Sosial ulikhet, barn og unges psykiske helse


Det store flertallet av barn og ungdom trives godt og har god psykiske helse. Det er også viktig å merke seg at de fleste barn og unge med symptomer på psykiske lidelser kommer fra vanlige familier. Vi vet at sårbarhet for, eller motstandsdyktighet mot psykiske lidelser er delvis genetisk betinget. Samtidig viser forskning at det miljøet vi er en del av, og hvordan samspillet er mellom menneskene i dette miljøet, er helt avgjørende for hvorvidt psykiske lidelser utvikles.  

Av:Bjørn Hauger, 2011

For barn og unge er forholdene i familien de vokser opp i, nærmiljøet, vennekretsen barnehagen og skolen av stor betydning for mulighetene for å ha det godt og utvikle en god psykisk helse. De viktigste ”institusjonene” i barnas liv har en positiv betydning for de fleste barns helse. De fleste barna trives godt i skolen og det å ta utdannelse bygger ressurser for livsmestring som igjen gjør at man får venner og får brukt sine ressurser. For noen barn er imidlertid belastningene i hverdagen for store. Belastningene skapes og opprettholdes i miljøet rundt barna.

Vi har i dag mye kunnskap om hvilke barn som er særlig utsatt for psykiske vansker. Det er blant annet:

  • Barn av foreldre av med psykiske lidelser. Depresjon hos mødre er i en særstilling som risikofaktor.
  • Barn med rusmisbruk i familien
  • Barn som opplever vold og seksuelle overgrep i familien
  • Barn og unge med innvandrerbakgrunn
  • Barn som er sosialt isolert eller mobbet. Elevundersøkelsen i 2008 viser at ca. 5 % av alle barn har vært utsatt for alvorlig eller hyppig mobbing.
  • Barn med biologisk risiko (ADHD har for eksempel en sterk arvelig komponent komponent).

Vi vet at de fleste av risikofaktorene er sosialt skapt og blir vedlikeholdt gjennom sosiale mekanismer. Det er mange slike mekanismer som griper inn i hverandre og som kan være med på å opprettholde sosial ulikhet i helse. Et eksempel er når barn fra familier som har hatt en vanskelig oppvekst begynner på skolen, og skolen er kjent med problemene i familien. Da kan dette føre til at lærerne møter disse barna med mindre forventninger enn til andre barn. De lave forventingene vil bidra til at barna presterer dårligere. Norge er for eksempel et av de landene i Europa hvor barnas familiebakgrunn har størst betydning for prestasjonene på skolen. 

Strategier

Skal man bedre befolkningens psykiske helse, kan man bruke to ulike strategier. Strategier for å skape god psykisk helse og strategier for å redusere årsakene til psykososiale problemer, Det kan høres litt merkelig ut at dette er to forskjellige strategier. Vil det ikke være slik at det å fjerne de årsakene som gjør at psykiske problemer oppstår, samtidig også innebærer at folk får en god psykisk helse? Slik er det nødvendigvis ikke. Allerede for mange år siden påviste Fredrick Herzberg at det å redusere de faktorene som skapte mistrivsel på jobben, ikke nødvendigvis bidrar til at folk blir tilfredse på jobben [1]. Å ha god psykisk helse handler ikke bare om å ha et overskudd til å møte livets utfordringer. Det handler om at den enkelte selv opplever at man lever et godt liv. Mange vil derfor stille seg selv spørsmålet: Hva vil det si å leve et godt liv?  Det kan for eksempel innebære å ha flere positive opplevelser i hverdagen enn negative; eller å leve et liv fylt med gjøremål som man opplever som meningsfulle. Og selv om det i hverdagen også innebærer å måtte takle negative ting som skjer, er det ikke disse hendelsene som dominerer livet.

Selv om man har fravær av problemer, betyr det nødvendigvis ikke at livet oppleves godt. Et liv uten problemer kan oppleves som tomt, eller kjedsomt.  Og selv om det ikke går an å lage en plan for å bli lykkelig, vet vi mye om hva det er som øker sannsynligheten for å få et liv som ”er verdt å leve”, og et liv der man føler glede ved å gå på skole eller jobb, og der man har positive forventninger til framtiden. Strategier som kan hjelpe flere til å ha det slik i store deler av livet, bør også være et viktig mål for folkehelsearbeidet. Dette gjelder ikke minst i forhold til den eldre delen av befolkningen. Det å ha et godt liv som eldre, handler om muligheten til å leve et rikt liv også når man bor på en institusjon. Et rikt liv innebærer at man har mulighet til å være aktiv og har mulighet til å påvirke sin egen livssituasjon.

Når vi er i sosiale miljøer som gjør oss gode, er det samtidig miljøer som vi ønsker å identifisere oss med, hvor vi har gode relasjoner til mange av de personene som er der. Det kan handle om å ha tilhørighet til en vennegjeng der man har gode kamerater, å være i et arbeidsmiljø der man har gode arbeidskolleger, eller å vokse opp en familie som man er glad i og som viser en kjærlighet. Fugelli og Ingstad (2009) bruker begrepene byggeplasser og riveplasser om de sosiale miljøenes betydning for helse. De viktigste byggeplassene og riveplassene er: Familien, arbeidsplassen, nærmiljøet, samfunnet, naturen og miljøet. [2]

Hvordan kan vi skape miljøer på arbeidsplassen, i nærmiljøet, på skolen og på de institusjonene som gir pleie og omsorg til eldre som er livgivende, varmt inkluderende og hvor alle opplever mulighet for personlig vekst og utvikling. Hva hadde skjedd med fraværet i skolen hvis alle elevene opplevde skolen som en byggeplass for helse og læring?



[1] (Herzberg, Mausner og Snyderman 1959).

[2] I boken Helse på norsk lytter forskerne til de tanker, følelser og meninger som holder til i folks "helsesjel", i deres egen livsverden. Blant helsens grunnstoffer er: Trivsel, likevekt, bevege seg mot egne mål, livskraft og motstandskraft.
Personlige egenskaper som fremmer helsen er: Selvstyrke, lyst sinn, tåleevne og måtehold i forventninger. Fugelli og Ingstad, 2009”Helse på Norsk 


 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: b56e56
(Skriv inn koden over.)