Erfaringer fra Trøndelag med individuelle planer og webbasert samarbeids - og koordineringsverktøy


I denne oppsummeringen basert på erfaringer fra min arbeidsplass i en kommune i Trøndelag, vil jeg vise noen erfaring med bruk av individuell plan i forhold til rusmiddelavhengige i ulike faser. Erfaringene er gjort gjennom deltagelse i en arbeidsgruppe i kommunen som hadde til hensikt å implementere individuell plan, samt gjennom samtaler med andre sosialarbeidere. En del av sosialarbeiderne jeg har snakket med, har benyttet verktøyet Unique sampro i arbeidet med individuell plan.

:av Brit Nora Walstad Høj, 2008

Unique sampro er et web basert  samarbeids og koordineringsverktøy, som dekker de lovpålagte kravene til individuell plan. Verktøyet er utviklet i samarbeid med Helse Midt Norge. Det inneholder startside, et internt meldingssystem, kalender, rettighetsstyring, lenkebibliotek etc, les mer om Sampro her  

 

Erfaringene med gjennomføring av IP avdekket en tydelig inndeling i to leire blant de ansatte; der en gruppe sosialarbeidere var nærmest udelt positiv til individuell plan etter den aktuelle hensikten, mens den andre gruppen var tilsvarende negative. En slik tydeliggjøring av positive og mindre positive forhold med iverksetting av individuell plan kan bidra til å belyse hvorfor noen gjør det bra og andre ikke ved gjennomføring av arbeidet med individuell plan i forhold til målgruppen rusmisbrukere.

 

Den positive gruppen trakk fram følgende aspekter ved bruken av individuell plan, i forhold til den aktuelle brukergruppen:

  • Den enkelte bruker blir selv ansvarliggjort i forhold til eget liv og livssituasjon.
  • Brukeren blir klar over hva han eller hun faktisk er i stand til å få til selv.
  • Både bruker og sosialarbeider får en god oversikt over hvem som er involvert, både fra hjelpeapparatets side og privat, i brukers liv.
  • Nødvendig kontaktinformasjon er samlet på et sted.
  • Ved bruk av sampro er terskelen for kontakt lavere. Dette gjelder i hovedsak unge brukere.
  • Sampro bidrar dessuten til at bruker lettere husker sine ulike avtaler, uten aktiv påminnelse.
  • Det oppleves at brukeren i større grad opplever likeverdighet med sosialarbeideren.
  • Brukeren får et klarere bilde av hva som må komme først og sist, når en jobber for å bygge et liv som rusfri.
  • Oppgavefordelingen blir enklere å få på plass.
  • Hjelpeapparatets ulike ledd blir, i større grad, ansvarliggjort. Hver ser lettere sin del av ansvaret.
  • Brukeren får hjelp til å strukturere livet sitt, oppgavene sine.

Av utfordringer knyttet til bruken av individuell plan trakk den positive gruppen fram følgende:

  • Det er nødvendig med en erfaren sosialarbeider for å lykkes godt med bruken av individuell plan, spesielt når det gjelder den gruppen en ser for seg når det handler om rusforebygging (yngre mennesker med et begynnende rusmisbruk, ofte sammenvevd med annen problematikk).
  • Det er helt nødvendig  å ha tro på verktøyet, for å lykkes med bruken av det.
  • Det kan, i uheldige tilfeller, ende som et unødvendig byråkrati i den betydningen at det er et stykke arbeid som blir gjort for så å bli lagt vekk. Man lykkes ikke med å få planen til å leve med bruker. Det understrekes at det er mindre sannsynlig at dette skjer når sampro er tatt i bruk.

Den andre, og hovedsakelig negative gruppen, trakk fram følgende synspunkter på bruk av individuell plan:

  • En av informantene siterte en kollega et annet sted i kommunen, og sluttet seg til innholdet: ”Holder dere på med dette tøyset – det blir jo bare liggende i skuffen!”
  • Det er problematisk at individuell plan ikke er et vedtak som utløser rettigheter. Svært mange tror at de har krav på det som er skissert som mål i planen.
  • Plangruppen eller ansvarsgruppen som skal lage planen sammen med bruker, er stor og skremmende for mange brukere, spesielt unge. De tør ikke fremme sin mening.
  • Tittelen og konseptet individuell plan er dårlig. Det bærer med seg for høye forventninger og et for stort apparat, samt mye bortkastet tid.
  • Individuell plan skaper en illusjon om brukermedvirkning og det er etisk betenkelig. En kan si hva en ønsker og hva slags mål en har, men til sist er det uansett rammer og skjønnsvurderinger som vil avgjøre.
  • Mange i denne brukergruppen, har en forventning om at noen skal ordne opp for dem. Individuell plan forsterker dette, om man ikke har en sterk, velutdannet og erfaren sosialarbeider som makter å sette de riktige grensene.

Gruppen med negativt syn på individuell plan generelt, og spesielt i forhold til gruppen unge rusmisbrukere, trakk fram noen positive aspekter:

  • Det kan tenkes at individuell plan letter mulighetene for å skape en fin prosess for utvikling sammen med bruker, i tilfeller der samarbeidet fungerer og sosialarbeideren har gode kunnskaper om det han/hun holder på med.
  • Det er nyttig med en oversikt over kontakter, både for bruker og hjelpeapparat. Det kan også være nyttig å ha definert mål. Men, igjen, konseptet individuell plan oppleves for ambisiøst og unødvendig byråkratisk.
  • Det er positivt å få konkretisert målet.

Oppsummert

Den store forskjellen lå mellom de positive og negative grupperingene lå i om de genuint trodde på verktøyet individuell plan, eller ikke. Det er sannsynlig at de mest positive sosialarbeiderne også var de med mest erfaring i bruken av verktøyet. Kanskje er det så enkelt som at den positive gruppen startet sin karriere i bruk av individuell plan med positiver erfaringer, og at dette så har motivert til å benytte det stadig mer og også sette seg inn i ny utvikling på området?

 

Alle nevnte at det var vesentlig at sosialarbeideren som skulle ha hånd om planprosessen var erfaren og dyktig. Alle pekte på fallgruver som overbyråkratisering og unødvendig arbeid, men vektet sannsynligheten for dette forskjellig. Alle trakk fram oversikt og struktur som noe positivt, sammen med konkretisering av mål og en bedre prosess.

 

Veien videre

Ut fra erfaringsmaterialet ovenfor, synes jeg å se at svært mye peker i retning av god opplæring.  Grundig og motiverende kursing for ansatte med ansvar for individuell plan vil sannsynligvis legge grunnlag for trygge, erfarne, og ikke minst dedikerte, medarbeidere som kan lede an i gode planprosesser. Dette vil være medarbeidere som opplever individuell plan som det verktøyet noen mener det kan være, i motsetning til det lite brukbare dokumentet andre ser det som.

 

For at god opplæring skal kunne finne sted, er det selvfølgelig sentralt at det settes av nok tid til dette. Det samme gjelder selve planarbeidet. Det må løftes og prioriteres, også etter at innledende kurs er avsluttet, for at man skal unngå et unødvendig byråkrati som nevnt ovenfor.

 

Det er liten tvil om at nettbaserte løsninger for individuell plan er framtiden, på dette feltet som på de fleste andre. Forutsatt god opplæring og tilstrekkelig prioritering, oppfatter jeg at dette i stadig større grad kan gjøre individuell plan til et levende verktøy i samarbeidet mellom bruker og hjelper.

 
 
Kommunetorget

2018 (C) Kommunetorget

» FORUM

E-post: post@kommunetorget.no

Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: yn3750
(Skriv inn koden over.)