Innsatsområder og tiltak som kan bidra til å forebygge sosial ulikhet


I dette kapitlet skal vi redegjøre for hvilke innsatsområder og tiltak som kan bidra til å forebygge ulikhet i psykisk helse blant barn og unge. Oppsummeringen bygger på det vi har hatt tilgang på av nyere forskning, hva som er satt i gang av tiltak og eksempler på ”god praksis” i Vestfold. Listen kunne vært gjort mye lengre, men da vil vi lett gå oss vill i detaljene.

Av:Bjørn Hauger, 2011

Vi har valgt å dele inn oversikten i tre hovedområder.

  • Systemrettet innsats: Tiltak for å styrke samhandlingen rundt mer risikoutsatte barn, unge og deres familier. Tiltak som gjør at ansatte i hjelpeapparatet, barnehager og skoler bedre i stand til å gjenkjenne og reagere på tidlige faresignal. Tiltak for å styrke barns mulighet for lik utvikling uavhengig av foreldrenes økonomi, utdanning og etniske bakgrunn. Herunder styrking av den tidlige forebyggende innsatsen overfor barnefamilier.
  •  Individ- og grupperettede tiltak. Tiltak som bidrar til å bygge kompetanse og skape individuelle og sosiale ressurser for å mestre utfordringer og takle påkjenninger Miljørettede tiltak: Tiltak for å skape inkluderende kultur
  •  Tiltak for å skape støttende kulturer for helse. Oppvekstmiljøer og sosiale nettverk som inkluderer barn som er i risikosonen; som evner å vise dem tillit som og gir dem mulighet til å bruke sine ressurser. En viktig sosial miljøfaktorer for helse er den måten barn, unge og deres familier blir møtt på, omtalt på og dermed ser på seg selv på. Miljøer som er med på å forme positive meninger om homofili, barn og unge som har psykiske problemer eller er ensomme, bygger sosiale ressurser for helse. Måter å være på og møte risikoutsatte barn og unge på som skaper inkludering, motiverer for læring og deltagelse i kultur og organisasjonsliv. Herunder tiltak for å skape gode læringskulturer og forebygge frafall i skolen.

Systemrettede tiltak

Fra mange hold pekes det på betydningen av å styrke den samlede innsatsen for å bedre barns psykiske helse. Det som kjennetegner mange psykososiale problemer er at de er ”skjæringspunktsoppgaver”. Det er ikke en sektor eller en tjeneste som kan løse problemet alene. Skal man lykkes i å bryte de mønstrene som skaper rusavhengighet, mobbing, utstøting, ensomhet må man samarbeide på tvers av sektorgrensene. Barn som vokser opp i familier der en av foreldrene er rusavhengig, er i risikosonen i forhold til å få psykiske lidelser. Det gjelder også i de familiene hvor et av barna blir rusavhengig. Å mestre en slik situasjon, eller å komme ut av det, vil kreve en aktiv innsats på mange livsområder parallelt. Det kan dreie seg om å få orden på økonomi, boligsituasjon, kvalifisering til arbeid eller skole, avlastning og styrkende tiltak. Når familier med større økonomiske ressurser og gode sosiale kontakter rammes, vil de oftere har større kunnskap om hvordan de skal få hjelp. Det er derfor grunn til å tro at mangel på helhetstenkning, samarbeid og koordinering skaper ulike muligheter til å finne fram i hjelpeapparatet.

Å samle innsatsen betyr ikke bare å samle aktørene, men man må også samles rundt et felles faglig perspektiv i arbeidet. I folkehelsearbeidet er det tydelig uttalt at det er et mestrings- og inkluderingsperspektiv som bør ligge til grunn for den samlede innsatsen. Dette kommer blant annet til uttrykk i Stortingsmelding nr. 16, om folkehelsepolitikken. Her heter det at en strategi for bedret psykisk helse bør sikre omgivelser, pårørende, skolen, fritidssektoren setter barn og unges egne ressurser og mestringsevne i sentrum.

Generelle tiltak. 

Generelle tiltak kan være tiltak som dreier seg om å få til å få for eksempel økt frammøte på foreldremøter i barnehager og skoler, eller tiltak som skaper økt involvering og økt engasjement på møtene.

Vi ser for eksempel at det har stor betydning å få til et samarbeid med foreldrene og mellom foreldre hvis vi skal lykkes med å utsette ungdoms debutalder når det gjelder bruk av alkohol.

På Ramnes skole, Re kommune, har man satt i gang et utviklingstiltak i tre trinn for å styrke samarbeidet med foreldrene. Det første trinnet var å jobbe med bevisstgjøring i personalet om betydningen av et godt foreldresamarbeid. Det ble satt av flere personalmøter der alle ansatte ”forsket” på god praksis: Situasjoner der de ansatte opplevde at det ble gode møter med foreldrene, hvor det hadde vært stort foreldre-engasjement på møtene og der det hadde vært stort frammøte. Erfaringene fra disse undersøkelsene ble brukt for å spre god praksis og styrke de faktorene som bidro til et godt foreldresamarbeid.

Deretter ble FAU på skolen involvert i arbeidet. Sammen med FAU inviterte skolens ledelse alle klassekontakter og elevenes klasselærer til å utvikle ”det beste skole-hjem samarbeidet” som tenkes kan. Klassekontakter og klasselærere brukte en ettermiddag sammen for å finne ut hvordan foreldremøtene og foreldresamarbeidet burde legges opp for å få til dette. Deretter var det en utprøvingsfase. Alle klassekontaktene skulle planlegge og gjennomføre et foreldremøte sammen med elvenes klasselærere. Dette bidrar til et tettere og bedre skole-hjem samarbeid og bedre foreldremøter.

spesielle tiltak. 

Eksempel på dette kan være tiltak som retter seg mot spesielle grupper foreldre og barn. Vi vet f.eks. at foreldre til barn som har en minoritetsspråklig bakgrunn, har lavere frammøte på foreldremøter o.a. enn andre foreldre. I Sandefjord kommune er det satt i gang et eget tiltak for å gi disse foreldrene en opplæring i hvordan de skal opptre som foreldre i den norske skolen. Foreldre som ikke kjenner den norske skolekulturen må vite hva som forventes av dem. Opplæringstilbudet er gitt til foreldrene med annen kulturell bakgrunn før skolestart på barneskolen, ungdomsskolen og i den videregående skolen. Det har vært tolk til stede på alle kursene. Resultatet er at frammøtet har økt med opp til 70 %.

I Vestfold er det i gang mange ulike forebyggende tiltak rettet inn mot å styrke foreldresamarbeidet. Her skal vi kort presentere to eksempler;

1)    Høsten 2007 tok for eksempel Kirkens Bymisjon Vestfold, ved Omsorgsstasjonen for barn og unge (OBU), kontakt med barnevernet i Tønsberg og Familievernkontoret for å dele en bekymring og evt. etablere et mer målrettet tilbud. OBU sin bekymring vokste fram da de oppdaget at ca 50% av de barn og unge som vi møter i løpet av et år hadde foreldre som lå i konflikt. Dette var enten et hovedproblem eller et viktig tilleggsproblem for deres ungdommer. (I snitt er enn 100 ungdommer pr. år). Både familievernet og barnevernet delte disse bekymringene. Dette førte til at det ble starter kurs/samtalegrupper for ekspartnere. Barnevernet og OBU utarbeidet sammen en ramme for gruppene; med felles temaer, lik varighet, og lik oppstart slikt at gruppene kunne gå parallelt. Dersom begge eks-partnerne ønsket å gå på kurs, kunne de gå på hvert sitt for å unngå at det ble familieterapi eller meklingsmøte. Siden høsten 2008 har det vært gjennomført 6 samtalegrupper på OBU og like mange på Familievernkontoret, hver gruppe med en varighet på 5-6 uker (til sammen 5 kvelder a 2,5 timer.)

Individ- og grupperettede tiltak overfor barn og unge

Under denne overskriften har vi samlet tiltak som er rettet inn mot å styrke risikoutsatte barn sin mulighet til å mestre vanskeligheter, kvalifisere seg for utdannelse og arbeid og få et godt liv. Forskning viser at barn mestrer stress forbundet med belastninger dersom de har gode kognitive evner og positivt temperamentstrekk. Slike barn tiltrekker seg letter andre mennesker og som de bygger støttende og givende relasjoner til. Temperamentstrekk og familiefaktorer hos barn i førskolealder (under fem år) kan forklare nærmere 40 % av variasjonen i symptomer på angst og depresjon da barna var tolv år. Kartlegging av oppvekstmiljøet til førskolebarn kan legge grunnlaget for det Folkehelseinstituttet kaller ”ikke stigmatiserende” forebyggende tiltak mot barn i den tidligste aldersgruppen og deres familier.

I dette kapitlet har vi valgt å ha et hovedfokus på de styrkende tiltakene som kan rettes inn for barn og ungdom som har begynnende problemer. Vi har valgt å skille mellom tre hovedtyper av tiltak:

  • Tiltak som bidrar til å bygge sosial kompetanse hos barn og ungdom som har vansker med å takle problemer ”her og nå”[1]
  • Tiltak som bidrar til å styrke indremotiverte handlinger; lære barn til å bli bevisst hva det er som gjør at de har det godt og får positiv respons på seg selv, opplevelse av kontroll og tiltak som bidrar til å skape positive mestringsforventninger og et positivt selvbilde.
  • Tiltak som gjør at flere fullfører videregående skole og kvalifiserer seg for videre utdanning og arbeid. Vekt på grunnleggende ferdigheter og faglig kompetanse.

Felles for de to første tiltakene er at de er individrettede og at de har som oppgave å styrke barn og unges mestringsevne. Vi kunne kanskje ha slått sammen de første punktene. Begge handler om å utvikle ferdigheter til å mestre. Det første punktet handler om å trene barns evner til å mestre stress, kontrollere sinne, opptre konstruktivt i situasjoner der man opplever å bli såret. Tiltak som settes inn er som regel begrunnet i at barnet gjør noe som skaper problemer for dem selv eller andre. Med andre ord: Noe vi ønsker å forhindre.

Det andre punktet handler om å trene barns ferdigheter til å bli bevisst når det har det godt, og hvordan man kan trene ferdigheter for å oppnå mål som er viktige. Innenfor positiv psykologi omtales for eksempel håp som en tillært sosial ferdighet som bidrar til velfungering. Håp handler om å ha ferdigheter til å sette seg mål, og inneha en kompetanse om hvordan man skal nå målene man har satt seg. En ferdighet som håpefulle barn har lært seg, er å bryte ned større mål til mindre delmål, en annen ferdighet er hvordan man kan lage alternative ruter når problemer oppstår. Håpefulle barn har også en indre motivasjon som gir dem krefter i veien mot målet. Håpefulle barn fullfører sannsynligvis i større grad videregående skole, oppnår bedre skoleresultater og er oftere positive forbilder for andre barn.

Mange av de sosiale treningsprogrammene har vært innrettet på å trene barns ferdigheter til å mestre stress og mestre problemer som oppstår ”her og nå”. Det er nå utviklet en rekke nye forebyggende tiltak og program som har et større fokus på å utvikle indremotiverte tiltak og hjelper barn til selv å sette seg og nå viktige livsmål. Karrieretenkning og karriereplanlegging er eksempler på tiltak som er i tråd med en slik tenkning. Innenfor pedagogikken brukes begrepet selvregulert læring, innenfor forebyggende arbeid bruker man begrepet positivt forebyggende arbeid (Seligman 2002) Felles for begge fagfeltene er at man tar utgangspunkt i at alle barn har en iboende drivkraft til å ville utvikle sine ressurser, lære, og bidra positivt til sin egen og andres utvikling.

I denne rapporten velger vi derfor å fokusere mest på det individ- og grupperettede arbeidet: Tiltak som bidrar til å bygge sosial kompetanse og tiltak som bidrar til åskape positive mestringsforventninger. Selv om innsikten og erfaringene fra disse forskningsområdene relateres til arbeid med barn, har de også stor overføringsverdi og gyldighet i forhold til selvhjelpsarbeid i forhold til voksne, og i hjelpearbeid som søker å bygge mestringskompetanse hos voksne som har falt utenfor skole og arbeidsliv.

 

En tilnærmingsmåte til å forstå sosial ulikhet i helse, er læringsteori. Resonnementet er at de som har positive erfaringer med at egen virksomhet lykkes, styrkes i sine mestringsressurser. Mens de som har negative erfaringer, akkumulerer forventninger og hjelpeløshet og sårbarhet.

Rapport Utdanning og helseulikheter. Jon Ivar Elstad (2008)

 

.Tiltak for å utvikle sosial kompetanse

Det finnes en rekke program for å trene sosial kompetanse hos barn. Mange av disse programmene har en god effekt. Det viser seg at innvandrerspesifikke tiltak for å forebygge atferdsproblemer og psykiske vansker blant barn og ungdom ikke har større effekt enn mer generelle tiltak (Folkehelseinstituttet 2006). Vi har derfor ikke valgt å skille ut tiltak i forhold til utvikling av sosial kompetanse og positiv selvoppfatning blant innvandrere som særlige tiltak. Mye tyder på at mange av kommunene i Vestfold tar i bruk de sosiale kompetanseprogrammene på en systematisk måte og god måte, i tråd med anbefalingene fra nyere forskning.

Viktige suksessfaktorer for implementering av et program er blant annet at[2];

  • Det lages en tydelig og forpliktende og holdningsmessig plattform
  • Skolens evner til å holde intensitet, fokus og entusiasme oppe
  • Summen av alle tiltak gir effekt (bred involvering av mange)

 

Vi tror det er mye å lære av måten mange kommuner, skoler og barnehager har lagt opp arbeidet på og at de besitter kunnskap som kan brukes for å styrke arbeidet på andre satsingsområder. Vi har derfor valgt å trekke fram et eksempel: Arbeidet med bruk av ART (Agression Replacement Training) i Re kommune.

 

Erfaringseksempel

Arbeidet med de forebyggende programmene er forankret på ledelsesnivå på alle skolene i Re kommune, og personalet på alle skolene har blitt, eller skal bli, involvert i arbeidet. Det er utdannet en person med videreutdanning i sosial kompetanse i Re kommune. Han har ansvar for å kurse lærere på alle skoler og i alle barnehager i ART[3]. Det er vedtatt at ART og AI (Appreciative inquiry) skal være en gjennomgående strategi for det forebyggende arbeidet fra barnehage til ungdomsskole. I kommunen har man etablert en felles arena for ledere og fagfolk i skoler, barnehager, helsestasjon og PPT hvor man har regelmessige fagsamlinger der man deler erfaringer og trener på grunnleggende ferdigheter innen ART og AI. Drift av denne arenaen er forankret i rådmannsteamet i kommunen. Opplæringen og læringsarbeidet foregår parallelt på mange nivåer:

 

  • I mindre grupper på den enkelte skole og barnehage.
  • I hele klasser (klasseART).
  • På foreldremøter.
  • På skolenivå (arbeid med AI og helskoleART)
  • På alle barnehagene.
  • Interkommunalt (på tvers). Faste møter med opplæring og erfaringsdeling mellom ledere og fagfolk på tvers av sektorene; barnevern, helsestasjon, skole, barnehage, PPT.

 

I RE kommune har man klart å skape felles verdier, og en felles faglig plattform for det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge, i alle tjenestene som jobber med målgruppen. Den forebyggende innsatsen er forankret i en styrketenkning. Dette innebærer å vektlegge tiltak for å aktivisere og styrke ressursene til de barna som har problemer samtidig som man legger vekt på å utvikle et klasse- og skolemiljø som gjør at alle barna har det godt og kan utvikle sine gode sider. Man har også lagt vekt på betydningen av å jobbe langsiktig. Kommunen har vist både vilje og evne til å holde fast ved en tilnærmingsmåte over lang tid. Dette øker muligheten til å bygge kompetanse og skape sammenheng på et viktig satsingsområde over tid. Det er med andre ord lagt et godt fundament for det helhetlige arbeidet og den forebyggende innsatsen.



[1] Det er ikke mulig å skille ut de som har forbigående problemer og de som har stabile vansker.

[2] Utdanningsdirektoratet 2009:36

[3] ART er en metode for trening av sosial kompetanse som består av henholdsvis trening i sinnekontroll, sosiale ferdigheter og moralsk resonnering. Vanligvis består programmet av 30 timer; 10 timer i hver komponent (Gundersen, Finne og Olsen 2006).

 
 
Kommunetorget

2020 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: f7q307
(Skriv inn koden over.)