Tillit, en forutsetning for folkehelse


At nordmenn lenge har hatt bedre helse enn de fleste andre steder i verden skyldes ikke bare tilgang til fisk og fjellturer. Noe av det mest helsefremmende som finnes er tillit. Tillit både til at menneskene rundt deg til daglig og at staten, er til å stole på og vil hjelpe deg om det skulle trenges. Jeg vil i denne artikkelen peke på hvorfor tillit er viktig og hvordan vi kan fremme tillit i samfunnet.

:Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.

Offentlig utbygde helse- og velferdstjenester er således åpenbart viktig for befolkningens helse, men også det at det er lite forskjeller mellom folk og lavt nivå av korrupsjon er viktig for å fremme tillit. Tillit, tiltro til våre medmennesker, og til de vi har gitt mandat til å styre oss, er et viktig fundament for et velfungerende og helsefremmende samfunn.

Tillit, velfungerende samfunn og helse

Tillit kan bli sett på som en forutsetning for å delta i sosiale nettverk (Fields, 2003). Tillit er også målt på flere måter, men hovedmålet baseres på følgende spørsmål: «Generelt, vil du si at du kan stole på folk, eller kan du ikke være for forsiktig?». I Norge scorer vi høyt på tillit (Barstad og Sandvik, 2015). Vi finner igjen mange av de samme prediktorene for høy tillit som vi finner for bedre helse; det hjelper å være kvinne, ha høy inntekt og høyt inntektsnivå.

Tillit er limet i alle sosiale relasjoner. Uten tillit ingen transaksjoner og intet samfunn. Tillit letter koordinering av handling blant flere og gjør det enklere å løse problemer og konflikter. Fravær av tillit paralyserer sosialt liv. Det er vanskelig å se for seg en nær relasjon uten tillit. I følge Giddens (1990) bygger den kollektive tilliten på den individuelle. Erfaringer vi gjør oss med tillit i nære relasjoner sprer seg i stadig videre sirkler utover. Vi stoler på at arbeidskollegaene gjør sin del av et felles prosjekt og vi stoler på at våre valgte stortingsrepresentanter gjør sitt beste for fellesskapet. En fungerende velferdsstat er fundert på tillit.

 

De nordiske sosialdemokratiene har noen helsemessige fortrinn

De første skissene til velferdsstaten begynner med Otto von Bismarcks sosiale reformer i Tyskland i 1883. I Norge ble et system der alle borgere har lik rett til ytelser som utdanning, helsetjenester eller sosiale stønader finansiert av fellesskapet begynt bygget ut ikke så lenge etter, mens rettferdige politiske valg og rettssystem var på plass enda litt tidligere.

En kunne gjerne tenke seg at velferdsstaten er grunnen til at vi har hatt så høyt nivå av tillit i de nordiske landene. Bjørnskov og Bergh (2011) argumenterer at det er tvert om; velferdsstaten har kunnet vokse frem på grunn av vårt høye tillitsnivå. Et av argumentene deres er at tilliten var til stede før velferdsstaten, noe de finner støtte til fra undersøkelser som viser at norske utvandrere til USA hadde høyere tillitsnivåer enn amerikanerne, for over 150 år siden.

I Skandinavia har vi lang erfaring med pålitelige institusjoner, demokratiske prosedyrer og lav korrupsjon. Dette korrelerer med høy grad av tillit. Misbruk av tilliten, som for eksempel gjennom korrupsjon eller utnyttelse på andre vis er den viktigste trusselen mot tillit.  Transparens rundt beslutningsprosesser og gode revisjonssystemer er derfor viktige for å opprettholde tillit i samfunnet. Rettferdighet er et annet begrep som er viktig i forhold til befolkningens tillitsnivå.

Politisk og sosial tillit er relatert, men ikke det samme (Newton, 2001). Politisk tillit er i langt større grad et barometer på hvor fornøyd vi er med tingenes tilstand, og påvirkes kraftig av media. Dette kan vi for eksempel se i Finland, som før 90-tallet i likhet med de andre nordiske landene hadde høye nivåer både av tillit til andre mennesker og til de politiske systemene. Utover 90-tallet ble blant annet Sovjetunionen oppløst, det ble økonomiske nedgangstider og en finsk minister ble dømt for korrupsjon. Resultatet av dette ble at den politiske tilliten stupte. Den sosiale tilliten forble derimot urørt. Finnene fortsatte å stole på sine medmennesker, være aktive i organisasjonslivet og ha høy tillit til sitt utdanningssystem og helsevesen.

 

Tillit og deltagelse i samfunnet – gjensidig forsterkende

Folk med høyere grad av tillit jobber mer frivillig og gir mer penger til veldedige formål. Men det å jobbe for et større veldedig formål øker også tilliten. Videre finner vi på samfunnsnivå en motsatt sammenheng mellom korrupsjon og tillit som går begge veier. Slik kan en sette i gang positive spiraler. Når tillit er høy i befolkningen vil det økonomiske systemet være åpnere og mer effektivt, rettsvesenet likeså, og de transparente og pålitelige styresmaktene vil typisk bruke mye penger på å fremme utdanning og minske sosiale ulikheter, noe som igjen øker tilliten i befolkningen, og helsenivået, ytterligere.

 

Tillit til helsevesenet

I følge Luhmann (1979), så bruker vi tillit til å redusere kompleksitet. Det er enklere å stole på at de anbefalingene helsemyndighetene kommer med er riktige. Videre gjør tilliten at vi er villige til å begrense vår egen individuelle atferd til fordel for felles helsefremmende prinsipper, som for eksempel innen norsk tobakks- og alkoholpolitikk. Legitimitet er derfor et begrep som er sterkt knyttet til tillit når det gjelder folkehelsepolitikk.

I Uganda på 60- og 70- tallet var tilliten til det offentlige helsevesenet så lav at folk forlangte å eie sine egne sprøyter, og ba i noen tilfeller heller venner om å sette vaksineinjeksjoner. Dette virker kanskje fjernt fra vår hverdag, men vi har en økende grad av vaksineskepsis også i Norge. Fremveksten av styringssystemer innen helsevesenet kan også fortolkes som et resultat av synkende tillit til helsepersonell. For mye kontroll og styring kan potensielt også svekke tilliten. På samme måte er det viktig å involvere individet aktivt i forhold til helsefremmende tiltak – det uttrykker tillit både til at folk har verdifulle ressurser i forhold til å ivareta egen helse og til at det enkelte individ er en verdifull samfunnsaktør.

 

Hva kan kommunen gjøre?

Helse er ikke løsrevet fra resten av samfunnet. Det som skjer i interaksjoner om og innen helse, påvirker hvordan samfunnet som helhet fungerer. Og omvendt, så påvirker samfunnets overordnede funksjon folkehelsa. Tillit er et viktig lim både innenfor og mellom nivåene. Når vi ser økende sosiale ulikheter mellom nordmenn, også når det gjelder helse, så står også tilliten i fare. Det er derfor godt folkehelsearbeid å legge til rette for små økonomiske forskjeller, høyt utdanningsnivå, deltagelse i arbeidsliv og frivillighet. Åpenhet rundt beslutningsprosesser i kommunen og gode revisjonssystemer er også viktige for å opprettholde tillit i en kommune.

 

Referanser

Barstad, A. & Sandvik, L. (2015). Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet: En analyse av ulikhet i sosiale relasjoner med utgangspunkt i levekårsundersøkelsene. SSB Rapport 2015/15. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Bergh, A., & Bjørnskov, C. (2011). Historical trust levels predict the current size of the welfare state. Kyklos64(1), 1-19.

Fields, J. (2003). Social Capital (Key Ideas): Routledge New York.

Giddens, A. (1990). The consequences of modernity. Cambridge: Polity Press.

Huang, H., Keser, C., Leland, J. & Shachat, J. (2003). Trust, the Internet, and the digital divide. IBM Systems Journal, 42(3), 507-518.

Newton, K. (2001). Trust, Social Capital, Civil Society, and Democracy. International Political Science Review (2001), Vol 22, No. 2, 201–214

Luhmann, N. (1979). Trust and power. Chichester, UK: John Wiley.

Tones, K. & Tilford, S. (2001). Health Promotion: Effectiveness, Efficiency and Equity (3rd ed.). Cheltenham: Nelson Thornes.

 

 

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: i4c547
(Skriv inn koden over.)