Nærmiljøutvikling i Åsgårdstrand


I Åsgårdstrand kommune har velforeningen på selvstendig initiativ (i samarbeid med skolen) tatt initiativ til kulturtiltak med en ”helsefremmende og forebyggende profil”. Nedenfor skal vi gi en kort presentasjon av tiltaket.

:Bjørn Hauger

Kultur og Nærmiljøutvikling med hovedvekt på barn og ungdom i Åsgårdstrand

Åsgårdstrand Musikkteater, ÅRM, ble startet som et resultat av Kulturforum i Åsgårdstrand 2005. Første sceneframføring var i Munchparken sommeren 2006, der blant annet gamle Edvard Munch kom tilbake og kommuniserte med barn om hvordan han opplevde dagen i dag. I denne prosessen ble barn med lese og skrivevansker, ADHD, rus i familien - synlig. De ble stimulert ut fra hva de kan og hva de lykkes med og fikk en nesten eventyrlig start og utvikling i ÅRM. De fleste er fremdeles med samt at nye kommer til.

 

Vi har et ønske om å være tilbud for de som faller utenfor mye kulturaktivitet, samt at vi er et åpent tiltak for alle som vil være med. Erfaring og forskning viser at de som kan gjøre seg nytte av estetiske og kunstnerisk anlagte tilbud, øker sitt funksjonsnivå og sosiale nettverk. Det er altså summen av det tilbud vi mennesker gjør oss nytte av som gir slike resultat. Derfor har vi en bevissthet rundt det vi jobber med og ønsker å utvikle.

 

Etter 3 års erfaring, ønsker vi å utforske og dokumentere kunst og kultur som forebyggende virkemiddel med spesiell fokus på utsatte barn og ungdom. Med satsing på individ og gruppe som ressurs, unngår vi symptomfiksering. For å lykkes må vi bygge stein for stein på det vi har, og bygge bro mellom utrykksformer, flerkulturelle miljø og generasjoner.

 

I 2008 skrev og produserte vi ÅRM - Gateteater i forbindelse med Horten by som var 150 år. (se bilde på forsiden og etter dette avsnittet). ”Vi spilte fem forestillinger der vi tok publikum med fra sted til sted. De møtte historier og fabler med musikkpoetiske uttrykk, humor, dans og billedkunst med narren og fløytespiller som guide. Til jul spilte vi vårt eget: ”Kjærlighet i Adventslys” der barn fokuserte på kjærlighet ut fra deres erfaring og forventning.

Kultur og tilhørighet er viktige virkemidler for at hver enkelt skal kunne skape sin arena uten frykt. Mange av deltakerne sliter hjemme og/eller på skolen. Vi snakker om rus, vold og psykisk terror, samt traumatiske opplevelser knyttet til skilsmisse og samlivsbrudd. De fleste tunge saker bør være kjent i hjelpeapparatet., enten gjennom skole eller på annen måte[1].

 

Miljøet er lite og skammen er stor. Derfor er tilnærmingsmetoden viktig. (Se 2.0.0)

Våre aktører rekrutteres gjennom skole og kunngjøring, direkte henvendelser fra familier, barn og hjelpeapparat. Vi er nøye med å informere ut om hva som skjer, samt at vi beskytter de som trenger det.

 

”Ved å være bevisst på å søke og styrke individets kreativitet og de ulike funksjonsnivåene, bygger vi den ene sceneproduksjonen etter den andre. Vi har en del ”problem” i ballasten, men for oss er diagnoser uinteressant, bortsett fra at vi spiller teater om dem. Akkurat nå jobber vi med mobbeprosjekt blant barn og har  tilbudt visning og oppfølging på skolene for elever og foreldre. Vi har en ting felles: Vi ønsker å utvikle vår glede i bevegelse, drama, musikk og bilder, samt skape mer åpenhet for å utvikle trygg arena der alle blir ivaretatt. Vi har ingen kontingent. Alt vi gjør er egenprodusert fra A til Å. ÅRM har utviklet seg som et kultur- og helseforebyggende tilbud der tilstrømningen og interessen er stor. For å ivareta hver    enkelt og utvikle oss ut fra vår visjon og formål, søker vi midler for å løfte forprosjektet til et utviklingsprogram og bli bedre på det vi kan, bli bedre til å følge opp samarbeidet med skole, organisasjoner, foreningsliv og hjelpetjenester der det er nødvendig”.

 

1.  Hva synes du er best ved å være med i ÅRM[2]?

 

  • Å få spille teater, og synge
  • Det er gøy
  • Fellesskapet. Vi har det gøy sammen
  • Alt er best
  • Skuespill/teater
  • At barn og voksne er sammen, vi leker og har humor
  • Det som er best i ÅRM er synging og lek. Teatret er også gøy
  • Jeg synes det er best i ÅRM fordi jeg kommer i avisa og i TV
  • Det er positive barn og voksne, det er morsomme ting som vi gjør
  • Jeg har lyst til å starte i ÅRM fordi det ser gøy ut
  • Det er veldig gøy og koselig her
  • Det er dødsgøy
  • Jeg elsker vaffelkos og prat. Vi er på lik linje
  • Det er veldig, veldig, veldig gøy
  • Bare det å være sammen er fint for meg
  • Vet ikke. Det er litt ekkelt med det samme, så blir det bra
  • Det er spennende, det er også veldig flaut
  • Det er skummelt og morsomt når alle sier vi er flinke, og spennende når vi er bare sammen

 

 

 

2.4 Selvhjelpsarbeid og frivillig innsats

Lav sosial støtte og ensomhet er en betydelig risikofaktor for psykiske lidelser. Sosiale støttegrupper og selvhjelpsgrupper forebygger depresjon og angst ved styrking av mestringskompetanse (Folkehelseinstituttet 2009:8). Målet med selvhjelp er å få i gang forandringsprosesser slik at hver og en kan finne sin egen vei. En selvhjelpsgruppe er derfor ikke et sted der du tilføres kunnskap og hjelp utenfra. Det er et sted der du henter kunnskap innenfra (Stortingsmelding 16. 2002-2003, Folkehelsemeldingen).

I Vestfold drives det en del en del spredte selvhjelpstiltak i forhold til barn unge og deres familier. Dette er et viktig arbeid, men miljøene er ofte små og sårbare. Vi har derfor valgt å behandle dette punktet mer utførlig i det neste kapitlet.

2.5 Oppsummering

Nedenfor har vi laget en tabell som gir en grov oversikt over viktige strategier og tiltak.

Det vi har valgt å beskrive som den systemrettede innsatsen (punkt en i tabellen under) er allerede godt ivaretatt i Handlingsprogrammet God Oppvekst 2008 - 2018 i Vestfold. Det gjøres mye bra arbeid i Vestfold i forhold til å etablere systemer som muliggjør bedre samarbeid mellom ulike aktører (statlige og kommunale).

Strategier for å bedre folkehelsen

Ulike tiltak

Mulig effekt – forankring av ansvar

1.Systemrettede tiltak 

Skolen som arena for helseutjevning. Utdanning som kanal for sosial mobilitet.

Utdanningsinstitusjonene (barnehager og skole) sin rolle for å gi barn økt kontroll over eget liv.

Tiltak for å styrke samhandlingen rundt mer risikoutsatte barn, unge og deres familier. Tiltak som gjør at hjelpeapparatet, ansatte i barnehager og skoler blir i stand til å gjenkjenne og reagere på tidlige faresignal.

Forebygge frafall i skolen 

Finnes en rekke veldokumenterte utjevnende tiltak og målrettede forebyggende program.

For eksempel foreldreveiledning

Regional satsing for å styrke samhandling, forebygging av frafall o.a. er forankret i planen God Oppvekst. Handlingsprogram 2008 - 2018 i Vestfold. 

2.Utvikle oppvekstkulturer som er byggende for helsen.

Skolen som arena for helseutjevning. Utdanning som kanal for sosial mobilitet

Behov for å utvikle praktisk kompetanse, samle erfaringer og skape forpliktelse i arbeidet for skape inkluderende oppvekstmiljøer.

Regional plan bør særlig prioritere tiltak på fritidsarenaen, arbeid med inkluderende utviklingstiltak i nærmiljøene og innsats rettet mot frivillige lag og foreninger (idrett, kirke o.a).

 

Forskning viser at et av de mest effektive forebyggende tiltak er å skape trygge og inkluderende miljøer for risikoutsatte barn og unge.

Kunnskapsgrunnlaget for å få dette til er ”robust” Gjøres mye godt arbeid. Men mye ugjort (jfr. Forskning til Nordahl). Stort forebyggingspotensiale.

Ansvaret er pålagt virksomhetsnivå; videregående opplæring, den enkelte skole o.a.

3.Individ og grupperettede tiltak; bygge mestringsevne og utvikle buffere og skape robusthet

De utrolige årene (DUÅ) er et tiltak for forebygging og behandling av atferdsproblemer hos barn i alderen 3 – 8 år.

ART er program for å bygge sosial kompetanse og trene ferdigheter i sinnekontroll (barnehager og skoler). 

Utviklet mange ulike program med god dokumentert effekt.

Systematisk og god jobbing i mange kommuner. Oppløftende!

 

Fylkesmannen i Vestfold, KS og Vestfold fylkeskommune har sammen med statlige etater og partene i arbeidslivet utarbeidet handlingsprogrammet GOD OPPVEKST 2008-2018. Et resultat av dette er at det nå er satt i gang en rekke utviklingstiltak som vil kunne ha en positiv betydning for barn og unges psykiske helse.

Vi har robust forskning som både viser hvorfor inkluderende miljøer både er effektive forebyggende og helseutjevnende tiltak og hvordan slike miljøer kan skapes. Miljøer som bidrar til at barn opplever mestring, får bruke sine ressurser og opplever å bli verdsatt, skaper sosiale ressurser som har betydning for helse og sosial utjevning. I dette kapitlet har vi presentert flere eksempler på hvordan slike byggeplasser for helse kan skapes og opprettholdes gjennom ”styrte” prosesser. Arbeidet med utviklingen av Ungdommens Kulturmønstring er et eksempel på hvordan slike byggende miljøer kan skapes – og hva slike kan utløse av kreativitet, samfunnsvar og livsglede hos barn og unge som også har hatt det vanskelig. Erfaringene med kulturprosjektet i Åsgårdstrand peker i samme retning. Skal man lykkes i å skape slike miljøer, krever det både vilje (og et mot) til å utøve ledelse og en kompetanse om hva som skal til for å få det til.

 Mye tyder på at mye mer kan gjøres på dette området.  Det er særlig to arenaer som har betydning for helseutjevnende innsats rettet mot barn og ungdom. Det er skoler/ barnehager og lokalsamfunnet. Forskning viser at det er særlig viktig å styrke innsatsen mot frafall i den videregående skolen fordi vi nå har en utvikling som kan bidra til å skape økte sosiale helseforskjeller. Tiltak for å forebygge frafall er høyt prioritert av Vestfold fylkeskommune (videregående opplæring o.a.) og i handlingsplanen for God Oppvekst. 

[1] Framstillingen bygger på søknad sendt til norsk kulturrråd

[2] Deltakerevaluering  ÅRM – 18 mars 2010 .Evalueringen foregikk ved at alle satt rundt ett bord, de fikk ett og ett spørsmål der de skulle skrive svar på en kulørt post-it lapp og henge det opp på en flippover. Deltakerne er fra 8 til 60 år. 2 barn er nye. Barna er i stort flertall. Før vi begynte gikk vi gjennom serviceerklæringen

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 2hxt34
(Skriv inn koden over.)