligheten for utviklingen av psykiske lidelser øker i takt med antall risikofaktorer den enkelte utsettes for. En studie fra Bergen viser at sannsynligheten for at barn utvikler atferdsforstyrrelser øker dersom barnet har lærevansker, far har lav utdanning, foreldrene er fattige og/eller bor sammen med kun en av sine biologiske foreldre (Folkehelseinstituttet 2009).

Statistisk sett lever vi lenger og er friskere jo høyere utdanning og inntekt vi har. De rikeste har litt bedre helse enn de nest rikeste, som igjen har litt bedre helse enn de tredje rikeste osv. Sosial ulikhet i helse danner mønster av en gradient gjennom hele befolkningen og er derfor et problem som angår alle.

Psykiske lidelser blant flyktninger henger ofte sammen med krig, vold, tap av familie og venner. I tillegg kommer belastninger knyttet til usikker integrering, kulturell marginalisering og mangelfulle språkkunnskaper. Også i Norge lever en høy andel av innvandrerfamiliene under fattigdomsgrensen. Flyktningebarn er ekstra sårbare fordi de er avhengige av hjelp fra voksne.

 1.2.1 Utvidet teoretisk modell for å forstå hvordan man kan endre ulikhet i helse

 ”Folkehelsepolitikken i Norge har i større grad tatt utgangspunkt i gjennomsnittlige forhold, enn i mangfoldet av befolkningens helseforhold”, heter det Stortingsmelding 16[4].

Når man nå ønsker å utvikle en folkehelsepolitikk i Vestfold for å bedre helsetilstanden til de gruppene som har en helsetilstand ”under gjennomsnittet”, vil man både ta tak i de folkehelseutfordringene som er størst og som sannsynligvis har det største forebyggingspotensialet. I det vi har skrevet ovenfor, har vi både pekt på noen viktige faktorer som fremmer og hemmer helsen, og viktige arenaer for helseutjevning.

I hvilken grad det sosiale miljøet vi er en del av bidrar til å skape psykososiale helseproblemer, er både avhengig av hvor store og krevende disse utfordringene er - og den kapasiteten den enkelte har til å møte disse utfordringene  (Hall og Lamont 2009) Den forebyggende innsatsen kan både rettes inn mot å redusere belastningene i miljøet, og ved  å sette i gang tiltak som øker den enkeltes muligheter til å mestre disse ”belastningene. Å styrke den enkeltes mestringskapasitet kan f.eks. skje gjennom opplæringstiltak som bygger ferdigheter til å løse problemer, mestre destruktive reaksjonsmønstre, eller til å skaffe seg støtte (fra venner, sosiale nettverk) o.a.

Hall og Lamont  (2009) har utviklet en teori som på en enkel måte forklarer hvordan materielle og sosiale forhold er med på å opprettholde sosial ulikhet i helse. Når man lever i fattigdom vil både summen av belastninger være større og de tilgjengelige ressursene ofte mindre (nettverk o.a). Men det som kanskje er mest spennende i Hall og Lemont sine teorier, er den vekten de legger på den betydning de kulturelle ressursene har for helse og utjevning. De inviterer oss til å utvide vår forståelse av hva kulturelle ressurser er. Det er noe mer enn tilgang på sosiale nettverk, og ”sosial kapital”.  Et eksempel på en slik utvidet forståelse av sosiale ressurs er den verdiladede måten sosiale nettverk, organisasjoner og lokalsamfunn skaper mening av det som skjer[5], eller snakker om de som har det vanskelig på. Disse meningene er sosiale ressurser for helse, skriver Hall og Lemont.  Noen organisasjoner og oppvekstmiljøer viser større evne til å inkludere mennesker med ulik livsbakgrunn, evner å vise dem større tillit, respekt. Slike miljøer både støtter opp under og styrker folk sin evne til å bruke de ressursene de har. Frivillige organisasjoner kan bidra til en mer positiv identitetstilhørighet og opplevelse av jevnbyrdiget. En slik forståelse og slike meninger utgjør viktig sosiale ressurser som bidrar til helseutjevning og resiliens..

Forskning , erfaringsbasert kunnskap og anvendt kunnskap

I arbeidet med å finne fram til utjevnende folkehelsetiltak på dette området har jeg vært opptatt av å finne fram til hvilke tiltak som gjør en forskjell, og hvilke som ikke gjør det.

Tre forhold kan være aktuelle;

-       Forskningsbasert kunnskap. Tiltaksutvikling bør i så stor grad som mulig være basert på forskning. Vi har vektlagt forskning som beskriver psykososiale miljøfaktorers betydning for helse, og hva som kan gjøres for å styrke de beskyttende faktorene og forebygge problemutvikling på viktige livsarenaer med betydning for helse (skole, arbeidsliv, nærmiljø o.a.). I hvilken grad miljøet skaper psykososiale helseproblemer avhenger del av hvor krevende utfordringene er for det enkelte mennesket og dels av den kapasiteten det enkelte mennesket har til å møte disse utfordringene. Vi har derfor lagt vekt på å presentere forskning om forebyggende og helsefremmende[6] tiltak som kan bidra til å styrke evnen å mestre påkjenninger og problemer i hverdagen (individ- og grupperettede tiltak).

-       Erfaringsbasert kunnskap. Hva er det som gjøres på dette området i Vestfold? Hva er det som allerede gjøres av godt arbeid? Den raskeste måten å få til forbedringer på er å gjøre mer av det som fungerer godt. Hvordan kan vi spre erfaringer – og bruke viktige erfaringer som er gjort på et område til å vitalisere arbeidet på et annet område?  Arbeidsgruppen som har jobbet med denne utredningen, mener at hovedutfordringene ikke er mangel på kunnskap, men evnen til å anvende kunnskap og jobbe i tråd med våre erfaringer. Vi vet f.eks. at det er mer effektivt å jobbe med tidlig forebygging framfor tiltaksutvikling når problemene har vokst seg store.  De økonomiske prioriteringene og ressursbruken i det forebyggende arbeidet gjenspeiler ikke godt nok denne innsikten.

-       Stemmene til ”dem det gjelder”[7].  En av de viktigste grepene for å skape et mer inkluderende samfunn og forebygge sosial ulikhet i helse, er å ”gi en stemme til sosialt utsatte grupper, og at deres ”stemme” skal få innflytelse på tiltaksutviklingen. Vi har derfor valgt å hente fram erfaringseksempler og skrive denne rapporten på en slik måte at noen brukerstemmer kommer fram. I arbeidsgruppen har det vært med deltagere fra brukerorganisasjoner (eldrerådet) og organisasjoner som jobber ”tett på” brukerne.

Vi vet at de fleste av risikofaktorene er sosialt skapt og blir vedlikeholdt gjennom sosiale mekanismer. Det er mange slike mekanismer som griper inn i hverandre og som kan være med på å opprettholde sosial ulikhet i helse. Et eksempel er når barn fra familier som har hatt en vanskelig oppvekst begynner på skolen, og skolen er kjent med problemene i familien. Da kan dette føre til at lærerne møter disse barna med mindre forventninger enn til andre barn. De lave forventingene vil bidra til at barna presterer dårligere. Norge er for eksempel et av de landene i Europa hvor barnas familiebakgrunn har størst betydning for prestasjonene på skolen.



[1] Folkehelseinstituttet Rapport 2009:8

[2] Basert på Helsedirektoratet 2009. Årlig rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller.

[3] . 83,7% av de innsatte under 25 år har f.eks .ikke fullført videregående opplæring.

[4] Stortingsmelding 16 (2002-2003). Folkehelsepolitikken. Resept for et sunnere Norge

[5] Tenkesett er f.eks. en sosial ressurs for helse. Barn og voksne som evner å tenke optimistisk om sin egne livsmuligheter har det bedre og presterer bedre. Tenkesett læres sosialt. Dette tar jeg opp nærmere i det neste kapitlet (Seligman 2002)

 

[7] Vi har valgt å kalle denne rapporten Det er sola som åpner porten. Tittelen har vi lånt fra en bokutgivelse fra et lavterskel kulturtiltak innen psykisk helse, Larvik kommune. 

 

 
 
Kommunetorget

2020 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 161j31
(Skriv inn koden over.)