Et folkelig folkehelsearbeid i Telemark, erfaringer.


"Det er viktig at det ikke blir for mye helse, men mest folk". Dette sier Kjersti Norgård Aase, rådgiver analyse og statistikk i folkehelseteamet i Telemark Fylkeskommune. 

Intervju med Kjersti Norgård Aase (2017), rådgiver folkehelseteamet Telemark Fylkeskommune.

Hun er ansvarlig for rapporten "Folkehelsa i Telemark. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer" som ble publisert tidligere i år. I dette intervjuet får du et innblikk i hvordan fylkeskommunen har planlagt sitt folkehelsearbeid, utfordringer i arbeidet og hvordan dialogen med befolkningen i kommunene har foregått.

Befolkningssammensetning er grunnlaget

Fylkeskommunene skal være pådrivere for og samordne folkehelsearbeidet i sitt fylke, og skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. De bistår kommunene med blant annet statistikk, råd og veiledning. For å sikre et langsiktig, systematisk og treffsikkert folkehelsearbeid, skal fylkeskommunene og kommunene ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket, og positive og negative faktorer som kan påvirke denne, og iverksette tiltak for å møte disse utfordringene. I Telemark har de valgt å lage en samlet oversiktsrapport som skal danne grunnlaget for arbeidet med en regional plan for folkehelse, samtidig som den kan være til hjelp for den enkelte kommune i deres folkehelsearbeid. "Dette er et kunnskapsgrunnlag som sier noe om folkehelsa i Telemark ut fra et bredt folkehelseperspektiv. Vi har fulgt oppbyggingen av temaer sånn som de er definert i forskrift om oversikt over folkehelsen, så det sier noe om alt fra befolkningssammensetning, til oppvekst- og levekårsforhold, helsevaner og helsetilstand", sier Kjersti.

Befolkningssammensetning er selve grunnlaget, mens oppvekst- og levekårsforhold, ulike typer miljø og helserelatert atferd alle er faktorer som påvirker helsesituasjonen i form av skader og ulykker og helsetilstand.

Forankring og felles forståelse

I Telemark tok selve oversiktsarbeidet et halvt års tid fra start til ferdig politisk behandling, et intensivt arbeid også begrunnet med at dette er stoff som er ferskvare og som dermed fort kan bli utdatert. Kjersti forteller at de valgte å spare den brede involveringa til det kommende planarbeidet. "Men innholdet i oversiktsdokumentet er sjekka ut med relevante fagavdelinger her i fylkeskommunen. Noen eksterne samarbeidspartnere som NAV, Statens vegvesen og KoRus - Sør har også kommet med innspill. I tillegg har innspill kommet fra styringsgruppa for folkehelsestrategien i Telemark", forteller Kjersti videre. Styringsgruppa består av fylkesrådmann, fylkesopplæringssjef, ledelsen i NAV Telemark, assisterende fylkesmann, leder av KoRus - Sør og en representant for rådmannskollegiet i fylket. Den har ifølge Kjersti vært veldig nyttig for å få forankret arbeidet på tvers av organisasjoner og etater, og ikke minst for få en felles forståelse av hva som er de viktigste folkehelseutfordringene i Telemark.

Hva er de største utfordringene?

Folkehelselovens formål er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. I Telemark er det mange typiske levekårsutfordringer som lavt utdanningsnivå, høy arbeidsledighet, mange uføre og stor fattigdomsproblematikk. Ifølge Kjersti var det en stort arbeid å trekke ut hovedutfordringene. Det var mange å ta av. I arbeidet ble disse systematisert. Noe følgende figur viser.

 

"Det er jo både et politisk og strategisk valg. Vi utfordra styringsgruppa, ulike fagavdelinger internt og eksterne samarbeidspartnere. Og så tok politikerne valget til slutt da de vedtok denne oversiktsrapporten", fortsetter hun. De tre hovedutfordringene politikerne ble stående igjen med ble sosial ulikhet i helse, levekårsproblematikk og psykiske helseproblemer.

Dialog og veiledning av kommunene

Denne oversiktsrapporten er bare en av de oppgavene Kjersti og de andre i folkehelseteamet gjør for å bistå kommunene i fylket. De har tett dialog med kommunene, driver veiledning og jobber med kompetanseutvikling på ulike vis. Det fortløpende oversiktsarbeidet ivaretas på Telemarksbarometeret, en portal med statistikk og korte infotekster om Telemark, samlet for den enkelte kommune. "Vi vil at kommunene heller skal bruke tida si på å diskutere hva som er hovedutfordringene deres, og arbeide med tiltak for å møte disse, heller enn å bruke tid på å finne frem til og lære seg en rekke ulike statistikkbanker", sier Kjersti. Hun forteller videre at kommunene kan klippe og lime så mye de vil både fra oversiktsrapporten og Telemarksbarometeret. "De behøver ikke å finne opp kruttet, derfor prøver vi å tilrettelegge for dem. Vi har større ressurser og annen kompetanse på dette området enn kommunene. I tillegg er det vår lovpålagte oppgave å understøtte dem", fortsetter hun.   

Det har skjedd mye på folkehelseområdet på de fire årene som har gått siden Telemark lagde sin forrige folkehelsestrategi. På spørsmål om hva hun opplever som er den største endringen, kommer svaret raskt – det er bredden i arbeidet. I Telemark har de gått fra å ha fokus på de mer tradisjonelle folkehelseområdene som fysisk aktivitet og kosthold, til å fokusere på den brede samfunnsutviklingen, blant annet med vekt på å utjevne sosiale forskjeller. Og det merkes, forteller Kjersti. Når det nå gjøres politiske vedtak går flere innom spørsmålet om dette bidrar til å utjevne sosiale forskjeller eller ikke. "Mange politikere sier de har det mer i pannebrasken nå", sier hun.

De positive påvirkningsfaktorene

Kjersti er stort sett fornøyd med hvordan for eksempel Folkehelseinstituttet legger til rette med lokale data gjennom folkehelseprofiler og statistikkbanker. Hun skulle imidlertid ønske seg mer kunnskap og bedre data på de positive påvirkningsfaktorene. "Vi har mye på sykdom og helse, men alt for lite om det som handler om mestring og trivsel", sier hun.Ett område som har blitt mye bedre er barn og unge. "Gjennom Ungdata har vi nå god kunnskap om levekårsforhold i ungdomsbefolkningen vår". I Telemark valgte de å gjennomføre Ungdata i alle kommunene og på de videregående skolene våren 2015, noe som resulterte i både en egen fylkesrapport, en stor konferanse om hvordan det er å være Ung i Telemark og oppfølging ute i den enkelte kommune. En arbeidsmåte Kjersti anbefaler andre fylkeskommuner og kommuner. Målet er jo ikke bare å få kunnskap om hvordan situasjonen er. Like viktig er hvordan man bruker denne kunnskapen i etterkant. «Vi ser at mange kommuner har brukt denne kunnskapen både i oversiktsdokumenter og planstrategier».  

Veien videre

I Telemark skal de etter planen vedta ny regional plan for folkehelse i desember 2017. Planprogrammet har vært på høring, prosjekt- og arbeidsgrupper er ferdig rigga. Kjersti forteller om en systematikk i arbeidet som har blitt veldig logisk, med oversiktsrapporten som grunnlag sammen med evaluering av den forrige folkehelsestrategien. Hun forteller videre at det nye kunnskapsgrunnlaget gjør at kursen må justeres. "Vi hadde en litt snever strategi som handla mye om helsevaner. Nå har bredden i utfordringene kommet mye mer frem". Det får også følger for hvordan de jobber med den nye planen. Sist var det tematiske arbeidsgrupper, noe som gjorde at det ble lite rom for tverrgående satsinger, sier Kjersti. Og fortsetter: "Forslaget nå er at vi skal satse på arenaer, og tenke livsløpsperspektiv." Og arenaene de ser for seg er helsefremmende oppvekst, helsefremmende voksenliv og samfunnsutvikling for en aktiv alderdom. I tillegg vil de også fokusere på kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid.

"Folkehelsearbeidet handler om den brede samfunnsutviklingen og helse i alt vi gjør. Og denne oversiktsrapporten har hjulpet oss til å synliggjøre behovet for en bredere tilnærming ut fra de utfordringene vi har", avslutter Kjersti. 

Så gjenstår det å se da, hvordan den nye regionale planen vil bli!                                                      

 

:Intervju gjort av Rikke Raknes, KoRus Nord/kommunetorget.no

Eksterne ressurser
 
 
 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 0304wh
(Skriv inn koden over.)