Beskyttende skolemiljøer


På skolen kan et utrygt klassemiljø, eller et klassemiljø preget av konflikter og utstøting sette i gang risikoprosesser for enkeltelever. Risikoatferden til enkeltelever kan komme til utrykk som ugyldig fravær eller skulking.

Av:Bjørn Hauger, 2011

Helsedirektoratet ønsker et nært samarbeid med utdanningssektoren for å kunne bidra til en inkluderende skole med gode og like læringsmuligheter, med folkehelsetiltak som er kunnskapsbaserte og med et fysisk og psykososialt miljø i skolen som fremmer deltakelse og helse for alle. Helsesektoren vil være en langsiktig og god samarbeidspartner med utdanningssektoren for bedre folkehelse og reduserte sosiale ulikheter i helse og læring.

Med andre ord: Forskningen viser at de mest effektive tidlige forebyggingstiltakene handler om å styrke beskyttelsesfaktorene hos elever i risikosonen, det handler om tiltak som for eksempel kan bidra til å skape tilhørighet og mestring i skolehverdagen. Det er med andre ord tiltak som hører inn under skolens kjerneoppgaver. Arbeid med å forebygge frafall er i seg selv også et tiltak for tidlig rusmiddelforebyggende arbeid. Det er lærerne som er nærmest elevene i hverdagen. Det er de som representerer den ”første linjen” som kan begynne å gjøre noe med problemene før de har vokst seg så store at hjelpeapparatet blir koblet inn. Samtidig trenger ledere og lærere i skolen både kunnskap om metoder og tilnærmingsmåter som gjør at de føler seg kompetente og trygge til å gripe inn tidlig.

Ugyldig skolefravær kan forstås som et symptom på at noe ”ikke er som det skal være” hos barnet, i hjemmet eller i det miljøet barnet vokser opp.  Barn med mye ugyldig fravær er i risikosone i forhold til rus, kriminalitet, psykiske og sosiale problemer. Arbeidet med å identifisere ugyldig fravær vil samtidig være et arbeid som bidrar til å identifisere barn og familier som er i risikosonen på et tidlig tidspunkt. Kunnskap om fravær vil gi kommunen mer sikker viten om antall barn med problemer, bidra til å målrette den forebyggende innsatsen på et tidlig tidspunkt og kan være et hjelpemiddel til å vurdere effekter av de forebyggende tiltakene som settes. Svakheter ved kartlegginger og oppfølginger på den enkelte skole kan føre til at problemene fanges opp for sent (Hauger 2008).

Denne kunnskapsbasisen om hva det er som skal til for å skape positive læringsmiljøer, blir for lite brukt i skolen, konkluderer Thomas Nordahl. For å sette det på spissen: Vi vet hva som fungerer, men det er vanskelig å gå fra ord til handling. ”Det er ikke lenger kunnskapsmangel som er det største problemet, men vår evne til å anvende kunnskap, vår evne til å styre og få til utvikling, implementering og endring i praksis[1]! (Tronsmo 2010).

Forebygge frafall

Et viktig forebyggende satsing som kan redusere sosial ulikhet i helse er forebygging av frafall i den videregående skolen. Skal man lykkes i å forebygge frafall i denne gruppen, er det ikke nok å styrke selvbilde og trene sosiale ferdigheter. Det må også settes i gang tiltak som øker motivasjon for læring og mestring av skolefagene hos den enkelte. Det må settes inn tiltak som gjør at de elevene som har det vanskelig, får større muligheter til gjøre seg nytte av opplæringen og bruke sine ressurser. Tilpasset opplæring blir da helt avgjørende for å få dette til. Leksehjelp er et eksempel på målrettet tiltak som kan ha en positiv effekt i forhold til denne målgruppen. Et annet eksempel er Nøtterøy kommunes los-prosjekt for å følge opp elever som har en vanskelig tid på ungdomsskolen:

Noen opplever ungdomsskolen som så vanskelig at det kan begynne å rakne. Å være ensom er en av årsakene til frafall i skoleløpet. Det er vanskelig i en aktiv ungdomstid å ikke ha venner. Da trekker man seg vekk- til og med fra den viktige skolearenaen. En los er en person, særlig egnet for å komme i relasjon til ungdom på en tydelig og omsorgsfull måte. Vedkommende må ha gode kommunikasjonsevner, kunne stå i motstand og være kreativ i sine tilnærminger.

Hva gjør en los:

Han/hun skal gi elever som får tilbud om los en gruppe å tilhøre. Han/hun må kunne drive gruppesamtale, styre og fylle den med innhold. Fokus: dele erfaringer, oppleve mestring og å skape vennskap. Å lage sosiale opplevelser er også viktig (middager, filmkvelder, etc.).

Losen må videre følge opp den enkelte med hennes eller hans utfordringer, sette eleven i kontakt med en arbeidsplass, fritidssyssel eller sørge for at det er støtte til å få gjennomført lekselesing. Det kan bety at losen kommer på hjemmebesøk for å finne årsak til skolefraværet. Losen skal være ansatt på skolen, men det er en fordel om vedkommende har tilknytning til annen tjeneste og kjenner kommunen. Å trekke veksler på annen støtte i kommunen kan være aktuelt. På Nøtterøy er det en helsesøster og en lærer som i deler av stillingen, jobber som los på hver sin ungdomsskole. Evalueringer har vist at dette har vært viktig losing for disse ungdommene. De har gjennomført ungdomsskolen i sine ordinære klasser.

Suksesskriterier: å gi ungdom tro på at de klarer, løsningsfokusering- gjennom støtte av en annen voksen med relasjonskompetanse. Å gi tro på at det er flere som har det som en selv og at det nytter!

 

LOS-prosjektet viser på en konkret måte hvordan man kan oppnå gode resultater i forhold til ungdom som sliter på skolen ved å ”gi ungdom tro på at de klarer”, jobbe helhetlig (fritid, leksehjelp) og hjelpe ungdommene til å løse de utfordringen de har ut fra sine forutsetninger. Prosjektet viser også hvor viktig det er å skape en god relasjon mellom de voksne hjelperne og ungdommen.

Sosiale ressurser for helse i nærmiljøet og frivillige organisasjoner

Å legge til rette for økt aktivitet i nærmiljøet, og økt deltagelse i organisasjons- og kulturlivet for de gruppene av barn og unge som i dag deltar lite, vil bidra til utjevning av helseforskjeller. Deltagelse i lokalsamfunnet og i frivillige organisasjoner skaper sosiale nettverk og styrker tilhørighet.  Barnetråkk-prosjektet i Vestfold er et eksempel som har bidratt til å styrke arbeidet med å legge til rette for naturlig leke- og møteplasser i nærmiljøet for barn og unge. Dette er eksempler som viser den betydningen den fysiske planleggingen og utformingen har for å skape møteplasser som kan bidra til å skape og opprettholde sosiale nettverk.

I mange kommuner er det også gjort et betydelig arbeid for å styrke opp under og støtte det frivillige arbeidet, og innbyggernes deltagelse for å skape gode oppvekstmiljøer for barn og unge.

I Larvik kommune har man gjennom mange år hatt en systematisk satsing på bruk av nærmiljøkonferanser som en metode for å styrke samhandlingen mellom kommune og innbyggere, og få til økt samarbeid mellom ulike lag og foreninger til barn og unges beste i nærmiljøene. Det har blitt gjennomført årlige konferanser med deltagelse av hundrevis av barn, ungdom, foreldre, samt representanter fra frivillige lag og foreninger, skoler og barnehager. En viktig suksessfaktor i dette arbeidet har vært kommunenes evne til å legge til rette for å utvikle møtearenaer som sikrer bred medvirkning, også fra barn og unge, i arbeidet med å utvikle gode oppvekstmiljøer. At kommunen har inntatt en rolle som tilrettelegger og stilt ressurser (kompetanse o.a.) til rådighet for å utvikle (ikke overta) det lokale arbeidet, ser ut til å ha vært en viktig suksessfaktor.

En av de mange styrkene til frivillige organisasjoner, lag og foreninger er at de har lang erfaring i hvordan de kan organisere frivillighet og mobilisere innbyggerne rundt viktige samfunnsbyggende tiltak. Et eksempel på dette er innsatsen som gjøres av Kirkens bymisjon. I Fredrikstad har for eksempel bymisjonen etablert et tiltak overfor rusavhengige som heter Karmbua. Krambua er et verksted som kan reparere og lage møbler på oppdrag fra kunder og for salg i egen butikk. Butikken er innredet som en krambu og driftes gjennom salg av gamle møbler og småvarer samt egenprodusert håndverk og håndarbeid fra verksted og arbeidsstasjoner i selve butikken. Tiltaket skal gjøre den enkelte bedre rustet og kvalifisert til å møte hverdagens mange krav, og til å bli en aktiv deltaker i eget liv og i arbeidslivet. Ansatte fra Kirkens bymisjon som driver Krambua forteller at de ”tar i mot frivillighet” – og at de har en plan for hvordan de skal lære opp de frivillige. I Fredrikstad har tiltaket åtti frivillige hjelpere. Det er mange som ønsker å bidra. De frivillige gir penger, bistår i produksjonen, henter materialer, er med på å drive kafeen. Pensjonister med behov for meningsfulle dager sitter på ”masse kompetanse”, og mange ønsker å bidra. Tilsvarende eksempler har vi også i Vestfold. 



[1] Per Tronsmo. Ledelse i utdanningssektoren. Bedre skole. Nr. 1-2010.

 
 
Kommunetorget

2020 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: vp00ad
(Skriv inn koden over.)