I Miljøverndepartementets veileder «Kommuneplanprosessen – samfunnsdelen – handlingsdelen» er det gitt en grundig beskrivelse av arbeidet med og innholdet i handlingsdelen, herunder forholdet til samfunnsdelen. Denne artikkelen bygger på denne veilederen, men tar også utgangspunkt i andre kunnskapskilder som bl.a. Østfoldhelsas kartlegging av «den røde tråden» i planarbeid i østfoldkommuner og Sarpsborg kommunes plan- og folkehelsekunnskap.
Kommunen har en viktig rolle i folkehelsearbeidet gjennom:
· rollen som tjenesteyter. Mange kommunale tjenester inneholder tiltak som påvirker folkehelsen.
· rollen som samfunnsutvikler på områder som areal- og veiplanlegging, kultur- og idretts, samarbeid med «frivillig sektor», påvirknings- og informasjonsarbeid m.m.
Folkehelsearbeidet i en kommune og helsehensyn er mangeartet og oppdelt på forskjellige administrative og politiske organer. Tverrsektorielt samarbeid og helhetlige grep både på drifts- og plansiden er grunnleggende viktig for å oppnå gode resultater.
På plansiden bør både kommuneplanens samfunnsdel og handlingsdel (med økonomiplan og budsjett) ha en slik tilnærming. Det kan f.eks. bety at man har folkehelse som et satsingsområde, og at man viser hvilke elementer som inngår under folkehelsesatsingen.
Kommuneplanen skal ta utgangspunkt i planstrategien, men kommunestyret kan bestemme at gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller at planen skal videreføres uten endringer. I så fall vil planstrategien være det mest oppdaterte styringsdokumentet, og dermed også gi sterke føringer for utarbeidelsen av kommuneplanens handlingsdel/økonomiplan-budsjett. Med andre ord bør folkehelseutfordringenes vekt og omfang i planstrategien ha betydning for folkehelseprioriteringene i handlingsdelen.
Vanligvis er ambisjonsnivået i kommunedelplanene samlet for høyt i forhold til forventede ressurser i kommuneplanens handlingsdel / økonomiplan. Samtidig skal planen være ”noe å strekke seg etter”. Ved utarbeidelsen av kommuneplanens handlingsdel / økonomiplan må man ofte prioritere mellom en lang rekke aktuelle tiltak i forskjellige kommunedelplaner og tiltak som bør gjennomføres i henhold til strategiene i samfunnsdelen osv. I en «hard kommuneøkonomisk hverdag» kan man risikere at folkehelsetiltak ikke prioriteres på topp. Begrunnelser kan f.eks. være at tiltakene ikke er lovpålagte og at den positive effekten er usikker. Ny folkehelselov krever imidlertid at kommunene skal iverksette tiltak for å møte folkehelseutfordringene som er identifisert, selv om typer tiltak ikke er konkretisert.
Et sentralt spørsmål er hvordan og i hvilken grad strukturen i plansystemet ivaretar behovet for å vise ”røde tråder” fra kommuneplanens samfunnsdel til handlingsdel/økonomiplan og videre til årsrapport? Med andre ord er spørsmålet om man enkelt kan finne folkehelseavtrykk i samfunnsdelen (Visjon – satsingsområder/fokusområder – mål – strategier m.m.) igjen i handlingsdel/økonomiplan (resultatmål – tiltak osv.) og deretter i årsrapporten.
For å «tegne en rød tråd» må man vise hvordan prioriteringene og tiltakene i handlingsdelen forholder seg til samfunnsdelen. Ved å ta utgangspunkt i samfunnsdelen får man også fram hvilke mål og strategier som er lavt prioritert i handlingsdelen/økonomiplanen.
Man bør også vise «den røde tråden» til handlingsdelene i kommunedelplanene.
Hvis kommunen ikke har en ny samfunnsdel, men en ny planstrategi, bør man også tegne «den røde tråden» fra utfordringene i planstrategien til tiltakene i handlingsdelen.
Etter dette er det viktig at folkehelse blir en synlig og prioritert del både i samfunnsdelen (og evtl. planstrategien) og i handlingsdelen, og at det er «en rød tråd» mellom disse to plandokumentene.