Sandnes kommune - planmessig arbeid med risikoutsatte barn og unge


Sandnes kommune har arbeidet lenge med prosjekter og planer med fokus på at barn og unge i risikosonen blir oppdaget tidlig. Dette har resultert i at kommunen nå har en "stor verktøykasse" som forebygger eller hindrer at problematferd og psykiske vansker får utvikle seg til hjelp for barn og unge i risikosonen . Her presenteres kommunens erfaringer gjennom blant annet prosjektleder Sunniva Eidsheim ved ressurshelsestasjonen i Sandnes kommune.

Av Marit Vasshus

Bakgrunn
En undersøkelse blant innbyggerne i Sandnes på slutten av 1990-tallet viste at de ikke var tilfredse med kommunens evne til å samordne hjelp på tvers av ulike tjenester, tilbudet var for fragmentert. De som trenger hjelp må ha en adresse å melde inn behov, hvor behovet registreres og ansvaret for tjenestene er oversiktlig for brukeren. Politikerne bestemte i 2002 å opprette et prosjekt for å bedre dette, som ble satt i gang året etter, og avsluttet i 2005. Dette arbeidet har senere slått røtter og spredd seg i form av mange ulike tilbud for barn og foreldre. Mange offentlige hjelpere har idag  ”knyttet hendene sammen” for å mobilisere hverandre til felles innsats.

Kunnskapsbank

Barnevernspedagog Sunniva Eidsheim er leder for ressurshelsestasjonen og har i samarbeid med andre i prosjektet, laget en kunnskapsbank for å sikre at barna blir synlige for offentlige hjelpere.  - Og hvis du lurer på noe, kan du lete i ”banken”, og bli noen ideer rikere. Det gir rask avkastning å vite hvordan du skal gå frem når du lurer på: hvordan skal jeg finne ut om dette barnet er i faresonen? Da trenger du et kartleggings – verktøy, understreker Eidsheim.

Firfotingen
Firfotmodellen  er en kartleggings- og vurderingsmetode hvor man allerede i vurderingsfasen tenker kontakt med andre tjenester, når en er bekymret for et barn eller en ungdom. Barnepsykiater Ida Garløw fra Barne – og ungdomspykiatrisk klinikk Sandnes, deltok i arbeidet med å utvikle modellen, sammen med en tverrfaglig gruppe. Regionssenter for barn og unges psykiske helse støttet dette økonomisk, og arbeider for å gjøre verktøyet tilgjengelig for andre kommuner. Det selges gjennom Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning.

Foreldresamtykke

Når ansatte fra ulike tjeneseter i Sandnes kommune skal samarbeide, kreves et samtykke fra foreldrene og / eller barnet, og de har derfor utarbeidet en samtykkeerklæring. Prosjektet har også utarbeidet retningslinjer for hvordan man skal samarbeide og følge opp barn eller unge med foreldre som har psykisk og /eller fysisk sykdom og /eller rusproblemer. Retningslinjene er utarbeidet sammen med Sandnes distriktspsykiatriske senter og Mental Helse. Økt forekomst av emosjonelle vansker, atferdsforstyrrelser og kognitive vansker hos disse barna, er begrunnelsen for å sikre at disse skal nås med offentlig hjelp.

Fra gråsone til samarbeidssone
Å ha mistanke om, eller avdekke fysiske eller seksuelle overgrep mot barn eller unge, er krevende følelsesmessig. Ansatte i Sandnes har beskrevet at det har gått lang tid før berørte familier har fått tilstrekkelig hjelp og støtte. Flere forteller om erfaringer som kasteballer mellom barnevern og spesialisthelsetjenesten / konsultasjonstjenesten for seksuelle overgrepssaker ved barne- og ungdomspykiatrisk poliklinikk. Prosedyrer for fremgangsmåte skal sikre at man jobber i lag.

For å sikre samarbeid mellom barnevern og samordningsenheten i Sandnes kommune for barn og unge i alder 0 – 18 år med definerte vansker, har man også utarbeidet rutiner for å koordinere disse tjenestene.

Myke overganger
Barnehage og skole er også viktige arenaer for å hjelpe barn og unge med særlige behov. Systemet for samarbeid mellom disse er spesielt beskrevet i kunnskapsbanken. Beskrivelsene er delt inn i tre nivåer: primærforebyggende innsats, sekundærforebyggende innsats mot risikobarn og tertiær forebygging, innsats rettet mot barn med definerte vansker. Sentralt i skolens system er spesialpedagogisk team og sosialpedagogisk team.  Skolens ordning med kontaktperson for PPT og barnevern er beholdt.

De barna som er i risikosonen sikres ved at arbeidet er organisert gjennom SLTkoordiantor, som samordner lokale kriminalitetsforebyggende tiltak, og avtale ble inngått med Rogaland politidistrikt om felles innsats.

Forebyggingstemaet ved Rogaland A-senter har bidratt med opplæring i medvirkningsmetoder i oppvekstgrupper over seks måneder med ledere, lærere, helsesøstre, politi for å styrke samhandling og oppvekstmiljø

Eksterne ressurser
 
 
 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 6no010
(Skriv inn koden over.)