Utfordringer i julebordsesongen for skjenkenæringa og «amatører på byen»


Mange private og offentlige virksomheter benytter førjulstida til å avholde julebord for sine ansatte. Det samme gjelder foreninger, idrettslag mv.

En slik årlig sosial sammenkomst har mange viktige sosiale funksjoner for arbeidsmiljøet på arbeidsplassen, idrettslaget, fagforeningen eller vennegjengen som møtes igjen for sin årvisse sammenkomst!

Av Eskild Freibu (2016), jurist 

For skjenkenæringa er julebordsesongen en stor utfordring fordi antallet gjester er stort og adferden til disse kan være annerledes enn mange av de som frekventerer utelivet resten av året.

Fordi alle ansatte inviteres til å være med på julebord, og det kanskje også oppleves som et visst sosialt press at man skal delta, kommer mange ut på byen som sjelden ellers benytter seg av tilbudene fra skjenkenæringa.

Mange av disse er ikke klar over egne begrensninger og tåleevne mht alkoholinntak, og hvor beruset de kan være bli av å starte drikkingen før de ankommer selve julebordsarrangementet.

Dette innebærer at skjenkenæringa og ordensvaktene må håndtere gjester som ikke et vant til å være på byen, med alle de utfordringene dette innebærer.

Noen stikkord her er:

  • Mange gjester på en gang
  • Ung servitør/ordensvakt må avvise gjest som i alder kunne vært deres egen forelder/besteforeldre
  • Mange sitter og drikker under et langt måltid; beruselsesnivået kommer først for dagen når gjesten senere ut på kvelden reiser seg – utfordrende å bedømme beruselsesnivået underveis for servitøren
  • Godt voksne gjester som ikke er vant til å bli avvist i inngangen grunnet eget beruselsesnivå
  • Utfordringer med gjestenes selvinnsikt mht at de er for beruset til å slippe inn – de pleier jo ikke å være «full» slik de selv ser det; etter egen oppfatning «alltid» edru og har nesten ikke drukket noe i kveld….
  • Personer i høyt betrodde stillinger kan visse liten selvinnsikt i at akkurat i kveld får de ikke slippe inn, selv om de til daglig selv er sjef;
  • Interne konflikter på arbeidsplassen blir gjenstand for høylytt krangel på kvelden til sjenanse for andre gjester
  • Andre uønskede hendelser mellom ansatte grunnet beruselsesnivået
  • Krevende å avvise en gjest i et følge fra samme arbeidsplass, da de er på byen som en enhet – «indre soladaritet» i gruppa.

 

Avvisning i døra av en av gjestene fra en arbeidsplass som ikke får delta på årets store interne sammenkomst fordi vedkommende har for høyt beruselsesnivå ved ankomst, er en krevende situasjon for skjenkestedet.

Både for den ordensvakten eller servitøren som må forklare vedkommende at det ikke blir noe julebord på vedkommende i år, som vedkommende kanskje har betalt for selv uten refusjonsrett.

Men også for den gjesten som er klar til å ta del i årets største bedriftsinterne arrangement som han kanskje delvis har betalt for selv, men som han i døra får vite at han ikke får delta på.

Dette uten refusjonsrett for egne utlagte kostnader, og den skuffelsen dette er for vedkommende selv.

Situasjoner hvor resten av følget sier at de vil forlate julebordet dersom ikke den sterkt berusede kollegaen også slipper inn, forekommer. Dette skaper et kjempedilemma for skjenkestedet selv.

Denne og flere andre utfordringer gjennomgås i artikkelen nedenfor i lys av Alkohollovgivningen:

 

Gratis velkomstdrink ikke tillatt

Alkoholloven § 8-6a forbyr all gratis utdeling av alkoholholdig drikke til skjenkestedets gjester.

Utdeling av en velkomstdrink er selvfølgelig en hyggelig måte å ta imot gjester enten det er et privat arrangement eller et julebord på et av byens utesteder.

Dersom ikke velkomstdrinken er tatt forhåndsbetalt for hos gjestene eller bedriften som betaler for arrangementet, er det forbudt for skjenkestedet selv å dele ut slike velkomstdrinker «på huset», dvs. at dette gjøres som en gratis gest til gjestene.

Slik utdeling vil iht gjeldende prikktildelingsregelverk føre til prikktildeling, og som sammen med evt andre brudd på Alkoholloven kan medføre inndragning av skjenkebevillingen.

 

Bevillingsplikt for ungsdomshus mv som arrangerer julebord

En utbredt misforståelse er at «private» lokaler som ikke regelmessig driver skjenking, kan arrangere julebord uten at det søkes om skjenkebevilling.

Alle offentlige og private lokaler hvor det skjenkes alkohol mot betaling, må søke om kommunal skjenkebevilling før de kan starte skjenkingen. Dette gjelder selv om lokalet kun brukes en gang i året til skjenking, mens det resten av året brukes til andre formål hvor alkoholskjenking ikke forekommer.

Skjenking uten nødvendig kommunal skjenkebevilling vil normalt bli politianmeldt.

 

Forbud mot alkohol som gevinst for konkurranser under julebordet

På samme måte som gratis utdeling av alkohol som velkomstdrink etc, er også alkohol som gevinst under konkurranser ol under julebordarrangementet strengt forbudt.

 

Alkohollovens avvisningsplikt

En lovpålagt men ikke alltid like enkel oppgave, er den plikten Alkoholloven pålegger skjenkestedene til å avvise gjester som allerede ved ankomst viser seg å være så beruset at det ikke er tillatt å slippe vedkommende inn i skjenkelokalet.

Dette gjelder også når gjesten har forhåndsbetalt for å delta på et arrangement; kanskje er en forestilling inkludert i prisen som gjesten må nektes adgang til. Slik avvisning gir ingen rett til refusjon av det som er betalt for billetten.

Dersom gjestens beruselsesgrad er i grenseland for hva som er tillatt, kan dette løses ved at gjesten bes ta seg et kvarters spasertur før en ny vurdering av beruselsesgraden foretas.

Høflig, respektfull og bestemt opptreden er her å anbefale.

For de klare og alvorlige tilfellene av kraftig beruselse ved ankomst, vil skjenkestedet være nødt til å avvise gjesten for resten av kvelden. Dette kan være krevende fordi gjesten kanskje bare denne ene gangen i året skal ut for å hygge seg med sine kollegaer.

At kvelden sammen med kollegaene må avsluttes utenfor skjenkestedet, kan være svært skuffende for gjesten. Selvinnsikten i en slik situasjon kan også variere.

Skjenkestedet må her bare vise til at de utfører en lovpålagt plikt, som hvis den ikke utføres kan medføre at skjenkebevillingen inndras.

 

Alkohollovens overskjenkingsforbud

Forbudet i Alkoholloven mot at gjestene skal skjenkes slik at de blir «åpenbart ruspåvirket», gjelder også i julebordsesongen.

Dette er skjenkenæringen godt kjent med, og dette håndteres normalt både profesjonelt og effektivt både i og utenfor julebordsesongen.

Overskjenking er dessuten noe som reduserer trivselen for øvrige gjester i skjenkelokalet, slik at dette verken er ønskelig for skjenkestedet selv eller gjestene.

Det som derimot er særlig krevende for skjenkebransjen, er at Alkoholloven også fastslår at skjenkestedet skal forebygge at gjester blir «åpenbart ruspåvirket».

I dette ligger det at skjenkestedets personale skal se an gjestene og ha oversikt over hva disse har konsumert tidligere på kvelden, slik at videre skjenking i et slikt tempo at overskjenking oppstår, skal unngås.

Dette er krevende når skjenkelokalet har maksimalt antall besøkende.

Lovens krav her stiller krav til at tempoet i skjenkingen ikke kommer ut av kontroll, både overfor den enkelte gjest men også i forhold til stedet generelt.

Særlig overfor gjester som har konsumert betydelige mengde alkohol rett før ankomst og som er på stigende rus, vil denne vurderingene være krevende dersom gjesten etter ankomst går rett i baren for å kjøpe mer alkohol.

Alkohol konsumert på kort tid kan det gjerne ta mer enn 15 minutter før man ser hvilket beruselsesnivå dette fører til hos gjesten. Skjenkestedet må derfor ikke forhaste seg med å gi nyankomne gjester mer alkohol.

I slike tilfeller er det å anbefale at servitøren ser an situasjonen en tid for bedre å kunne vurdere gjestens beruselsesgrad. En liten samtale med gjesten om dagligdagse tema, at gjesten bes reise seg opp og komme frem til bardisken mv kan bidra til å avklare situasjonen.

Ved tvil bør alkoholfri drikke tilbys.

Det er viktig å huske på at ingen har krav på servering av alkohol.

Det beror på en nøye vurdering fra skjenkestedets personale om videre skjenking er forsvarlig. Dette er kjernen i idealet om det «Ansvarlige Vertskapet» som både Alkoholloven og kursopplegget med samme navn har som formål. Dette gjelder særlig i julebordsesongen.

 

Alkohollovens «langingsforbud»

Alkoholloven fastslår at dersom en gjest ved et bord har blitt overskjenket, kan ingen andre ved bordet skjenkes før vedkommende gjest er vist bort.

Dette angir en lovpålagt plikt til å prioritere bortvisning av gjest som er blitt overskjenket før noe videre skjenking ved dette bordet kan finne sted.

Særlig i julebordtida er dette en viktig regel å etterleve!

Etterlevelsen av denne regelen medfører at en allerede overskjenket gjest slipper å bli påført den ulempen det er for vedkommende å få tilgang på mer alkohol som andre gjester («langing»).

Og husk at dersom en 19-åring «langes» brennevin fra en eldre gjest, utgjør dette også ulovlig «langing». Dette i forhold til at aldersgrensene for alkoholskjenking da er brutt, noe som alltid regnes som en alvorlig overtredelse av Alkohollovgivningen hvor inndragning av bevillingen kan bli konsekvensen.

 

Alkohollovens bortvisningsplikt

Gjester som har nådd den høye beruselsesgraden som Alkoholloven karakteriserer som «åpenbar ruspåvirket» skal vises ut av lokalet. Det er ikke noe «amnesti» for dette i julebordsesongen, selv om det ikke alltid er stor forståelse for dette hos vedkommende gjest som kanskje har gledet seg lenge til denne kvelden.

Slik utvisning skal av personalet prioriteres utført før videre skjenking av andre gjester. Alkoholloven er veldig tydelig på denne prioriteringen av arbeidsoppgaver for personalet.

Dette kan være krevende når kun èn person av en større gruppe havner i denne situasjonen, og må forlate selskapet lenge før vedkommende selv ønsker det. Alkoholloven tar ikke hensyn til dette.

At denne situasjonen oppstår skal som nevnt ovenfor forebygges ved at vedkommende før denne beruselsesgraden ble nådd, skulle vært nektet videre skjenking. Dermed får vedkommende bli værende sammen med sine kollegaer ved at en konsumeringspause er pålagt vedkommende av stedet.

At gjesten må bortvises pga beruselsesnivået er derfor noe Alkoholloven pålegger skjenkestedet å forebygge at skal bli en problemstilling.

Dersom en sterkt beruset gjest nekter å forlate følget sitt, skal man ikke utvise hele følget, men ringe til Politiet og be om assistanse til å fjerne gjesten dersom dette ikke lar seg løse uten maktbruk.

Selv om Politiet ikke kan komme med en gang, har da skjenkestedet gjort det som man kan gjøre innenfor lovens ramme, og skjenkekontrollen vil ikke gi anmerkning for en slik gjest dersom Politiloggen viser at skjenkestedet har bedt om hjelp til å få fjernet denne gjesten før skjenkekontrollen anmerket at en den sterkt ruspåvirkede gjesten hadde ulovlig opphold i skjenkelokalet.

 

Medbrakt alkoholholdig drikke

Medbrakt alkoholholdig drikke inn i skjenkelokalet er forbudt.

Erfaringsmessig forekommer dette hyppigere i julebordsesongen enn ellers i året.

Dersom personalet ser at alkoholholdig drikke medbringes inn i lokalet, skal denne beslaglegges, alternativt at gjesten selv medtar den medbrakte alkoholholdige drikkevaren bort fra lokalet.

Skjenkestedet har ingen plikt til å oppbevare slik drikke for gjesten mens gjesten oppholder seg i skjenkelokalet.

Videre er det også viktig at regelen om at alkohol ikke er tillatt å ta med seg ut av skjenkelokalet håndheves, da skjenkestedet i motsatt fall kan bli ansvarliggjort for «langing» av denne borttatte alkoholen utenfor skjenkelokalet til en mindreårig.

Dette med den følge at bevillingen kan bli inndratt.

 

Legitimasjonskontroll

I julebordsesongen kan det være grupper som går ut for å spise sammen, hvor noen av gjestene er mindreårige, eller de er mellom 18 – 20 år og brennevin er en del av skjenkestedets bevillingsrettigheter (20 års grense).

Alkoholloven fastslår at skjenkestedet har både rett og plikt til å foreta alderskontroll av gjestene som ber om å få servert alkohol.

Det skal svært mye til før skjenking til mindreårig kan anses unnskyldelig på grunn av at vedkommende så ut som var over 18 år eller 20 år.

Ved minste tvil om alder skal gyldig legitimasjon fremvises og kontrolleres.

Falsk legitimasjon beslaglegges og overleveres til Politiet. Personalia på brukeren av legitimasjonen opptas og overleveres Politiet.

Det er ikke plikt til legitimasjonskontroll i inngangene til skjenkestedene, foruten de som er blitt pålagt dette av lokal Politimyndighet i medhold av Serveringsloven.

Følgelig er det ikke ulovlig at mindreårige har tilhold i lokalene hvor alkohol skjenkes, men skjenkestedets kontroll med «langing» av alkohol fra eldre venner ikke forekommer, må da bli tilsvarende strengere. Det samme gjelder legitimasjonskontroll ved baren når alkohol skjenkes.

Som under året ellers er også i julebordsesongen kun offentlig utstedt legitimasjon som pass, førerkort, bankkort med bilde og oppholdsbevis fra UDI, som kan godtas som gyldig legitimasjon.

Siden det er mange gjester i lokalet i julebordstida, er det ekstra viktig at legitimasjonskontrollen er grundig slik at skjenking av mindreårige unngås.

Ved familiejulebord er det viktig at ungdommer i følge med foreldre oppfyller alderskravene dersom disse skal kunne skjenkes alkohol. Skjenkestedets plikt til alderskontroll står her over foreldremyndigheten i Lov om barn og foreldre. Det må derfor gripes inn overfor foreldre som under en middag gir sine mindreårige barn alkohol, og i ytterste konsekvens må disse utvises dersom de foresatte ikke retter seg etter skjenkestedets pålegg om å hindre «langing».

 

Skjenkestedenes omsorgsplikt

Alkoholloven fastslår at et skjenkested har en særlig omsorgsplikt for gjester som er blitt «åpenbart ruspåvirket» og som ikke kan ta vare på seg selv. Dette er særlig aktuelt i julebordsesongen hvor er sterkt beruset person som blir sendt ut av et skjenkested uten evne til å komme seg hjem selv, kan omkomme. Dersom dette i tillegg er unge personer, er man da satt i en veldig sårbar situasjon.

Slike gjester kan ikke vises ut av lokalet uten at skjenkestedets personale har forvisset seg om at vedkommende indisponerte gjest er blitt trygt plassert i en taxi, tatt hånd om av venner som ikke er overskjenket eller at vedkommende får bistand fra Politiet.

Har først skjenkestedet latt en person bli overskjenket, har stedet et ansvar for at dette ikke fører til at vedkommende hensettes i en hjelpeløs tilstand utendørs etter bortvisning fra lokalet, hvor fare for liv og helse er overhengende.

Brudd på slik omsorgsplikt kan få både bevillingsmessige konsekvenser så vel som strafferettslig etterspill. Det finnes flere eksempler på at dette har skjedd.

Dette er en viktig del av et ansvarlig vertskap i julebordsesongen!

 

Alkoholreklame for julebordarrangementer

All reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Dette gjelder også i julebordsesongen.

All markedsføring av julebordarrangementer skal skje uten avbildning av alkohol eller annen billedbruk som henspeiler på alkoholkonsumering.

Skal kundene fristes til å komme på julebord, skal dette skje ved å promotere andre sider av arrangementet enn at alkohol kan konsumeres der.

Dog er det tillatt å opplyse om stedets skjenkerettigheter så lenger avbildning, priser og typer alkohol ikke fremgår av markedsføringen. Dette gjelder også på internett i all form for elektronisk kommunikasjon.

 

Forsvarlighetskravet

For skjenkenæringen er julebordsesongen en viktig periode i forhold til årsomsetningen. En god julebordsesong medvirker til at bedriften bedre tåler noen rolige omsetningsmåneder etter jul.

Det høye antallet gjester i avgrenset og hektisk periode før jul, utgjør en ekstraordinær utfordring for skjenkenæringen. Forventingene hos gjestene foran dette årlige arrangementet kan ofte være store, og dette kan dessverre også gjelde alkoholinntaket før ankomst.

I denne forbindelse er det derfor viktig å minne om Alkoholloven § 4-7 som fastslår at enhver virksomhet har plikt til å drive sin skjenking «forsvarlig».

I dette ligger det at antallet gjester, gjennomføringen av skjenkingen, alderskontrollen og interne rutiner må være innrettet slik at brutt på Alkohollovgivningen unngås.

Alkoholloven § 4-7 fastslår at det er skjenkestedets klare ansvar å påse at skjenkingen til enhver tid er «forsvarlig». Eksempelvis kan dette medføre plikter utover det som står direkte fastslått i Alkoholloven, så som at skjenkestedet er ekstra restriktive med å la foreldre i følge med barn drikke seg beruset.

Virksomheten må tilpasse interne rutiner, bemanning, vakthold mv slik at julebordsesongen blir trivelig for både gjestene og de som skal arbeide i skjenkevirksomhetene i denne perioden.

Lykke til med arbeidet med å skape trivelige og ansvarlige julebord for deres gjester!

 

 
 
Kommunetorget

2017 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: r56s6e
(Skriv inn koden over.)