Hvordan integrere folkehelse i alle politiske vedtak og prosesser? - erfaringer fra Moss


Moss tar folkehelseutfordringen på alvor! Er det mulig å integrere folkehelseperspektivet som et viktig element i alle politiske vedtak og prosesser? Ja, Moss har klart det! De har også lagt opp til en bred medvirkningen i arbeidet med å implementere helse i alt de gjør. Ordfører Tage Pettersen (H) forteller i denne kronikken om hvordan Moss, gjennom målrettet arbeid, har blitt en foregangskommune i hvordan folkehelse kan være et viktig element i kommuneplanleggingen.

Av: Tage Pettersen, 2012. Ordfører Moss kommune

Som ordfører i Moss kommune er jeg blitt oppfordret til å si noe om folkehelsesatsningen i Moss kommune. Jeg har fra denne valgperioden innført vurdering av folkehelsekonsekvenser i alle saker som skal behandles politisk. Dette har fått en viss oppmerksomhet. Det er få, kanskje ingen, andre kommuner som har gjort noe tilsvarende. Det stilles heller ikke krav til dette i plan- og bygningsloven eller i folkehelseloven.

Jeg mener dette på en god måte utfordrer både administrasjonen når de skiver sine saksfremlegg og politikerne når de skal ta stilling til den enkelte sak. Og sett fra mitt ståsted er det svært få politiske saker som ikke har betydning for folkehelsen. Det er enkelt sagt helse i alt vi gjør. Og etter at samhandlingsreformen nå har trådt i kraft er vi også nærmest pålagt å tenke folkehelse i alt vi gjør.

Folkehelse har vært et eget fagområde i kommunen i over seks år og har gradvis ført til en mer bevisst folkehelsetenkning på en rekke områder. Jeg vil fokusere på følgende forhold:

Partnerskap med Østfoldhelsa

Moss kommune inngikk i 2006 en partnerskapsavtale med Folkehelseprogrammet i Østfold/Østfoldhelsa. Moss kommune forpliktet seg blant annet til å synliggjøre folkehelse i egne planer på kort og lang sikt, initiere og planlegge lokale prosjekter, bidra til aktiv medvirkning, ansvar for medfinansiering i prosjekter, tiltak og aktiviteter.

Folkemøter

Ved oppstart av folkehelsearbeidet inviterte kommunen innbyggerne til en idédugnad. Møtene hadde som mål å drøfte framtidig samarbeid og på hvilken måte vi kunne mobilisere de mange gode kreftene som er i Moss. Folkemøtene la til rette for en dialog med byens befolkning i forhold til hvilke områder det var viktig å ha fokus på i et folkehelseperspektiv, og som skulle bidra til å øke livskvaliteten for innbyggerne i Moss.  Møtene fokuserte på fysisk aktivitet, psykisk helse, kosthold/ernæring, tobakk, kriminalitet, rus, trafikk, nærmiljø, forebygge ulykker og trygg oppvekst.

Over 100 personer var til stede. Dette var privatpersoner, politikere samt et stort mangfold av frivillige lag og foreninger. ”Alle var der”, som avisen skrev. Det kom inn til sammen nesten 200 innspill til de ulike temaene.

Organisering av folkehelsearbeidet

Ved oppstarten i 2006 ble det etablert en folkehelsekomité med representanter fra lag, foreninger og ildsjeler, en folkehelsekomité med politisk oppnevnte representanter og en administrativ koordineringsgruppe med tverrfaglig sammensetning.

Folkehelsekomiteen med representanter fra lag og organisasjoner ble opprettet i etterkant av folkemøtene. Det videre arbeid skulle ta utgangspunkt i de innspill som var kommet fram på folkemøtene. Totalt var det ca 35 personer som meldte sin interesse, men deltagelsen varierte og komiteen opphørte til slutt.  Det er nå etablert en folkehelsegruppe med paraplyorganisasjonene og administrasjonen i kommunen. I fellesskap arrangeres det åpne møter med aktuelle tema. Formannskapet oppnevnte i 2006 en politisk sammensatt folkehelsekomité med representanter fra de ulike fagutvalgene og formannskapet, der alle partier var representert. Folkehelsekomiteens mandat var å:

  • Vurdere planer der folkehelseområdet skal ivaretas. 
  • Initiere og eventuelt støtte enkeltsaker som kan fremme folkehelse og ivareta dette i de politiske utvalg der dette naturlig hørte hjemme. 
  • Vurdere og anbefale i sektorovergripende saker der folkehelseperspektivet bør ivaretas. 
  • Fungere som styringsgruppe i prosessen med utforming av en frivillighetspolitikk for Moss. 
  • Gjennomføre årlige temamøter for bystyret.

Folkehelsekomiteen vedtok følgende innsatsområder:

  • Levekår, tiltak som kan utjevne sosiale helseforskjeller.
  • Inkludering, med fokus på økende andel innvandrere.
  • Byutvikling i et folkehelseperspektiv. Etablering av boområder med god kvalitet, der barn og unges oppvekstvilkår og arealbruk vektlegges. Ved utvikling av boområder er det viktig å ha fokus på boliger som legger til rette for sammensetning av ulike aldersgrupper og kulturer.
  • Tidlig innsats mot barn og unge, særlig knyttet til språk- og leseferdigheter. Fokus på helsesøstertjenesten, skolehelsetjenesten og leksehjelp.
  • Samarbeid med innbyggere og lag/organisasjoner om sentrale folkehelseutfordringer, gjennom dialog og temamøter.
  • Politisk folkehelsekomité ble ikke videreført for valgperioden 2011 – 2014. Folkehelse er nå blitt godt implementert i det enkelte utvalg, formannskap og bystyre. Dette blir særlig ivaretatt gjennom vurdering av folkehelsekonsekvenser i alle saker til politisk utvalg.
  • Den administrative folkehelsegruppen er sammensatt på tvers av fagområder og har som formål å ivareta den overordnede koordineringen innen folkehelseområdet. Gruppen har særlig jobbet med forberedelser og innspill til rullering av kommuneplanen for 2010 – 2022. Det er også etablert en administrativ folkehelsegruppe blant folkehelsekoordinatorene i kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler. Gruppen har vært knyttet til arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel, område levekår og folkehelse.

Prosjekter

Folkehelse i plan

Gjennom deltakelse i prosjektet fikk kommunen bygd opp kompetanse innenfor plan- og prosessarbeid, vi fikk satt fokus på  viktige folkehelseområder og fikk  veiledning i arbeidet med forankring til kommunalt planverk. Dette var særlig viktig i forhold til arbeidet med kommuneplan.

Sosiale helseforskjeller

Moss kommune har deltatt i et forprosjekt der kommunen har sett på virkemidler som kan bidra til å redusere sosial ulikhet i helse innen tjenesteområdene:

  • Kommuneplan – helhetlig tenkning.
  • Teknisk sektor, innen miljø, samferdsel og trafikksikring.
  • Frivillig innsats, herunder sosial kapital og sosial integrering.

Østfold fylkeskommune har samlet delprosjektene fra deltakerkommunene i en felles rapport til Helsedirektoratet. Målsettingen er å utarbeide en veileder som skal bistå kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med å utjevne sosiale ulikheter i helse.

Frivillighetspolitikk for Moss

Dette arbeidet ble etablert som et prosjekt mellom frivillig sektor, kommunens administrasjon og tillitsvalgte. Frivillighetspolitikk for Moss ble vedtatt av bystyret i desember 2009 og med en handlingsdel for perioden 2010 – 2011, som skal rulleres i år.

Folkehelse og kommunal planlegging

Gjennom et tverrfaglig samarbeid internt i Moss kommune og mellom kommunene i Mosseregionen er det i samfunnsdelen vedtatt felles mål og strategier innenfor levekår og folkehelse. I forberedelsene har det vært gjennomført flere folkemøter der innbyggerne kunne komme med innspill. Dette har også skjedd gjennom formelle høringer.

Helse i plan-prosjektet har vært et verktøy i planleggingen, også sjekkliste som er utarbeidet av Østfoldhelsa. Fylkesplanen Østfold mot 2050 og et tett samarbeid med Østfoldhelsa har gitt gode innspill til lokalt planarbeid.

Kunnskap

Universell utforming

Moss kommune tok initiativ til et seminaropplegg om universell utforming for et inkluderende samfunn, med betydning for levekår og folkehelse, der kommunene i Mosseregionen ble invitert. Seminaret ble støttet av Østfold fylkeskommune og regionrådet for Mosseregionen.  

Seminaret ble gjennomført med faglig bistand fra Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås og Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap i Gøteborg. Som oppfølging deltar kommunene i Mosseregionen i pilotprosjektet Østfold universelt utformet 2025.

Befolkningsundersøkelser og statistikk

Det har vært gjennomført en rekke undersøkelser som har vært viktig for folkehelsearbeidet. Her kan nevnes:

  •  Østfoldhelsa 2004 – Befolkningsundersøkelse om helsetilstand og miljøforhold i Østfold.
  • Ungdomsundersøkelsen 2008.
  • Folkehelseundersøkelsen 2011 – en oppfølging av undersøkelsen i 2004.
  • Folkehelseprofil 2012 for Moss.

Folkehelse og forskningsmessig kompetanse

Moss kommune har et samarbeid med Universitetet for miljø og biovitenskap – UMB, ved professor i folkehelse. Universitetet har bidratt i forbindelse med seminar for politisk nivå og administrasjon. Det vil også bli knyttet til oss en masterstudent i forbindelse med etablering av frisklivssentral i Moss.

Samarbeid og tiltak

Handlingsplan for folkehelsetiltak, som er en del av Moss kommunes frivillighetspolitikk, inneholder prioriterte tiltaksområder. Denne skal nå rulleres i samarbeid med frivillig sektor. I et nært samarbeid med frivillig sektor ble det gjennomført en rekke tiltak gjennom Frivillighetsåret 2011. Her var det viktig å rette fokus mot den frivillige innsatsen i lokalsamfunnet og den verdi den har både for de som bidrar og de som deltar.

Folkehelsetiltak utøves i den kommunale tjenesteproduksjonen daglig og innenfor mange sektorer. Kommunen gir også tilskudd til lag og organisasjoner som iverksetter gode folkehelsetiltak i sitt nærmiljø. Her er det særlig fokus på lavterskelaktiviteter rettet mot barn og unge.

Hva ønsker kommunen å oppnå - refleksjoner knyttet til politisk prioritering 

Gjennom flere år har Moss kommune nå bygd opp rutiner for kartlegging, innhenting av ulik fakta og forslag og rutiner for hvordan det skal jobbes administrativt og politisk. Fra 2012 er det også på plass nytt overordnet regelverk som gjør at vi må tenke forebygging gjennomgående i en rekke sammenheng.

For meg er det naturlig å tenke folkehelse og jeg vil bort fra at dette skal være ”sektortenkning” til å bli noe vi alltid vurderer. Videre er det viktig å prioritere hvilke tiltak som skal stå først i køen når vi skal prioritere knappe økonomiske ressurser. I dette arbeidet er det viktig at vi retter fokuset mot begge ender av utfordringene; hva kan vi gjøre for å bistå de som er syke og skal rehabiliteres – og hva kan vi gjøre for å forhindre nye grupper ut i ”utenforskapet”?

Moss er kommet langt i arbeidet med å få på plass en frisklivssentral, i arbeidet med lokalmedisinsk senter, i arbeidet med oppsøkende ambulerende rehabiliteringsteam, prosjektet aktiv på dagtid og en rekke andre gode tilbud. Dette må videreføres og styrkes. I den andre enden er mitt svar tidlig innsats. Alle sier i dag at vi allerede i barnehagen kan se hvem som ”faller ut” senere i livet. Hva gjør vi med det er mitt retoriske spørsmål? Vi må sørge for at det offentlige kommer på banen med gode og relevante tiltak allerede i barnehagen og ikke minst gjennom skoleløpet. Ved å redusere andelen som dropper ut av skolen vil vi sørge for at langt flere får et verdig liv og et liv der de er i stand til å ta ansvar for seg selv. Dette er suksesskriterium nr en! Det betyr at vi må være villige til å prioritere skolen og tilrettelagt oppfølging av den enkelte og vi må jobbe videre med tiltak for å redusere dropout og bistand til de som alt har falt fra.

Skal vi nå målet om at Mosseregionen skal bli mest attraktiv ved Oslofjorden må vi ta dette arbeidet på største alvor – og det akter jeg å gjøre!

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 66k285
(Skriv inn koden over.)